Idrett, friluftsliv og kulturliv er viktige arenaer for samfunnsdeltakelse. Mange personer kan imidlertid ikke delta i ulike fysiske og sosiale aktiviteter på grunn av helseproblemer og manglende tilrettelegging.

Hovedpunkter

10 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at manglende tilgjengelighet hindrer dem i å delta på kulturarrangementer.

2 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne er fysisk inaktive.

Langt færre personer med nedsatt funksjonsevne deltar i organisert idrett gjennom Norges Idrettsforbund enn i befolkningen for øvrig.

Fysisk aktivitet

Fysisk inaktive

Andel som svarer at de aldri trener eller mosjonerer, i befolkningen generelt og blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlag

Er fysisk inaktiv: "Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere enn en gang i uka, en gang i uka eller mer?"

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og ble med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Nesten 1 av 5 er fysisk inaktive

Personer med nedsatt funksjonsevne er mindre fysisk aktive enn befolkningen for øvrig. Som figuren viser oppgir nesten 1 av 5 personer med nedsatt funksjonsevne at de aldri trener eller mosjonerer. Bortsett fra helsemessige utfordringer kan dette henge sammen med at tilgjengeligheten til arenaer der man kan være fysisk aktiv, ofte er for dårlig (Elnan 2010).

I henhold til lovverket skal alle bygg og anlegg rettet mot allmenn bruk også være tilgjengelige for alle. Videre er det et krav om at alle idrettsanlegg som mottar midler fra Norsk Tipping, skal oppfylle kravene til universell utforming. Les mer om universell utforming.

Gjennom NAVs hjelpemiddelsentraler kan personer med nedsatt funksjonsevne låne utstyr som legger til rette for deltakelse i fysisk aktivitet. Personer som er under 26 år kan ved varig nedsatt funksjonsevne få hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Formålet er å opprettholde og bedre barnas motoriske og kognitive funksjonsevne. Les mer om aktivitetshjelpemidler på nav.no.

Lite tilgjengelige treningssentre

En omfattende undersøkelse (Sjøholm 2007) har vist at tilgjengeligheten på treningssentre for personer med nedsatt bevegelsesevne var svært varierende. Den viktigste konklusjonen var at andre elementer enn kun aktiviteten som tilbys, som for eksempel ankomst til bygget, garderober, parkeringsmuligheter, er vel så viktige for å fremme deltakelse og aktivitet.

Deltakelse i kroppsøvingsfaget

Nyere forskning viser at barn med nedsatt funksjonsevne i for liten grad får brukt sine ressurser i kroppsøvingstimer på skolen. Dette kan påvirke deres fysiske aktivitet senere i livet og dermed bidra til en mindre aktiv tilværelse (Svendby 2013).

Vi vet samtidig fra annen forskning at inkludering i normalundervisning, herunder kroppsøving, i skolen har stor påvirkning på inkludering på andre samfunnsarenaer i voksenlivet (Finnvold 2013). Les mer i vår artikkel Barn med nedsatt funksjonsevne i skole og fritid.

Idrett

I Norge har særforbundene ansvar for å organisere idrett også for personer med nedsatt funksjonsevne. Alle som vil spille fotball, uavhengig av funksjonsevne, er medlemmer av Norges Fotballforbund, og alle som vil drive med friidrett, er medlemmer av Norges Friidrettsforbund. Dette er en organisering som er unik i verdenssammenheng.

Personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert i idretten

Idrettsforbundet oppgir å ha om lag 11 000 medlemmer med nedsatt funksjonsevne, men det er vanskelig å få sikre tall på hvor mange medlemmer som har nedsatt funksjonsevne.

Sett i forhold til den totale medlemsmassen i idrettsforbundet er dette tallet lavt. I 2012 hadde NIF i overkant av 2,1 millioner medlemskap. Imidlertid innebærer dette personer som har flere medlemskap, er trenere, styrere eller har andre verv.

I Difis innbyggerundersøkelse fremkommer det at omtrent 1 av 10 av voksne personer med nedsatt funksjonsevne er aktive medlemmer i idrettslag. Blant voksenbefolkningen ellers er det om lag 1 av 5 som er aktive medlemmer. På samme måte som blant befolkningen ellers er det også en klar kjønnsforskjell, der menn i langt større grad er aktive medlemmer enn kvinner.

Deltakelse i idrettslag

Andel voksne personer som er aktive medlemmer av idrettslag. 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel som er aktive medlemmer av idrettslag. 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel som er aktive medlemmer av idrettslag

Andel som er aktive medlemmer av idrettslag

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

 

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Innbyggerundersøkelsen får respondentene en rekke spørsmål der de for eksempel blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en skala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100.

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

1 av 10 med nedsatt funksjonsevne er medlem av et idrettslag 

Halvparten så mange med nedsatt funksjonsevne er medlem av et idrettslag sett i forhold til befolkningen ellers. Generelt er det også en kjønnsforskjell, ved at flere menn enn kvinner deltar i idrettslag. Det er ingen stor forskjell mellom personer med ulik form for funksjonsnedsettelse sin deltakelse. Det er imidlertid mange som driver med idrett uten å være organisert i et idrettslag. I Difi sin Innbyggerundersøkelse fra 2017 var det med et spørsmål om hvordan man anser mulighetene for å drive med idrett. Resultatene viser at personer med nedsatt funksjonsevne synes mulighetene er dårligere enn befolkningen ellers.

Mulighet til å drive med idrett

Syn på mulighetene til selv å drive med idrett. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difi Innbyggerundersøkelse

Syn på mulighetene til selv å drive med idrett. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difi Innbyggerundersøkelse

Syn på mulighetene til selv å drive med idrett. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Syn på mulighetene til selv å drive med idrett. Gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, 2017

Kilde: Difi Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget 

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Innbyggerundersøkelsen får respondentene en rekke spørsmål der de for eksempel blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en skala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100.

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Idretten har mange hindringer

En større andel blant de som ikke har nedsatt funksjonsevne synes mulighetene til selv å drive med idrett er gode i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til det lavere antallet aktive medlemmer av idrettslag blant personer med nedsatt funksjonsevne gir dette indikasjoner på at mange fortsatt opplever idretten som utilgjengelig. I følge Elnan (2010) har iretten mange barrierer knyttet til fysisk tilgjengelighet, transport, ledsagere og hjelpemidler.

Friluftsliv

Friluftsliv skal være for alle. Alle skal ha muligheten til naturopplevelser og helsebringende friluftsliv, selv om forutsetningene er forskjellige.

Deltakelse i friluftsaktiviteter

Andel som har deltatt i 5 eller flere friluftsaktiviteter det siste året. 2014

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som har deltatt i 5 eller flere friluftsaktiviteter det siste året.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Deltakelse måles med at man har vært med på 5 eller flere friluftsaktiviteter av totalt 11 aktiviteter siste år. Målet omfatter aktiviteter som fottur, bading, skitur, sykkeltur, fisketur, tur med motor/seilbåt osv. Har du i løpet av de siste 12 måneder vært på lengre fottur i skog og mark eller på fjellet, kortere fottur i skog og mark eller på fjellet, på bær eller sopptur, vært på jakt, vært på fisketur, vært på tur med seilbåt eller motorbåt, vært på sykkeltur i naturomgivelser, vært på ridetur på hest i naturomgivelser, vært på lengre skitur i skog og mark eller på fjellet, vært på kortere skitur i skog og mark eller på fjellet, badet i salt- eller ferskvann.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Fremdeles barrierer for et friluftsliv for alle

Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad i friluftsaktiviteter enn befolkningen for øvrig. Dette indikerer at friluftslivet fremdeles ikke er like tilgjengelig for alle, og at fysiske barrierer fremdeles spiller en stor rolle. Kvinner deltar lite i slike aktiviteter. Dette gjelder både kvinner med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt.

Miljøstatus (2016) har en indikator på målet om å kunne drive friluftsliv; antall kommuner som har rekreasjons- og friluftsområder lagt til rette for universell utforming. I Kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) for 2013 sa ca. 50 % at de har minst ett rekreasjons- eller friluftsområde som er tilrettelagt etter prinsippene om universell utforming. De resterende kommunene rapporterer at de ikke har slike områder, eller at de ikke har rapport på dette. Det er derfor et stykke igjen til målet er nådd (Miljøstatus 2016).

Tilgjengelighet i friluftsområder

En kartlegging gjort av Friluftsrådenes Landsforbund (2010) viser at under 3 % av friluftsområdene tilfredsstiller kravene for universell utforming for personer med nedsatt bevegelighet og nedsatt syn. Dette er basert på en vurdering og registrering av friluftsområder i 14 fylker. Her er det kartlagt hele friluftsområder, det vil si at områdene må ha full score på flere elementer for å få status som universelt utformet. 

I løpet av perioden 2009 til 2015 ble friluftsområder i totalt 125 kommuner i Norge kartlagt. Dette er sentrumsnære og offentlige friluftsområder som brukes mye, og hvor det er tilrettelagt fasiliteter med hensyn til universell utforming. Det er gjort registreringer i både sikrede og andre kommunale friluftsområder som brukes av allmennheten. Denne kategorien tar for seg kartlegging av tilgjengelige elementer for rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. Elementer som har blitt kartlagt i friluftsområdene er parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, grill- og bålplasser, toaletter, gapahuk og hytter, fiskeplasser og baderamper, i tillegg til turveier (Kartverket 2017).

Tilgjengelighet i friluftsområder

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for manuell rullestol, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for elektrisk rullestol, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for manuell rullestol, 2015

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for elektrisk rullestol, 2015

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad friluftsområder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 125 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema fra Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10, Norsk Standard 11005Norsk Standard 11010Norsk Standard 12184, Bygg for alle, Statens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler. Les mer i overordnet klassifisering for manuelle rullestoler og elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet 

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Friluftselementer som parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, samt grill- og bålplasser følger samme klassifiseringsskjema for rullestol. Det vil si at andel tilgjengelighet er den samme for manuell og elektrisk rullestol for disse elementene.

Dårlig tilgjengelighet for brukere av manuell rullestol

For brukere av manuell rullestol er det jevnt over lav tilgjengelighet. Blant annet er det kun 6 % av kartlagte toaletter som er tilgjengelige. Faktorer som gjør at toaletter ikke er tilgjengelige er at det ofte mangler håndlister og håndstøtter, eller at høyden på eventuelle terskler er høyere enn 2,5 cm som er maksimums høyde. En annen faktor er at snusirkelen inne på toalettene som regel er mindre enn 160 cm, som er minimumskrav (Kartverket 2015b). I datasettet kommer det også frem at det finnes svært få inngangsramper til toalettene. Dette kan ses på som et forbedringspotensial, som senere kan hindre høye terskler. 8 % av HC-parkeringsplassene er tilgjengelige. Parkeringsplassene er for små i tillegg til at det mangler skilting og markering av plassene. Likevel kan parkeringsplasser som ikke klassifiseres som tilgjengelige ofte brukes, men dette avhenger av hvordan bil rullestolbrukere benytter. De stedene hvor det forekommer manglende skilting og merking, er det ikke mye som skal til før parkeringsplassene kan klassifiseres som tilgjengelige. 

Gapahuk og hytter har en tilgjengelighetsandel på 13 %. Det er ofte for små snusirkler, for smale innganger, ujevn dekketilstand og høyere terskler enn 2,5 cm som gjør disse utilgjengelige. Når det gjelder fiskeplasser, er 9 % tilgjengelige. Oftest er bryggens plankeavstand større enn maksimumskravet på 1 cm i tillegg til at høyden på bryggens stoppekant, som regel er under 10 cm (Kartverket 2015b).

Grill- og bålplasser har størst andel tilgjengelighet for både manuell og elektrisk rullestol, på 42 %. Samtidig er en av tre sittegrupper tilgjengelige disse gruppene. Ujevnt dekke og for bratte helninger er ofte grunnen for manglende tilgjengelighet (Kartverket 2015b).

Hvert tiende toalett tilgjengelig for brukere av elektrisk rullestol

Friluftselementer som parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, samt grill- og bålplasser følger samme klassifiseringsskjema som for manuell rullestol. Derfor gjentas ikke disse igjen her.

Som for brukere av manuell rullestol, er det også her stor andel av toaletter som ikke er tilgjengelige. Her er 12 % tilgjengelige. Årsakene til dårlig tilgjengelighet er som for manuell rullestol hvor håndlister og håndstøtter mangler, snusirkelen er for liten i tillegg til at høyden på terskler overstiger 5 cm som er maksimum for elektrisk rullestol (Kartverket 2015a).

For gapahuk og hytter er tilgjengelighetsandelen på 14 %. I tillegg til påvirkende faktorer som er nevnt for manuell rullestol, forekommer det ofte at terskler er høyere enn maksimumshøyden på 5 cm. 12 % av registrerte fiskeplasser er tilgjengelige. Påvirkende faktor, i tillegg til de som er nevnt for manuell rullestol, er for liten snusirkel for brukere av elektrisk rullestol (Kartverket 2015a).

Grill-/bålplass og sittegruppe er mest tilgjengelig

Andelen tilgjengelige grill-/bålplasser er på 61 % for personer med nedsatt syn. Som diagrammet viser er 72 % av sittegruppene er tilgjengelige. Løst dekke er hovedårsaken til manglende tilgjengelighet ved grill/bålplasser og sittegrupper.

Toaletter er også i større grad tilgjengelig for mennesker med nedsatt syn enn for rullestolbrukere. Her er 45 % tilgjengelige. Over halvparten av baderampene, 56 %, er tilgjengelige. For gapahuk og hytter er tilgjengeligheten på 24 %, mens andelen tilgjengelighet for fiskeplasser er på 22 %.

Tilgjengelige turveier

Andel turveier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel turveier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Antall meter tilgjengelige turveier for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad friluftsområder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 125 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema fra Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10, Norsk Standard 11005Norsk Standard 11010,  Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler. 

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet 

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Få tilgjengelige turveier for brukere av rullestol

14 % av turveiene, omtrent 78 kilometer ut av totalt 531, er tilgjengelig for brukere av manuell rullestol. 26 %, 136 kilometer, av de kartlagte turveiene er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol. Utfordringer med tilgjengelighet er stort sett at veiene er for smale, dekketilstanden for ujevn, stigningen for bratt og at tverrfallet overstiger maksimumsgraden som er på 2,9⁰ for manuell rullestol og 4,9⁰ for elektrisk rullestol (Kartverket 2015a). Samtidig er det viktig å ta i betraktning at det er individuelle forskjeller mellom rullestolbrukere, og at veiene som ikke klassifiseres som tilgjengelige fortsatt kan brukes av flere rullestolbrukere uten ledsager. Dette gjelder spesielt i de tilfellene hvor stigning og tverrfall er høyere enn angitt i klassifikasjonsskjemaet. 

Om lag halvparten av turveier tilgjengelige for personer med nedsatt syn

For personer med nedsatt syn derimot, er 46 % (243 kilometer) av turveiene tilgjengelige. Grunnen til at veier ikke er tilgjengelige, er at det sjeldent finnes både visuell og taktil ledelinje som det foreslås i Byggteknisk forskrift (Lovdata 2010). Det kommer også frem i datasettet at det sjeldent finnes kontraster langs turveiene, eller at det mangler belysning.

Kultur

1 av 10 hindres av for dårlig tilgjengelighet til kulturtilbud

Fra levekårsundersøkelsen i 2007 (Molden et al. 2009) vet vi at omtrent 10 % av alle personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de gjerne skulle deltatt mer på konserter, musikkarrangementer og kino, men at de hindres av for dårlig tilgjengelighet.

I Innbyggerundersøkelsen (Difi 2015) fremkommer det videre at personer med nedsatt funksjonsevne i noe mindre grad enn befolkningen ellers er tilfredse med mulighetene til å gå på kino, teater eller konsert. Det er kun små forskjeller i tilfredsheten mellom personer med ulike typer nedsatt funksjonsevne.

Økonomiske barrierer

For noen kan økonomi være en hindring for å delta i kulturlivet på den måten de ønsker. Dette er særlig relevant for personer med nedsatt funksjonsevne, ettersom de i mange tilfeller vil være avhengige av bistand for å kunne delta på arrangementer og aktiviteter.

Noen kommuner bruker ledsagerbevis som virkemiddel for å sikre at personer med behov for bistand kan delta. Ordningen gir rett til å ha med ledsager gratis på kommunale arrangementer eller andre arrangementer og aktiviteter der beviset godtas. Ettersom ordningen er frivillig for kommunene, finnes det lite statistikk om i hvilket omfang den brukes.

Kilder

Elnan, I. (2010). Idrett for alle? Studie av funksjonshemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. (NTNU Rapport, 2010). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. (NOVA Rapport nr. 12, 2013). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Friluftsrådenes Landsforbund (2010). Oppsummering av kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder. (FL Rapport, 2010). Sandvika: Friluftsrådenes Landsforbund

Kartverket (2017). Rettleiing.

Kartverket (2015a). Overordnet klassifisering av tilgjengelighet (bevegelseshemmede) friluft, elektriske rullestoler.

Kartverket (2015b). Overordnet klassifisering av tilgjengelighet (bevegelseshemmede) friluft, manuelle rullestoler.

Lovdata (2010). Byggteknisk forskrift (TEK 10). 

Miljøstatus (2016). Friluftsliv

Sjöholm, M. (2007). Tillgänglighet för rörelsehindrade i Halmstad kommun. En undersökning av sju träningsanläggningar. Halmstad: Högskolan i Halmstad.

Svendby, E. B. (2013). «Jeg kan og jeg vil, men jeg passer visst ikke inn»: En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemming). (Doktoravhandling, Norges idrettshøgskole). Oslo: Norges idrettshøgskole.