Personer med nedsatt funksjonsevne har lik rett til arbeid som alle andre. For å få til et inkluderende arbeidsliv må imidlertid virkemiddelapparatet fungere og tilpasninger bli gjort i riktig omfang og til rett tid. 

Hovedpunkter

1 av 5 virksomheter har gjennomført konkrete tiltak for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne

Det tydeligste virkemiddelet rettet inn mot arbeidsgivere er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008.

150 000

Ca. 145 000 sysselsatte med nedsatt funksjonsevne har fått én eller flere tilpasninger i arbeidssituasjonen.

Rekruttering

Personer med nedsatt funksjonsevne er i langt mindre grad sysselsatt enn befolkningen for øvrig. I denne sammenhengen er virksomheters rekrutteringspraksis et viktig element. 

14 % av virksomheter har mål om å ansette flere med nedsatt funksjonsevne

En undersøkelse fra 2016 blant 1600 arbeidsgivere viser at 14 % av virksomhetene har konkrete målsettinger om å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne. Det er imidlertid store forskjeller mellom virksomheter i offentlig og privat sektor. Mens 1 av 4 offentlige virksomheter har konkrete målsettinger, gjelder dette for 1 av 10 private virksomheter. 

 

1 av 5 virksomheter gjennomfører rekrutteringstiltak

Selv om kun 14 % av virksomhetene har en målsetting om økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne, har 22 % av virksomhetene gjennomført konkrete tiltak. Dette er en økning på ca. 4 prosentpoeng fra 2013. 

Tilpasset arbeidssituasjon

For mange med nedsatt funksjonsevne vil tilrettelegging av arbeidet være avgjørende for om de kan stå i jobb. Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har flere bestemmelser om arbeidsgivers oppfølgnings- og tilretteleggingsplikt.

Flere får arbeidssituasjonen tilpasset

Andelen sysselsatte med nedsatt funksjonsevne som har fått tilpasset arbeidssituasjonen sin, har økt, noe som kan ha en sammenheng med innføringen av IA-avtalen. I 2019 er det omtrent 150 000 sysselsatte med nedsatt funksjonsevne som har fått en eller flere tilpasninger.

92 000 har fått fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen

Av ulike tilpasningsendringer var det flest som oppga å ha fått fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Imidlertid er det også relativt mange som oppgir å ha fått endret arbeidsoppgaver og/eller arbeidstid på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne.

1 av 2 med kognitive vansker har fått tilpasset arbeidssituasjonen

Personer med kognitive vansker har ofte behov for tilrettelegging. Det kom frem i en undersøkelse fra 2009 hvor 53 % av alle med kognitive vansker hadde en tilpasset arbeidssituasjon Blant dem med tidlig ervervete kognitive vansker hadde 75 % fått tilpasset arbeidssituasjonen sin. Til sammenligning hadde kun 32 % slik tilrettelegging blant øvrige yrkesaktive med nedsatt funksjonsevne i denne undersøkelsen.

Mange opplever at tilrettelagt arbeid går utover andre kollegaer

Tilrettelegging skal gjøre det mulig for arbeidstakeren å være i jobb, men det er ikke hensikten at en eventuell tilrettelegging skal medføre negative konsekvenser for kollegaer. Imidlertid oppgir over halvparten av respondentene i arbeidslivsbarometeret til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) at de er helt eller delvis enig i at tilrettelagt arbeid for enkeltpersoner medfører økt belastning for andre medarbeidere. Det har vært en jevn økning de siste fem årene i andelen som er enig i utsagnet. Dette kan indikere at tilrettelegging ikke alltid fungerer optimalt.

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

I 2012 ble Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne innført og den ble videreført under dagens regjering. Jobbstrategien prioriterer unge personer i overgangen mellom utdanning og arbeid, og retter spesielt innsatsen mot de under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger.

41 % av målgruppen er i et tiltak

Forskning har vist at arbeidspraksis i ordinær virksomhet og utdanning er blant tiltakene som har størst effekt når det gjelder å få folk på helserelaterte ytelser ut i jobb

Ifølge NAVs virksomhetsrapport utgjorde målgruppen for strategien ved utgangen av 2013 17 984 personer, hvorav 41 % befant seg i et tiltak. Arbeidspraksis i ordinær og skjermet virksomhet ble benyttet av rundt 40 % av tiltaksmottakerne, og utdanning av rundt 35 %.

Virksomheter med praksisplasser for personer med nedsatt funksjonsevne

I en undersøkelse blant norske arbeidsgivere fra 2016, svarte 42 % at de hadde hatt personer med nedsatt funksjonsevne på praksisplass eller andre former for tiltak formidlet av NAV. Det er relativt stor forskjell mellom offentlige og private virksomheter. Blant de offentlige svarte 52 % at de hadde hatt personer med nedsatt funksjonsevne på praksisplass, mens tilsvarende andel var 39 % blant private virksomheter. Et tilsvarende mønster finner vi blant virksomheter med og uten IA-avtale. 

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

IA-avtalen er et annet sentralt virkemiddel, som siden 2001 har forpliktet arbeidsgivere, tillitsvalgte og staten til å arbeide for å rekruttere og beholde flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

51 % av virksomhetene har inngått IA-avtale

Omtrent halvparten av norske virksomheter hadde i 2016 inngått IA-avtale. Dette var en liten nedgang fra 2013, da 55 % oppga å ha inngått IA-avtale. Det er imidlertid store forskjeller mellom offentlig og privat sektor. 93 % av offentlige virksomheter har inngått IA-avtale, mens tilsvarende andel er 35 % blant private. 

Arbeidsgivere i IA-bedrifter har mer positive holdninger

Arbeidsgivere i virksomheter som har inngått IA-avtale, vektlegger i større grad viktigheten av å ha ansatte med nedsatt funksjonsevne. Flere i disse virksomhetene er enig i at skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre at virksomheten går glipp av verdifull kompetanse.

Videre er det en klart større andel av arbeidsgivere i virksomheter med IA-avtale som er enig i at alle virksomheter bør tilstrebe å ansette kvalifiserte personer med nedsatt funksjonsevne

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Det tydeligste virkemiddelet rettet inn mot arbeidsgivere er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008. Loven gjør det ikke bare forbudt å diskriminere personer i arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne, men inneholder også en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Dette forplikter offentlige virksomheter, samt store og mellomstore private virksomheter til aktivt å bygge ned funksjonshemmende barrierer på sin arbeidsplass.

Les mer om relevant lovverk.

Under halvparten kjenner til aktivitets- og redegjørelsesplikten

En undersøkelse fra 2016 blant norske arbeidsgivere i offentlig og privat sektor viser at 45 % kjenner til aktivitets- og redegjørelsesplikten på området nedsatt funksjonsevne. Denne andelen har økt med nesten 10 prosentpoeng siden en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2013. 

Det er større kjennskap til aktivitets- og redegjørelsesplikten blant virksomheter som har ansatte med nedsatt funksjonsevne. Tilsvarende finner vi større kjennskap til plikten i offentlige virksomheter, samt virksomheter som har inngått IA-avtale. Virksomhetens størrelse påvirker også kjennskapen. 

Kilder

Røed, K., & Markussen, S. (2014). The Impacts of Vocational Rehabilitation. (IZA Discussion Paper, nr. 7892, 2014). Tyskland: IZA

Svalund, J., & Hansen, I. L. S. (2013). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oslo: Fafo.

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2009). Levekår blant personer med kognitive vansker. Analyse basert på levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007. (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.