Nesten 30 % av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er i arbeid, ønsker en jobb. Det kan være flere årsaker og barrierer som gjør deltakelse vanskelig.

Hovedpunkter

1 av 4 arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli diskriminert.

Arbeidsgivere har generelt gode holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, men handlingene uteblir.

1 av 10 sysselsatte med nedsatt funksjonsevne har vansker med transport til jobb.

Diskriminering

Gjentatte undersøkelser viser at det store flertallet av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne er fornøyde med jobben sin, har fått tilstrekkelige tilpasninger og føler ikke behov for mer tilrettelegging.

Likevel finnes det et mindretall med sterkt nedsatt funksjonsevne eller sykdom som opplever problemer på arbeidsmarkedet: De jobber oftere deltid, har et stort udekket behov for tilrettelegging og er som regel i mindre grad sysselsatt (Bjerkan & Veenstra 2008).

1 av 4 arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli diskriminert

Ca. 10 % av alle med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet på et eller annet tidspunkt. Personer med nedsatt funksjonsevne er imidlertid spesielt utsatt for diskriminering i en rekrutteringsprosess. Det kommer tydelig frem når man spør de som er arbeidssøkere. En fjerdedel av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha blitt diskriminert i arbeidslivet (Molden et al. 2009: 40–41).

Forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne

Forekommer det forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne/kronisk sykdom på arbeidsplassen?

Kilde: YS Arbeidslivsbarometer

Forekommer det forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne/kronisk sykdom på arbeidsplassen?

Kilde: YS Arbeidslivsbarometer

Datagrunnlag

Spørsmålet er hentet fra Arbeidslivsbarometeret til YS. Spørsmålsteksten er: Forekommer forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne / kronisk sykdom

Om undersøkelsen

Arbeidsforskningsinstituttet, i samarbeid med YS, gjennomfører årlig Arbeidslivsbarometeret for å kartlegge den yrkesaktive befolkningens oppfatninger om arbeidsmarkedet og egen arbeidssituasjon. Målgruppen for undersøkelsen er den yrkesaktive befolkningen i Norge.

Spørsmålet var inkludert i undersøkelsen for 2010. Undersøkelsen ble gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel, GallupPanelet, og ble gjennomført ved hjelp av et webskjema.

Det er gjennomført 2 675 intervjuer blant medlemmer i GallupPanelet som er registrert som yrkesaktive. For å sikre at undersøkelsen bare ble besvart av personer i målgruppa, ble målgruppa spesifisert i følgebrevet, i tillegg til at det innledningsvis i skjemaet ble stilt et kontrollspørsmål knyttet til kilde til livsopphold, slik at personer utenfor målgruppa ble ”silt ut”.

Bruttoutvalget var representativt på kjønn, alder, utdanning, geografi og bransje.

For å sikre undersøkelsens representativitet ble resultatene også vektet i etterkant i henhold til informasjon fra TNS Gallups bedriftsdatabase, levert av Lindorff Match (næring/bransje) og på andel som arbeider deltid (27 prosent).

For å lese mer om undersøkelsen gå til YS sin Arbeidslivsbarometerside

15 % oppgir at forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne forekommer

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer inkluderte i 2010 et spørsmål om hvorvidt det forekommer forskjellsbehandling på arbeidsplassen grunnet nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Det er 3 % som oppgir at dette skjer ofte, og nesten 12 % oppgir at det skjer noen ganger. Nesten 1 av 4 vet ikke hvorvidt det forekommer en forskjellsbehandling, eller mener at det ikke er aktuelt for sin arbeidsplass.

1 av 4 med nedsatt funksjonsevne slutter i jobb på grunn av digitale barrierer

I en rapport utført av Implement Consulting Group og Funka nu (2016) kommer det frem at digitale barrierer er et problem for personer med nedsatt funksjonsevne som er i arbeid, eller som ønsker å være det. 26 % av personer med nedsatt funksjonsevne har valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold som følge av digitale barrierer. Dette basert på en undersøkelse med i alt 134 respondenter, hvor 107 av disse er brukere. Det kommer også frem at 20 % av brukerne ikke har blitt tilbudt jobb som følge av nedsatt funksjonsevne. 

Henvendelser til likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat å fremme likestilling og kjempe mot diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbud i lovverket, gir rettledning og er en pådriver for likestilling og mangfold.

Henvendelser til LDO etter diskrimineringsgrunnlag

Antall henvendelser per år 2007 - 2015

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Alle henvendelser 2007 - 2015 etter diskrimineringsgrunnlag

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Antall henvendelser til LDO etter diskrimineringsgrunnlag

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk fikk et eksplisitt vern i egen lov 1. januar 2014. Det har foreløpig ikke vært så mange henvendelser om disse diskrimineringsgrunnlagene.
Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer på LDO sine nettsider.

Forbehold ved bruk av statistikken

Gjennom tilfanget av saker får ombudet en unik kunnskap om opplevd diskriminering i Norge.

Det er likevel ikke mulig å si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene ombudet mottar. De sakene ombudet mottar gjenspeiler ikke nødvendigvis diskrimineringen i samfunnet.

Det kan være ulike grunner til at personer velger å henvende seg eller ikke henvende seg til ombudet med sine spørsmål. Kjennskap til ombudet, språkferdigheter og kunnskap om egne rettigheter kan for eksempel spille inn.

Når saksmengden brytes ned for eksempel på ulike diskrimineringsgrunnlag eller ulik tematikk, vil saksmengden fort bli såpass liten at tallene må tolkes med forsiktighet.

23 % av henvendelsene omfatter nedsatt funksjonsevne

Av de 1974 henvendelsene LDO fikk i 2015, omfattet 453 nedsatt funksjonsevne. Det tilsvarer 23 %. Tidligere var det henvendelser som omhandlet kjønn LDO fikk klart flest av, men fra 2008 til 2009 skjedde det en økning i antall henvendelser som omhandlet funksjonsevne. Grunnen til at antallet henvendelser økte i så stort omfang fra 2008 til 2009 var innføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2009.

Antall henvendelser til LDO etter samfunnsområde

Totalt antall henvendelser 2007 - 2015

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Antall henvendelser per år fra 2007 til 2015

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Antall henvendelser 2007 til 2015

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer på LDO sine nettsider.

Forbehold ved bruk av statistikken

Gjennom tilfanget av saker får ombudet en unik kunnskap om opplevd diskriminering i Norge.

Det er likevel ikke mulig å si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene ombudet mottar. De sakene ombudet mottar gjenspeiler ikke nødvendigvis diskrimineringen i samfunnet.

Det kan være ulike grunner til at personer velger å henvende seg eller ikke henvende seg til ombudet med sine spørsmål. Kjennskap til ombudet, språkferdigheter og kunnskap om egne rettigheter kan for eksempel spille inn.

Når saksmengden brytes ned for eksempel på ulike diskrimineringsgrunnlag eller ulik tematikk, vil saksmengden fort bli såpass liten at tallene må tolkes med forsiktighet.

Diskriminering i arbeidslivet er saksområdet flest spør om

En stor andel av de som kontakter ombudet, har spørsmål om diskriminering i arbeidslivet, og henvendelsene gjelder svært ofte rekruttering. Over 40 prosent av henvendelsene til LDO mellom 2007 og 2014 omhandlet arbeidsliv. Det har også vært en økning de seneste årene i antallet henvendelser som omhandler arbeidsliv i motsetning til de andre samfunnsområdene.

Bruk av statistikken fra LDO

Det er viktig å huske at man ikke kan si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene som LDO mottar. De sakene ombudet mottar, gjenspeiler ikke nødvendigvis diskrimineringen i samfunnet.

Det kan være ulike grunner til at personer henvender seg til LDO eller eventuelt ikke gjør det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Det er grunn til å tro at det finnes mye underrapportering.

Holdninger

Arbeidsgivere og deres holdninger regnes av mange som nøkkelen til å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne.

Konsekvenser av skepsis til ansettelse

Arbeidsgiveres holdning til om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Arbeidsgivere i offentlig og privat sektors syn på om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne gjør at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Syn på påstanden om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse, fordelt på om virksomheten har ansatte med nedsatt funksjonsevne eller ikke.

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Syn på påstanden om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse, fordelt på om virksomheten er IA-bedrift eller ikke.

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Arbeidsgivere i offentlig og privat sektors syn på om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne gjør at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse

Syn på påstanden om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse, fordelt på om virksomheten har ansatte med nedsatt funksjonsevne eller ikke.

Syn på påstanden om skepsis til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre at virksomheter går glipp av verdifull kompetanse, fordelt på om virksomheten er IA-bedrift eller ikke.

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Datagrunnlag

Dataene er hentet fra Fafo- rapporten fra 2013 «Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet», skrevet av Jørgen Svalund og Inger Lise Skog Hansen.

Rapporten bygger på en undersøkelse utført blant 1600 daglige ledere eller HR-/personalsjefer i norske virksomheter med ti ansatte eller mer. Halvparten av virksomhetene var offentlige og halvparten private. Norstat stod for gjennomføringen av spørreundersøkelsen, og intervjuene ble utført i oktober-november 2013. Svarprosenten var på 42 prosent. Les Fafo-rapporten for mer informasjon.

Undersøkelsen ble utført på tilsvarende måte av Opinion i 2016 på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Gode holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs

En undersøkelse utført av Fafo i 2013 blant 1600 arbeidsgivere viser at norske arbeidsgivere ikke nødvendigvis assosierer nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne, og i hvert fall ikke med høyt sykefravær. Undersøkelsen ble gjentatt i 2016, og bekrefter dette funnet.

Videre sa godt over halvparten av arbeidsgiverne seg enige i at virksomheter kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de er skeptiske til å ansette personer med funksjonsnedsettelser. Dette finner vi også i 2016-undersøkelsen. 

Forskerne konkluderer med at det overordnede bildet er at virksomheter viser svært positive holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs (Svalund & Hansen 2013).

Lite handling for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne

Selv om arbeidsgiverne oppgir å ha gode holdninger, finner man i 2016-undersøkelsen at handlingene for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i stor grad uteblir. Kun 14 % av arbeidsgiverne svarte at de hadde konkrete planer om å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne, og 22 % svarte at de hadde satt i gang konkrete tiltak for å inkludere flere.

Ansattes holdninger kan også ha betydning for villigheten til å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer måler årlig indikatorer på ansattes holdninger til et inkluderende arbeidsliv.

Takhøyde for personer med helseproblemer

I vår virksomhet er det stor takhøyde for de som sliter med helsa

Kilde: YS Arbeidslivsbarometeret

I vår virksomhet er det stor takhøyde for de som sliter med helsa

Kilde: YS Arbeidslivsbarometeret

Datagrunnlaget

Arbeidsforskningsinstituttet, i samarbeid med Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), gjennomfører Arbeidslivsbarometeret  for å kartlegge den yrkesaktive befolkningens oppfatninger blant annet om arbeidsmarkedet og egen arbeidssituasjon.

Målgruppen for undersøkelsen er den yrkesaktive befolkningen i Norge. Det ble i 2013 trukket et hovedutvalg og et ekstrautvalg som skulle benyttes dersom hovedutvalget ikke var tilstrekkelig stort til å nå måltallet om 4200 intervju. I tillegg ble det denne gang trukket et tilleggsutvalg blant personalledere med sikte på 600 intervju blant disse.

Undersøkelsen er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel, GallupPanelet, og ble gjennomført ved hjelp av et webskjema. Tidspunkt for gjennomføring var perioden 05.06.- 16.08. 2013. Det ble purret to ganger før ferien, hhv 14.6 og 21.6. I tillegg ble ekstrautvalget (landsrepresentativt trukket) benyttet, sendt ut 24.6. Det ble ikke behov for å påminne disse. Tilleggsutvalget blant personalledere ble sendt ut rett etter fellesferien.

Det ble i 2013 gjennomført 5449 intervju totalt med personer som er registrert som yrkesaktive på GallupPanelet. Disse fordeles med 4826 intervjuer på det landsrepresentative utvalget (hovedutvalg og ekstrautvalg) og 623 intervju på tilleggsutvalget blant personalledere.

Bruttoutvalget (hovedutvalg og ekstrautvalg) er trukket med sikte på representativitet etter kjønn, alder, utdanning, geografi og bransje.

For å sikre undersøkelsens representativitet ble resultatene også vektet i etterkant (Rim-vekting) i henhold til alder, kjønn og tredelt bransje for personer i arbeidsfør alder.

20 % mener virksomheten ikke har stor takhøyde for de som sliter med helsa

I Arbeidslivsbarometeret blir det også stilt spørsmål om virksomheten har stor takhøyde for ansatte som sliter med helsa. 47 % er helt eller delvis enig i at virksomheten har stor takhøyde, mens 27 % svarer verken eller.

Holdninger i befolkningen

Sentio gjennomførte i 2018 en undersøkelse i et representativt utvalg av den norske befolkningen om holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Resultatene fra undersøkelsen samsvarer til en viss grad med resultatene fra undersøkelsene som var rettet mot arbeidsgivere. Befolkningens holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet er generelt positive, men færre er positive til konkrete tiltak for å få flere i arbeid, for eksempel gjennom kvotering.

Ulike holdninger blant personer med og uten funksjonsnedsettelse

En undersøkelse utført i Danmark i 2015 (Hagelund m.fl.) viste at befolkningen generelt mente det var en del utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Spesielt antok man at det var utfordringer ved samarbeid med andre, samt at det ville være økonomisk utgifter for arbeidsplassen. De som selv har en funksjonsnedsettelse svarte imidlertid at samarbeid var en de minste begrensningene for å delta i arbeidslivet. Personer med nedsatt funksjonsevne opplevede heller at fysiske forhold, mangel på fleksibilitet og vanskeligheter med å delta i det sosiale miljøet som større begrensninger.

Trakassering og trusler på arbeidsplassen

En barriere for å delta i arbeidslivet kan være ubehaglige opplevelser i form av plaging, trusler, vold eller trakassering. I SSBs arbeidsmiljøundersøkelse er det stilt flere spørsmål knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Plaging eller erting på arbeidsplassen

Andel som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen månedlig eller oftere. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen månedlig eller oftere, etter funksjonsevne og kjønn. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen månedlig eller oftere, etter funksjonsevne og alder. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen månedlig eller oftere. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen månedlig eller oftere, etter funksjonsevne og alder. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Om datagrunnlaget

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte. Undersøkelsen dekker tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk, ergonomisk og psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år (sist i 2016). Temaet er ikke lenger en del av den generelle Levekårsundersøkelsen EU-SILC som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. 

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 20 490 personer i alderen 18-66 år til undersøkelsen i 2016. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden september 2016 til april 2017. Av disse var 218 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52,6 prosent.

Les mer om undersøkelsen i dokumentasjonsrapporten til SSB.

Definisjoner

Utsatt for plaging eller ubehagelig erting : SSB spør om det hender at man selv blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskamerater en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri. Deretter spøres det om det hender at man blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av overordnede en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Nedsatt funksjonsevne er definert som «person med langvarig sykdom eller helseproblem, funksjonshemminger eller plager som medfører begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter, og at disse begrensningene har vart i seks måneder eller mer» og baserer seg på egenrapportering av helsesituasjonen.

Plaging eller erting på arbeidsplassen

Det er et mindretall av sysselsatte som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen jevnlig. Men andelen er dobbelt så stor blant personer med nedsatt funksjonsevne enn i befolkningen ellers. Blant personer med funksjonsnedsettelser er det totalt 6 % som opplever å bli plaget eller ertet, mens andelen er på 3 % i befolkningen ellers.

Det er imidlertid ingen store forskjeller i andelen som blir plaget eller ertet av kollegaer og av ledere eller overordnende. 

Menn og yngre er mer utsatt

Det er gjennomgående flere menn enn kvinner som oppgir at de er utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen. Det er også en større andel blant yngre som oppgir at de er utsatt for plaging eller erting. Over 1 av 10 sysselsatte med funksjonsnedsettelse under 30 år oppgir å bli plaget eller ertet jevnlig.

Trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønn. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og alder. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som har blitt utsatt for vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og hvem som utfører. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønn. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og alder. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som har blitt utsatt for vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og hvem som utfører. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Om datagrunnlaget

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte. Undersøkelsen dekker tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk, ergonomisk og psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år (sist i 2016). Temaet er ikke lenger en del av den generelle Levekårsundersøkelsen EU-SILC som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. 

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 20 490 personer i alderen 18-66 år til undersøkelsen i 2016. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden september 2016 til april 2017. Av disse var 218 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52,6 prosent.

Les mer om undersøkelsen i dokumentasjonsrapporten til SSB.

Tallene er hentet fra artikkelen "Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler" skrevet av Mari Lande With for SSB Analyse 22/2018.

Definisjoner

Utsatt for vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Utsatt for trussel om vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende: vi spør om det hender at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass, en eller fler ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Nedsatt funksjonsevne er definert som «person med langvarig sykdom eller helseproblem, funksjonshemminger eller plager som medfører begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter, og at disse begrensningene har vart i seks måneder eller mer» og baserer seg på egenrapportering av helsesituasjonen.

Kvinnedominerte/mannsdominerte yrker: I tabellene defineres et yrke som kvinnedominert dersom kvinner utgjør 70 % eller mer av de sysselsatte eller mannsdominert dersom menn utgjør 70 % eller mer. Yrker der kjønnsbalansen er under 70 % for en av gruppene regnes som kjønnsbalanserte. For å utarbeide tabellene og figurene om kjønnsbalanse er data om oppgitt yrke tatt fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø koblet med informasjon om kjønnsfordeling i yrket fra registeret over sysselsatte (With, 2018).

Utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen

Gjennomgående oppgir personer med nedsatt funksjonsevne at de i større grad er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, enn hva tilfellet er for befolkningen ellers. Det er også en gjennomgående trend at kvinner er mer utsatte enn menn. Når det kommer til alder, så er det de yngste som oppgir å i størst grad være utsatt.

Utfordringer i kvinnedominerte yrker

Det er relativt store forskjeller i ulike yrker, og det fremkommer av tallene at det er større utfordringer i kvinnedominerte yrker. Blant personer med nedsatt funksjonsevne i kvinnedominerte yrker er det nesten 1 av 4 som oppgir at de har vært utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen det siste året. Tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne i mannsdominerte yrker er 1 av 20.

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det i hovedsak er fra kunder, klienter eller andre som ikke var ansatt på arbeidsplassen at man opplever vold, trusler eller trakassering, og i mindre grad fra kollegaer eller overordnede.  

Reisevei til jobb

En barriere for å delta i arbeidslivet kan være selve reiseveien til og fra arbeidsplassen.

Vansker med transport til og fra jobb

Funksjonshemmede 20 - 66 år, vansker med transport til og fra jobb

Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen

Funksjonshemmede 20 - 66 år, vansker med transport til og fra jobb

Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen

Datagrunnlaget

Spørsmålet til personer med nedsatt funksjonsevne som er sysselsatte: Gjør funksjonshemningen det vanskelig å komme seg til og fra arbeid?

Spørsmål til personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er sysselsatt: ville funksjonshemningen ha gjort det vanskelig å komme seg til og fra et arbeid?

Spørsmålene er hentet fra SSBs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Tilleggsundersøkelsen går hvert andre kvartal. For å avgrense nedsatt funksjonsevne i denne undersøkelsen blir respondentene stil spørsmålet:

"Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?"

Sysselsatte er i AKU definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Det er med andre ord en meget vid definisjon av sysselsatte.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

12 % har vansker med transport til jobb

Ca. 1 av 10 sysselsatte med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har vansker med transport til og fra jobb. Dersom 12 % av de som er i jobb har vansker, er det grunn til å tro at det er personer med nedsatt funksjonsevne som har så store problemer med transport at de ikke har mulighet til å arbeide.

Blant personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er i arbeid, oppgir 1 av 2 at de ville hatt problemer med å komme til og fra jobb, dersom de skulle vært i arbeid.

Kilder

Bjerkan, K.Y., & Veenstra, M. (2008). Utdanning, arbeid, bolig og transport for unge voksne 20 til 35 år. (Dokumentasjonssenteret Rapport, 2008). Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hagelund, L., Jensen, H. H., Bøgelund, M. & Nielsen, A. (2015). Befolkningens holdninger og handlinger i relation til personer med handicap. Ankestyrelsen og Det Centrale Handicapråd Holte: Incentive

Implement Consulting Group og Funka.nu (2016). Digitale hindre for økt sysselsetting

Molden, T.H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne: analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU samfunnsforskning.

Sentio (2018). Holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet Tabellrapport. Trondheim: Sentio

Svalund, J., & Hansen, I. L. S. (2013). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oslo: Fafo.

Kontakt

Ida Thommessen Austad
Seniorrådgiver

Sverre Helseth
Seniorrådgiver