Nesten 30 % av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er i arbeid, ønsker en jobb. Det kan være flere årsaker og barrierer som gjør deltakelse vanskelig.

Hovedpunkter

1 av 4 arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli diskriminert.

Arbeidsgivere har generelt gode holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, men handlingene uteblir.

1 av 10 sysselsatte med nedsatt funksjonsevne har vansker med transport til jobb.

Diskriminering

Gjentatte undersøkelser viser at det store flertallet av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne er fornøyde med jobben sin, har fått tilstrekkelige tilpasninger og føler ikke behov for mer tilrettelegging.

Likevel finnes det et mindretall med sterkt nedsatt funksjonsevne eller sykdom som opplever problemer på arbeidsmarkedet: De jobber oftere deltid, har et stort udekket behov for tilrettelegging og er som regel i mindre grad sysselsatt

1 av 4 arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli diskriminert

Ca. 10 % av alle med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet på et eller annet tidspunkt. Personer med nedsatt funksjonsevne er imidlertid spesielt utsatt for diskriminering i en rekrutteringsprosess. Det kommer tydelig frem når man spør de som er arbeidssøkere. En fjerdedel av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha blitt diskriminert i arbeidslivet

15 % oppgir at forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne forekommer

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer inkluderte i 2010 et spørsmål om hvorvidt det forekommer forskjellsbehandling på arbeidsplassen grunnet nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Det er 3 % som oppgir at dette skjer ofte, og nesten 12 % oppgir at det skjer noen ganger. Nesten 1 av 4 vet ikke hvorvidt det forekommer en forskjellsbehandling, eller mener at det ikke er aktuelt for sin arbeidsplass.

1 av 4 med nedsatt funksjonsevne slutter i jobb på grunn av digitale barrierer

I en rapport utført av Implement Consulting Group og Funka nu (2016) kommer det frem at digitale barrierer er et problem for personer med nedsatt funksjonsevne som er i arbeid, eller som ønsker å være det. 26 % av personer med nedsatt funksjonsevne har valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold som følge av digitale barrierer. Dette basert på en undersøkelse med i alt 134 respondenter, hvor 107 av disse er brukere. Det kommer også frem at 20 % av brukerne ikke har blitt tilbudt jobb som følge av nedsatt funksjonsevne. 

Henvendelser til likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat å fremme likestilling og kjempe mot diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbud i lovverket, gir rettledning og er en pådriver for likestilling og mangfold.

23 % av henvendelsene omfatter nedsatt funksjonsevne

Av de 1974 henvendelsene LDO fikk i 2015, omfattet 453 nedsatt funksjonsevne. Det tilsvarer 23 %. Tidligere var det henvendelser som omhandlet kjønn LDO fikk klart flest av, men fra 2008 til 2009 skjedde det en økning i antall henvendelser som omhandlet funksjonsevne. Grunnen til at antallet henvendelser økte i så stort omfang fra 2008 til 2009 var innføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2009.

Diskriminering i arbeidslivet er saksområdet flest spør om

En stor andel av de som kontakter ombudet, har spørsmål om diskriminering i arbeidslivet, og henvendelsene gjelder svært ofte rekruttering. Over 40 % av henvendelsene til LDO mellom 2007 og 2015 omhandlet arbeidsliv. Det har også vært en økning de seneste årene i antallet henvendelser som omhandler arbeidsliv i motsetning til de andre samfunnsområdene.

Bruk av statistikken fra LDO

Det er viktig å huske at man ikke kan si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene som LDO mottar. De sakene ombudet mottar, gjenspeiler ikke nødvendigvis diskrimineringen i samfunnet.

Det kan være ulike grunner til at personer henvender seg til LDO eller eventuelt ikke gjør det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Det er grunn til å tro at det finnes mye underrapportering.

Holdninger

Arbeidsgivere og deres holdninger regnes av mange som nøkkelen til å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne.

Gode holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs

En undersøkelse utført av Fafo i 2013 blant 1600 arbeidsgivere viser at norske arbeidsgivere ikke nødvendigvis assosierer nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne, og i hvert fall ikke med høyt sykefravær. Undersøkelsen ble gjentatt i 2016, og bekrefter dette funnet.

Videre sa godt over halvparten av arbeidsgiverne seg enige i at virksomheter kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de er skeptiske til å ansette personer med funksjonsnedsettelser. Dette finner vi også i 2016-undersøkelsen. 

Forskerne konkluderer med at det overordnede bildet er at virksomheter viser svært positive holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs

Lite handling for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne

Selv om arbeidsgiverne oppgir å ha gode holdninger, finner man i 2016-undersøkelsen at handlingene for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i stor grad uteblir. Kun 14 % av arbeidsgiverne svarte at de hadde konkrete planer om å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne, og 22 % svarte at de hadde satt i gang konkrete tiltak for å inkludere flere.

Ansattes holdninger kan også ha betydning for villigheten til å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer måler årlig indikatorer på ansattes holdninger til et inkluderende arbeidsliv.

20 % mener virksomheten ikke har stor takhøyde for de som sliter med helsa

I Arbeidslivsbarometeret blir det også stilt spørsmål om virksomheten har stor takhøyde for ansatte som sliter med helsa. 47 % er helt eller delvis enig i at virksomheten har stor takhøyde, mens 27 % svarer verken eller.

Holdninger i befolkningen

Sentio gjennomførte i 2018 en undersøkelse i et representativt utvalg av den norske befolkningen om holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Resultatene fra undersøkelsen samsvarer til en viss grad med resultatene fra undersøkelsene som var rettet mot arbeidsgivere. Befolkningens holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet er generelt positive, men færre er positive til konkrete tiltak for å få flere i arbeid, for eksempel gjennom kvotering.

Ulike holdninger blant personer med og uten funksjonsnedsettelse

En undersøkelse utført i Danmark i 2015  viste at befolkningen generelt mente det var en del utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Spesielt antok man at det var utfordringer ved samarbeid med andre, samt at det ville være økonomisk utgifter for arbeidsplassen. De som selv har en funksjonsnedsettelse svarte imidlertid at samarbeid var en de minste begrensningene for å delta i arbeidslivet. Personer med nedsatt funksjonsevne opplevede heller at fysiske forhold, mangel på fleksibilitet og vanskeligheter med å delta i det sosiale miljøet som større begrensninger.

Trakassering og trusler på arbeidsplassen

En barriere for å delta i arbeidslivet kan være ubehaglige opplevelser i form av plaging, trusler, vold eller trakassering. I SSBs arbeidsmiljøundersøkelse er det stilt flere spørsmål knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Plaging eller erting på arbeidsplassen

Det er et mindretall av sysselsatte som blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen jevnlig. Men andelen er dobbelt så stor blant personer med nedsatt funksjonsevne enn i befolkningen ellers. Blant personer med funksjonsnedsettelser er det totalt 6 % som opplever å bli plaget eller ertet, mens andelen er på 3 % i befolkningen ellers.

Det er imidlertid ingen store forskjeller i andelen som blir plaget eller ertet av kollegaer og av ledere eller overordnende. 

Menn og yngre er mer utsatt

Det er gjennomgående flere menn enn kvinner som oppgir at de er utsatt for plaging eller ubehagelig erting på arbeidsplassen. Det er også en større andel blant yngre som oppgir at de er utsatt for plaging eller erting. Over 1 av 10 sysselsatte med funksjonsnedsettelse under 30 år oppgir å bli plaget eller ertet jevnlig.

Utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen

Gjennomgående oppgir personer med nedsatt funksjonsevne at de i større grad er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, enn hva tilfellet er for befolkningen ellers. Det er også en gjennomgående trend at kvinner er mer utsatte enn menn. Når det kommer til alder, så er det de yngste som oppgir å i størst grad være utsatt.

Utfordringer i kvinnedominerte yrker

Det er relativt store forskjeller i ulike yrker, og det fremkommer av tallene at det er større utfordringer i kvinnedominerte yrker. Blant personer med nedsatt funksjonsevne i kvinnedominerte yrker er det nesten 1 av 4 som oppgir at de har vært utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen det siste året. Tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne i mannsdominerte yrker er 1 av 20.

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det i hovedsak er fra kunder, klienter eller andre som ikke var ansatt på arbeidsplassen at man opplever vold, trusler eller trakassering, og i mindre grad fra kollegaer eller overordnede.  

Reisevei til jobb

En barriere for å delta i arbeidslivet kan være selve reiseveien til og fra arbeidsplassen.

12 % har vansker med transport til jobb

Ca. 1 av 10 sysselsatte med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har vansker med transport til og fra jobb. Dersom 12 % av de som er i jobb har vansker, er det grunn til å tro at det er personer med nedsatt funksjonsevne som har så store problemer med transport at de ikke har mulighet til å arbeide.

Blant personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er i arbeid, oppgir 1 av 2 at de ville hatt problemer med å komme til og fra jobb, dersom de skulle vært i arbeid.

Kilder

Bjerkan, K.Y., & Veenstra, M. (2008). Utdanning, arbeid, bolig og transport for unge voksne 20 til 35 år. (Dokumentasjonssenteret Rapport, 2008). Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hagelund, L., Jensen, H. H., Bøgelund, M. & Nielsen, A. (2015). Befolkningens holdninger og handlinger i relation til personer med handicap. Ankestyrelsen og Det Centrale Handicapråd Holte: Incentive

Implement Consulting Group og Funka.nu (2016). Digitale hindre for økt sysselsetting

Molden, T.H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne: analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU samfunnsforskning.

Sentio (2018). Holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet Tabellrapport. Trondheim: Sentio

Svalund, J., & Hansen, I. L. S. (2013). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oslo: Fafo.

Kontakt

Sverre Helseth
Seniorrådgiver