Menn er underrepresenterte som pedagogisk ansatte i barnehager og som lærere i grunnskolen.

Hovedpunkter

1 av 10 barnehageansatte er menn

1 av 4 lærere i grunnskolen er menn

34 % av lærere i videregående skole er menn

Barnehageansatte

1 av 10 barnehageansatte er menn

I 2019 var 1 av 10 ansatte i norske barnehager menn. Menn utgjør 9 % av barnehagestyrerne, 9 % av de pedagogiske lederne og 10 % av annen grunnbemanning .  Det har lenge vært et politisk mål å øke andelen menn i barnehager til 20 %. 

Ser vi på alle menn som jobber i barnehage sammenlagt, og alle kvinner sammenlagt, ser vi at menn og kvinner fordeler seg ganske likt i de ulike stillingene. Rundt halvparten av både menn og kvinner som er ansatt i barnehager, jobber som annen grunnbemanning. Det er også like stor andel av mennene som av kvinnene som jobber som pedagogiske ledere eller styrere. 

Det er andelsmessig litt flere menn i basispersonalet i private enn kommunale barnehager og i barnehager hvor styrer er en mann

Flere menn tar barnehagelærerutdanning

Det har vært en jevn økning av menn som studenter på barnehagelærerutdanningen . Andelen menn på barnehagelærerutdanningen har økt fra 17 % i 2013 til 18 % i 2015 Det har i flere år vært en statlig likestillingsambisjon å rekruttere 20 % menn til barnehagelærerutdanningene, men få av utdanningsinstitusjonene har nådd målet

Grunnskolelærere

1 av 4 lærere i grunnskolen er menn

I 2019 var 1 av 4 lærere i grunnskolen menn. I 1985 utgjorde menn 42 % av lærerne i grunnskolen Samtidig som totalantallet lærere i grunnskolen økte med over 27 000 i perioden 1985-2015, sank antallet menn fra 20 578 til 18 619, en reduksjon på 9,5 %

1 av 4 studenter på grunnskolelærerutdanningen er menn

Strategien 'Lærerløftet- på lag med kunnskapsskolen' fastslår at det er for få menn som søker seg til lærerutdanningen for de laveste trinnene  I 2016 utgjorde menn 24 % av studentene på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.  

Hvorfor så få menn i barnehage og grunnskole?

Barnehager og grunnskole har sterk overvekt av kvinner som ansatte. Eksisterende forskning kan ikke fullt ut forklare hvorfor men viser blant annet at færre enn halvparten av landets barnehager hadde pr. 2014 igangsatt tiltak for å rekruttere flere menn 

Hoel m.fl. (2010) viser til at menn ofte assosierer det å jobbe i omsorgsyrker, slik som barnehager, med dårlige karrieremuligheter, lav status og lav lønn. Menn er fremdeles sterkt koblet til en norm om prestasjon og heltidsarbeid Oppfatninger om menns betydning som ansatte i barnehagen handler både om positive rollemodeller og kulturell motstand knyttet til vurderingen av kvalifikasjoner og kvotering av menn

Å ansette menn i barnehager og grunnskole utfordrer det som kan beskrives som kvinnearbeidsplasser En studie viser at det er lettere å rekruttere menn til barnehager hvor det allerede er menn

Opheim m.fl. (2014) finner at barnehager som jobber aktivt med likestilling i større grad enn andre lykkes med å rekruttere menn. En forutsetning for å få menn interessert og rekruttert til yrket er at de får kunnskap om hva det å jobbe i barnehage dreier seg om, ikke minst for å redusere inntrykket av en dominerende og uforanderlig kvinnekultur

Lærere i videregående skole

Jevn kjønnsbalanse blant lærere i videregående opplæring

Jo høyere opp i utdanningssystemet, desto større blir andelen menn elevene møter i undervisningen. Mens det er ca. 75 % kvinner på barnetrinnet og ca. 60 % på ungdomstrinnet er det omtrent like mange menn som kvinner i lærerstaben i videregående skoler. Samtidig har andelen menn blant lærere på videregående skole sunket noe mellom 2015 og 2019. 

Les om kjønnsfordelingen blant ansatte på universiteter og høgskoler på Kifinfos nettsider.

Kilder

Einarsen, K.J. & Dahl, U. (1997). Utdanningsstatistikk grunnskolar 1. september 1996. Hentet 19/12/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Friis, P. (2006). Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet 

Guldbrandsen L., Kvitastein, O., & Sataøen, S.O. (2016). Barnehagelæreryrket og barnehagelærerutdanningen. Barnehagelærerutdanningen - opptak og gjennomføring. Behovet for barnehagelærere. Dimensjonering av barnehagelærerutdanningen. Delrapport 1, følgegruppe for barnehagelærerutdaningen. Oslo: NOVA

Hoel, A., Johansen, V. & Renolen, M. (2010). Nye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør og hva vi tror. Status for likestillingsarbeid i norske barnehager 2010. Hamar: Likestillingssenteret

KD (2014). Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen. Hentet 19/12/2016. Oslo: Kunnskapsdepartementet

KD (2016). Slik blir den nye lærerutdanningen. Hentet 19/12/2016. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Nordberg, M. (2005). Jämställdhetens spjutspets. Manliga arbetstagare i kvinnoyrken, jämställdhet, maskulinitet, femininitet och heteronormativitet. Doktorgradsavhandling. Gøteborg: Gøteborg universitet

Opheim, V., Waagene, E., Salvanes, K., Gjerustad, C. & Holen, S. (2014). Hvem skal trøste Knøttet – hvem kan endre mønsteret? Statusundersøkelse -  Likestilling i barnehagen. Rapport 2014(30). Oslo: NIFU

Peeters, J., Rohrmann, T. & Emilsen, K. (2015). Gender Balance in ECEC: Why Is There So Little Progress? European Childhood Education Research Journal 23 (3), s. 302-314

Utdanningsdirektoratet (2015) Utdanningsspeilet. Tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Hentet 28/11/2016. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Vangen, T. & Dahl, U., (1997). Utdanningsstatistikk grunnskolar 1. september 1995. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Seniorrådgiver