Antall barn og unge som akuttplasseres utenfor hjemmet er de siste årene vesentlig redusert. Nedgangen har særlig skjedd blant de yngste barna under skolealder. I 2020 var det under 800 barn med akuttvedtak begrunnet i at det kan være skadelig for barnet å forbli i hjemmet.

Hovedpunkter

42 % nedgang i antall barn med et akutt omsorgsvedtak de tre siste årene

Svært mange akuttsaker løses på annet vis

250 ungdom har vedtak om akuttplassering på grunn av alvorlige atferdsvansker

Ulike typer akuttvedtak

Det er flere lovhjemler i barnevernloven som dekker ulike akuttsituasjoner. Et skille går mellom frivillige akuttvedtak, som ikke kan gjennomføres mot foreldrenes vilje, og tvangsvedtak, som gir adgang til inngrep uten foreldrenes og barnets samtykke.

Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak, og det er denne typen som omtales i denne artikkelen.

De ulike betingelsene for å fatte akuttvedtak er: 

Sistnevnte typen akuttvedtak skiller seg fra de andre typene, fordi barnet allerede er plassert utenfor hjemmet når denne typen vedtak fattes. Med andre ord bør ikke denne telles med dersom man ønsker å si noe om antallet barn som hentes akutt ut av hjemmet.

Antall barn med et akutt tvangsvedtak

Flest akuttvedtak på grunn av skadelige forhold i hjemmet

I 2020 var det 775 barn med et akuttvedtak som følge av alvorlige forhold i hjemmet . Dette utgjorde totalt 71 % av barna med et akutt tvangsvedtak, og er dermed den mest brukte formen for akuttvedtak. Det har vært en nedgang i bruken av akuttvedtak fra 2017 til 2020.

Den nest vanligste typen akuttvedtak er ungdom som flyttes på institusjon som følge av egen atferd. De andre typene akuttvedtak er lite brukt, og vil ikke omtales videre i denne artikkelen.

Akuttvedtak på grunn av forhold i hjemmet

Som oftest er begrunnelsen for å fatte akuttvedtak etter § 4-6 annet ledd, her omtalt som akutt omsorgsvedtak, at foreldrene sliter med rus eller psykisk sykdom eller at det er mistanke om vold mot barn.

Nedgang i antall barn med akuttvedtak på grunn av alvorlige forhold i hjemmet

I 2020 var det, sett i forhold til befolkningen i alderen 0–17 år, mindre enn ett barn pr. 1 000 barn med et akutt omsorgsvedtak. Antallet barn med denne typen vedtak er fra 2013 redusert med 52 %, og var i 2020 på lavere nivå enn i 2008.

De siste årenes reduksjon har særlig skjedd blant de yngste aldersgruppene. Størst reduksjon har det vært blant de aller minste barna, fra 0 til 2 år, der andelen barn med et akutt plasseringsvedtak har gått ned fra 1,7 pr. 1 000 i 2013 til 0,5 pr. 1 000 i 2020. 

Flere akuttsaker avverges av andre tiltak

Det kan være flere mulige forklaringer på at antall barn med et akutt omsorgsvedtak er redusert de senere årene. Noe av nedgangen kan forklares av mer samarbeid mellom barnevernstjenesten og det øvrige offentlige hjelpe- og tjenesteapparatet. Kommunene fanger da i større grad opp og jobber forebyggende overfor sårbare familier. Dermed kan foreldre få hjelp til å gi god omsorg for barnet sitt, og akuttplasseringer kan unngås.

I tillegg blir akuttplasseringer avverget ved at man setter inn andre typer innsatser, se nedenfor i avsnittet "Akuttsaker som løses på annet vis".

Store fylkesvise forskjeller i antall barn med et akutt omsorgsvedtak

Det er store fylkesvise forskjeller i antall barn og unge med et akutt omsorgsvedtak sett i forhold til befolkningen i alderen 0–17 år i hvert fylke. Ytterpunktene i 2019 representeres av Vest-Agder med 0,2 pr. 1 000 barn og Nordland med 1,8 barn pr. 1 000.

Statistikk som viser antall barn med akuttvedtak på kommunenivå er tilgjengelig i Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet.

Akutte atferdsvedtak

Barnevernet kan akuttplassere ungdom som kan bli vesentlig skadelidende som en følge av alvorlige atferdsvansker, dersom de ikke umiddelbart tas ut av situasjonen. Dette kan være som en følge av kriminalitet, misbruk av rusmidler, eller på andre måter.

I underkant av 300 ungdommer med akutt atferdsvedtak

Antall ungdom med akuttvedtak på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende som følge av egen atferd  har hatt en mer stabil utvikling, men antallet er redusert etter 2014. I 2020 var det 249 ungdom med vedtak, og dette er en reduksjon sammenlignet med de siste årene. Sett i forhold til aldersgruppa 13-17 år, utgjør dette mindre enn én av 1000 ungdommer.

Det er flest gutter med denne typen akuttvedtak, og i 2020 var andelen gutter på 67 %. Dette kan forstås i sammenheng med at gutter oftere utagerer og vender sin frustrasjon utover.

For noen av ungdommene med et akutt atferdsvedtak, etterfølges vedtaket av et mer langvarig plasseringstiltak i institusjon . Les mer om barn i institusjon.

Barn med akuttvedtak med annen landbakgrunn

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak. Se statistikk på barnevernstiltak til barn med innvandrerbakgrunn. Dette ser også ut til å gjelde for akuttplasseringer. I rapporten Akutt- for hvem? har forskere gjennomgått 175 journaler over barn som er akuttplassert Vel halvparten av disse hadde minst en utenlandsfødt forelder. Dette er en større andel enn blant barn med barnevernstiltak generelt.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, som godkjenner midlertidige akuttvedtak, registrerer også landbakgrunn til barn og foreldre, men kvaliteten på dette er ikke helt optimal. Tallene belyser likevel at over halvparten av barna med et akutt omsorgsvedtak har mor som ikke er født i Norge. I 2020 hadde 22 % av barna med et akutt omsorgsvedtak en mor som er født i Asia, og 12 % av barna hadde en mor født i Afrika. For ungdom med et akutt atferdsvedtak er fordelingen noe annerledes, der 63 % har norsk landbakgrunn.

Storhaug m. fl har intervjuet familier med innvandrerbakgrunn som har opplevd en akuttplassering av barn. Flere av familiene i dette utvalget fortalte om utfordrende livssituasjoner og marginalisering, blant annet ut fra manglende støtte i det sosiale nettverket, trang økonomi og helseutfordringer. Kontaktpersoner i barnevernstjenesten fremhevet også at det var mer utfordrende å avverge akuttplasseringer i familier med innvandrerbakgrunn på grunn av manglende nettverk.

Akuttsaker som løses på annet vis

Svært mange akuttsituasjoner løses på annet vis enn at det blir fattet vedtak om akuttplassering. En slik avverging av akuttplasseringer er en viktig del av det kommunale barnevernets akuttarbeid. Dette kan være at man setter inn hjelpetiltak umiddelbart, plasserer barnet privat i familie eller nettverk, at andre instanser tar seg av saken eller at man plasserer som et hjelpetiltak. Ulike typer løsninger for dette er beskrevet av Storhaug m. fl.

Forskerne har intervjuet en rekke kontaktpersoner i barnevernstjenesten. Flere av disse trekker frem at det de siste årene har blitt en rutine for barnevernstjenesten å undersøke muligheter for om barnet kan plasseres hos slekt eller i nettverk. Dette kan ha bidratt til å redusere antall akuttplasseringer.

Hva skjer etter akuttplasseringen?

Akuttvedtak er midlertidige og kan bare opprettholdes så lenge akuttsituasjonen er til stede. Når den akutte situasjonen opphører, flytter barnet ofte hjem igjen eller til en annen trygg løsning som man oppnår enighet om. Dersom barnevernstjenesten vurderer at barnet har behov for videre plassering, må den fremme en sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering for fylkesnemnda innen henholdsvis 6 og 2 uker etter akuttvedtaket. Dersom forslaget ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristen, faller akuttvedtaket bort.

Storhaug m.fl har gjennomgått en rekke akuttsaker og hva som skjer etter akuttplasseringen. Disse fordelte seg slik:

  • 52 % flyttet hjem etter akuttplasseringen, og flertallet av disse mottar da hjelpetiltak i hjemmet.
  • For 24 % av barna ble det fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter bvl. § 4-12.
  • 6 % flyttet frivillig i fosterhjem
  • 6 % flyttet frivillig i institusjon
  • 5 % flyttet i institusjon etter vedtak om atferdsplassering i institusjon § 4-24

Om akuttvedtak

Barnevernstjenestens leder kan gjøre midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet, dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Barnet flytter som regel til et beredskapshjem eller akuttinstitusjon

Å bli fjernet fra foreldrene i en akuttsituasjon vil alltid være en stor belastning for et barn. Det er derfor strenge kriterier for når barnevernstjenesten kan fatte slike vedtak, og barnevernet skal alltid vurdere om situasjonen kan løses ved hjelp av mindre inngripende tiltak. Når barnevernet har gjennomført et akuttvedtak skal det umiddelbart sendes til fylkesnemnda for godkjenning. Vedtaket godkjennes snarest, og om mulig innen 48 timer.

Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda ​for barnevern og sosiale saker om mer langvarig plassering. Akuttvedtak kan treffes for aldersgruppen 0–17 år.

Kilder

Storhaug A. S., Havnen, K. J. S., Fylkesnes, M. K., Kojan, B. H., Christiansen, Ø, Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H. E., Gresdahl, M. og Skrove, G. (2020). Akutt – for hvem? Akuttarbeid i kommunalt barnevern. NTNU: Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4

Tall fra:

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

SSB Folkemengde

 

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: