Over tid har stadig flere barn og unge fått hjelp fra barnevernet, men de siste årene har antallet holdt seg relativt stabilt. I 2019 var det i ca. 55 000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet. For flertallet som kommer i kontakt med barnevernet, er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i hjemmet. De øvrige barna er plassert utenfor hjemmet enten i barneverninstitusjon, fosterhjem eller i bolig med oppfølging.

Hovedpunkter

54 592

54 592 barn og unge i alderen 0–22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2019.

57 988

Barnevernstjenesten gikk gjennom 57 988 bekymringsmeldinger i løpet av 2019.

Av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottok 60 % hjelpetiltak i hjemmet ved utgangen av 2019.

Barnevernets oppgave

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak. Barnevernets oppgave er regulert i lov om barnevernstjenester.

Gangen i en barnevernssak: fra melding om bekymring til barnevernstiltak

Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldinger om bekymringer, gjøre undersøkelser, gjøre vedtak etter barnevernloven og iverksette og følge opp saker.

Selv om mange henvender seg til barnevernstjenesten er det ikke alle barn og unge det blir iverksatt tiltak for. Barnevernstjenesten kan henlegge en sak etter å ha vurdert meldingen om bekymring eller i avslutningen av en undersøkelsessak. De fleste meldinger går videre til undersøkelsessak, men under halvparten av undersøkelsene fører til tiltak.

Meldinger om bekymring

I 2019 mottok barnevernstjenesten 57 988 meldinger om 51 163 barn og unge. Det har vært en økning i antallet meldinger frem til 2016. De siste tre årene har antall meldinger vært nokså uendret. Det er imidlertid en liten økning fra 2018 til 2019.

Barnevernstjenesten, politiet og skolen er de instansene som oftest melder om bekymring til barnevernet. Barn og unge melder ikke ofte til barnevernet, men innholdet er ofte alvorlig når barna først melder. 85 % av bekymringsmeldingene går videre til en undersøkelsessak.

Undersøkelsessaker

I 2019 avsluttet barnevernstjenesten 46 946 undersøkelser. Barnevernstjenesten konkluderte med å sette i verk tiltak i 39 % av de avsluttede undersøkelsene. Barnevernstjenesten skal som hovedregel avslutte undersøkelsessaken innen 3 måneder. 90 % av undersøkelsessakene i 2019 ble avsluttet innen denne fristen.

Barn og unge med barnevernstiltak

4 % av barn og unge i alderen 0–22 år mottar hjelp fra barnevernet

I 2019 fikk 54 592 barn og unge, eller nesten 4 % av befolkningen i alderen 0–22 år, hjelp fra barnevernet. Av disse hadde 27 % ikke mottatt hjelp fra barnevernet året før. Fra 2003 til 2012 har antallet barn og unge med hjelp fra barnevernet doblet seg. Siden 2012 har det vært en svakere vekst, og fra 2017-2019 har det blitt noe færre barn og unge med tiltak.

Flest ungdom med barnevernstiltak

I forhold til befolkningen i hver aldersgruppe er det flest ungdom som mottar tiltak fra barnevernet, med 37 pr. 1 000 i alderen 13–17 år ved utgangen av 2019. Dette er en langt høyere forekomst enn for barn i alderen 0–2 år, hvor det tilsvarende tallet er 12 barn pr. 1 000 i aldersgruppen.

Mange barn og familier mottar flere tiltak samtidig

Ved utgangen av 2019 ble det gitt 83 697 barnevernstiltak til 37 850 barn og unge. Det gis dermed mer enn dobbelt så mange tiltak som det er mottakere, noe som viser at barn og familier ofte har flere tiltak samtidig. Det er ofte hjelpetiltak i hjemmet som kombineres.

Hovedskille i barnevernstiltak

Et hovedskille i barnevernstiltak går mellom barn og unge som mottar hjelpetiltak i hjemmet, og barn og unge som er plassert utenfor hjemmet. Vi kan skille mellom disse typene tiltak ved utgangen av året.

Barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet

61 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottok hjelpetiltak i hjemmet

For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernet, er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i hjemmet. Formålet med å sette i verk hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Ved utgangen av 2019 fikk 23 202 barn og unge i alderen 0–22 år hjelpetiltak i hjemmet. Dette utgjorde 61 % av barna med barnevernstiltak ved utgangen av 2019.

Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket

Det er særlig 4 enkelttiltak som har vært de mest benyttede hjelpetiltakene i en årrekke. Disse er vedtak om råd og veiledning, tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak, økonomisk hjelp og deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam.

Halvparten av hjelpetiltakene skal styrke barnas utvikling

Barnevernets utvalg av hjelpetiltak er inndelt i 6 hovedkategorier. Av hjelpetiltakene som ble gitt ved utgangen av 2019 rettet 41 % seg mot å styrke barnas utvikling, 32 % av tiltakene rettet seg mot å styrke foreldreferdigheter, mens 15% av tiltakene knyttet seg til nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester.

Hjelpetiltakene varierer med barnas alder

Hjelpetiltakene rettes inn mot ulike aldersgrupper. Tiltak som skal styrke barnas utvikling, benyttes i større grad overfor ungdom, mens foreldrefremmende tiltak og tiltak i form av tilsyn og kontroll oftere iverksettes overfor de yngste aldersgruppene. Boligtiltak gis primært til aldersgruppen 18–22 år.

Barn og unge plassert utenfor hjemmet

39 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet var plassert utenfor hjemmet

Plassering av barn og unge utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon. Ved utgangen av 2019 var 14 694 barn og unge (0 til og med 22 år) plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Disse utgjorde 39 % av barn og unge med tiltak fra barnevernet. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra 2003, da 34 % var plassert utenfor hjemmet.

73 % var plassert i fosterhjem

Av barn og unge som var plassert utenfor hjemmet av barnevernstjenesten ved utgangen av 2019, var 73 % plassert i fosterhjem, 8 % i barnevernsinstitusjon og 19 % plassert i egen bolig med oppfølging. Type plassering utenfor hjemmet varierer med barnets alder. Fosterhjem er det dominerende plasseringstiltaket blant barn under 18 år, og de fleste bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk.

Ulike grunnlag for plassering

Barnevernlovens bestemmelser gir adgang til plasseringer utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke, og både på mer varig og midlertidig basis. Slike plasseringer omfatter omsorgsovertakelser, akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige plasseringer.

Når barnevernet overtar omsorgsansvaret for et barn uten foreldrenes samtykke, er dette en krevende prosess hvor plasseringen er ment å være mer langvarig. I situasjoner som krever en raskere løsning, slik som akutte krisesituasjoner eller ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet, kan barnevernet også plassere barn og unge midlertidig. Dette kan skje både med og uten foreldrenes eller barnets samtykke.

Barn som barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for

Barnevernstjenesten hadde omsorgsansvaret for 77 % av barna i aldersgruppen 0–17 år som var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2019 (8 616 barn), eller totalt 26 % av barn og unge med barnevernstiltak. 

Til tross for at det har vært en vekst i det totale antall barn og unge barnevernet har omsorgsansvaret for, har det ikke vært en tilsvarende vekst i antall barn med vedtak om omsorgsovertakelse de senere årene. Antallet nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse i løpet av året har etter 2012 gått noe ned, med 1 545 i 2015 (siste tilgjengelige tall) Barnevernet overtar omsorgen for flest yngre barn, og disse blir værende i barnevernets omsorg i flere år. Dette gjør at det er færre barn som går ut av barnevernets omsorg enn antall nye barn barnevernet overtar omsorgen for.

Nedgang i antall barn som akuttplasseres etter flere år med vekst

Den vanligste årsaken til at barn og unge akuttplasseres, er at de står i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, for eksempel på grunn av mishandling, alvorlig vanskjøtsel eller at barnet risikerer skade fra andre utenforstående. I 2018 ble 1 136 barn akuttplassert på dette grunnlaget. Etter flere år med økning, har det siden 2015 vært en nedgang på 27 %.

Kilder

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Statistisk sentralbyrå. Folkemengde. Tabell 07459.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Uttrekk fra fylkesnemndenes saksbehandlingssystem Sakarias.