I 2020 mottok barnevernstjenesten 56 802 bekymringsmeldinger for 48 695 barn i aldersgruppen 0-17 år. Det er en svak nedgang sammenlignet med 2019.

Hovedpunkter

Barnevernet mottar færrest bekymringsmeldinger for barn i gruppen 0-2 år.

Det kom 16 % færre bekymringsmeldinger fra skole, helsestasjon og skolehelsetjenesten i 2020.

Barnevernstjeneste, politi og skole er de som melder mest.

Barn og unge med bekymringsmelding

I løpet av et år kan flere personer ha sendt inn bekymringsmeldinger for det samme barnet. På samme måte kan èn melding handle om bekymring for flere barn (søsken).

I 2020 gikk barnevernstjenesten gjennom 56 802 meldinger for 48 695 barn under 18 år. Det er en svak nedgang sammenlignet med 2019.

Kraftig økning i antall bekymringsmeldinger siden 2008

I 2008 gikk barnevernstjenesten gjennom i overkant av 37 200 bekymringsmeldinger, mens antallet de senere årene har ligget på mellom 57 000 og 58 000.  

Det var en økning i antall meldinger i samtlige fylker fram til 2016. Ikke overraskende er det barnevernstjenesten i de folkerike fylkene Oslo og Viken som går gjennom flest bekymringsmeldinger.

Færrest bekymringsmeldinger for småbarn

I 2020 ble det sendt inn og gjennomgått bekymringsmelding for 44 av 1 000 barn under 18 år. Barnevernet mottar sjeldnere bekymringsmelding for de yngste barna sammenlignet med de andre aldersgruppene under 18 år. For disse barna gjennomgikk barnevernet 31 bekymringsmeldinger pr. 1 000 barn på samme alder. 

Fortsatt noen bekymringsmeldinger for unge over 18 år

Det er få bekymringsmeldinger om de mellom 18 og 22 år. Dette tallet har fra 2013 ligget på mellom 3 og 4 unge voksne med melding pr. 1 000 unge i aldersgruppen. Disse er i utgangspunktet utenfor barnevernets ansvarsområde, men i noen tilfeller blir det likevel registrert inn nye meldinger. Dette skjer blant annet dersom ungdommen allerede mottar ettervern og meldingen gjør at barnevernet vurderer et annet tiltak enn det de allerede tilbyr ham eller henne.

Flest barn med bekymringsmelding i Troms og Finnmark 

Når vi ser på antall barn i alderen 0-17 år som noen har meldt bekymring om, i forhold til barnebefolkningen i hvert fylke, er det flest meldinger i det nye fylket Troms og Finnmark. I Troms og Finnmark gikk barnevernstjenestene gjennom 56 meldinger pr. 1 000 barn og unge i fylket i 2020. I 2019, før fylkene Troms og Finnmark ble slått sammen, var tallet for Troms fylke på 52 barn pr. 1 000 og for Finnmark fylke var det 62 barn pr. 1 000. Det er langt flere enn barnevernstjenestene i Vestland, som gjennomgikk 38 meldinger pr. 1 000 barn og unge under 18 år.

Dobbelt så mange innvandrere med bekymringsmelding pr. 1 000 barn i gruppen

Sett i forhold til befolkningen under 18 år i de ulike innvandrerkategoriene gjennomgikk barnevernstjenesten bekymringsmeldinger for 76 pr. 1 000 barn som har innvandret, en svak økning fra i fjor. For norskfødte med innvandrerforeldre var tallet 59 pr. 1 000 barn, en svak nedgang fra i fjor. Til sammenligning var det tilsvarende tallet for barn og unge for øvrig på 38 pr. 1 000 barn. Det vil si at raten var mer enn dobbelt så høy blant innvandrere enn blant barn uten innvandrerbakgrunn.

Flest barn med bekymringsmelding blant barn med landbakgrunn fra Asia, Afrika etc.

Dersom vi skiller etter landbakgrunn, ser vi at det først og fremst er barn med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc.  som skiller seg ut. I 2020 gjennomgikk barnevernstjenesten bekymringsmeldinger for 75 pr. 1 000 barn med bakgrunn fra denne landgruppen, mot 42 pr. 1 000 barn med landbakgrunn fra EU etc 

Hvor kommer bekymringsmeldingene fra?

Barnevernstjenesten mottar bekymringsmeldinger fra mange forskjellige instanser og fra privatpersoner med ulik tilknytning til barna det meldes om.

Flest bekymringsmeldinger fra politi, barnevernstjeneste og skole

Barnevernstjenesten, skolen og politiet sender flest bekymringsmeldinger til barnevernet. En grunn til at politiet melder såpass hyppig, kan være at det er rutiner for å melde om mulige bekymringsverdige forhold når politiet har kontakt med et barn eller ungdom i forbindelse med patruljering eller etterforskning. Dette understøttes av at 36 % av meldingene fra politiet henlegges, som vist nedenfor.

Nedgang i bekymringsmeldinger fra skole og helsestasjon/skolehelsetjenesten

I 2020 har det vært en nedgang i antall bekymringsmeldiger fra skole og helsestasjon/skolehelsetjenesten på til sammen 16 % sammenlignet med tall fra 2019. Alle skole- og helseinstanser har levert færre bekymringsmeldinger i 2020 enn 2019, unntatt leger/sykehus/tannlege-kategorien, som hadde en svak økning i antall leverte bekymringsmeldinger.

Nedgang i antall bekymringsmeldinger fra barnehager

Barnehagen melder naturlig nok oftest bekymring om barn i barnehagealder. Det innebærer at selv om barnehagen de siste årene ikke har stått bak mer enn 4-5 % av alle meldinger, stod de for 18 % av meldingene om barn fra 3 til 5 år i 2020. Barnehagen er dermed den viktigste melderen for denne aldersgruppen, etterfulgt av politi og barnevernstjenesten. Siden 2017 har antallet bekymringsmeldinger fra barnehager gått ned hvert år.  I 2020 var antallet meldinger fra barnehager på det aller laveste i løpet av perioden 2013-2020.

8 % av bekymringsmeldinger kommer fra foreldrene

Det er også mange foreldre som melder til barnevernstjenesten om problematiske forhold rundt barnet sitt. I 2020 mottok barnevernstjenesten 4 723 meldinger fra foreldre om egne barn. Det tilsvarer i overkant av 8 % av alle meldinger det året.

Stor økning i bekymringsmeldinger fra andre privatpersoner enn familie

I 2020 kom det i underkant av 20 % flere bekymringsmeldinger fra kategorien "andre privatpersoner", sammenlignet med 2019. Denne gruppen meldere står for 9 % av alle bekymringsmeldinger.

Innhold i bekymringsmeldingene

I forskningsrapporten «Meldinger til barnevernet»  har forskere gjennomgått nærmere 1 400 bekymringsmeldinger. De finner at barnevernstjenestene har kjennskap til halvparten av barna det meldes bekymring om. Omtrent to tredjedeler av meldingene kjennetegnes ved at meldingen kommer av en bekymring som har bygget seg opp over tid, der årsakene til bekymringene er sammensatte. Bekymringene knytter seg både til barnets utvikling og foreldrenes omsorg, samt til forhold i familie og nærmiljø.

Denne grundige gjennomgangen av bekymringsmeldinger viser at det sjelden kun er én årsak til at det meldes bekymring. Dette ser vi også i barnevernsstatistikken. I 2020 oppga barnevernstjenesten 91 111 årsaker til de 56 802 meldingene som ble gjennomgått det året. 

Flest bekymringsmeldinger handler om foreldres manglende foreldreferdigheter

Foreldrenes manglende foreldreferdigheter er innholdskategorien det oftest blir meldt om. Dette er en vid kategori som favner svært mange forhold og som ofte registreres i kombinasjon med andre innholdskategorier.  Et uttrekk fra Statistisk sentralbyrå, gjort for Bufdir, viser at kategorien i 75 % av tilfellene benyttes i kombinasjon med andre innholdskategorier. De vanligste kombinasjonene er «vold i hjemmet» og «høy grad av konflikt i hjemmet».

Meldinger fra barnehagen inneholder ofte bekymring om vold eller mishandling

Barnehagen melder ofte om vold i hjemmet eller at barnet er utsatt for fysisk mishandling. Til sammen dreier 36 % av alle årsakene som oppgis i meldinger fra barnehagen seg om vold eller fysisk mishandling av barnet. Det er også en høyere andel av meldingene fra barnehagen som dreier seg om en mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep enn for resten av melderne. Disse svært alvorlige mistankene er langt oftere innholdet i meldingene fra barnehagen enn fra skolen.

Barnet selv melder ofte om høy grad av konflikt i hjemmet

Under 1 % av meldingene kommer fra barnet selv, men meldingene har ofte et alvorlig innhold. I 2020 handlet 27 % av bekymringsmeldingene fra barn om høy grad av konflikt i hjemmet. Det er en økning på 8 prosentpoeng siden 2019. Forhold som vold i hjemmet eller at barnet er utsatt for fysisk eller psykisk mishandling ble rapportert i 14 % av meldingene fra barn i 2020, mot 21 % i 2019. Det er svært sjeldent at bekymringsmeldinger fra barn henlegges.

Konklusjon av bekymringsmeldinger

Barnevernstjenesten kan enten henlegge meldingen, eller ta den videre i form av en undersøkelsessak dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak.

8 av 10 bekymringsmeldinger går videre til undersøkelse

I 2020 gikk 80 % av bekymringsmeldingene videre til undersøkelsessak, mens resten ble henlagt. Les mer om undersøkelsessaker.

Siden 2017 har andel henlagte meldinger gått opp med 3,2 prosentpoeng. I 2020 ble 20 % av meldingene barnevernet mottok henlagt, noe som tilsvarer ca. 11 300 meldinger.

Flest bekymringsmeldinger går videre til undersøkelse i Oslo 

Det er en del variasjon mellom fylkene i andel av meldingene som går videre til undersøkelse. I Vestfold og Telemark gikk kun 73 % av meldingene videre til undersøkelse, mens i Oslo gikk 86 % av meldingene videre. 

Andelen bekymringsmeldinger som henlegges øker med barnets alder

Det er små forskjeller mellom andelen bekymringsmeldinger som henlegges i ulike aldersgrupper. Samtidig er det en tendens til at andelen meldinger som henlegges, øker med barnets alder. For de minste barna fra 0 til 2 år ble 18 % av bekymringsmeldingene henlagt i 2020. Det er ett prosentpoeng mer enn i 2019. For ungdommene fra 13 til 17 år ble 23 % av meldingene henlagt i 2020. Det var omtrent like mye som i 2019. Færrest henleggelser var det i gruppen mellom 3-5 år, med 17,5 % av meldingene.

De mellom 18 og 22 år er i utgangspunktet utenfor barnevernets ansvarsområde, men dersom ungdommen allerede mottar ettervern kan barnevernet bruke meldingen til å vurdere hvorvidt de skal tilby ungdommen et annet tiltak. I denne aldersgruppen henlegges så mange som 34 % av meldingene. Se statistikk om unge med ettervernstiltak.

Svært mange meldinger fra politiet henlegges

36 % av meldinger fra politiet henlegges. Det er en svært høy andel, og vi ser at innholdet i de meldingene som henlegges oftest fra politiet dreier seg om foreldres og barnets kriminalitet og rusmisbruk. Politiet melder langt oftere fra om slike forhold enn øvrige meldere, og det kan skyldes at politiet rutinemessig melder til barnevernet i saker som gjelder barn eller saker der de har kontakt med voksne som har barn. For eksempel kan politiet melde om rusmisbruk dersom de ser at en ruset person er registrert som forelder. Ved gjennomgang av meldingen kan det vise seg at barnet bor trygt hos den andre forelderen, og meldingen vil da bli henlagt.

Få meldinger fra barnehagen henlegges

Tidligere i denne artikkelen har vi vist at meldinger fra barnehager ofte inneholder alvorlige bekymringer. Her ser vi også at kun 6,7 % av meldingene fra barnehagene henlegges.

Meldinger med alvorlig innhold går videre til undersøkelse

Meldinger som har innhold som dreier seg om vold i hjemmet, eller at barnet utsettes for fysisk eller psykisk vold går videre til undersøkelse i over 9 av 10 tilfeller. Av meldinger som noe sjeldnere går videre er meldinger som omhandler foreldres kriminalitet og barnets rusmisbruk. Som tidligere nevnt kan dette skyldes at politiet melder rutinemessig om slike forhold.

Behandlingstid for bekymringsmeldinger

De aller fleste bekymringsmeldinger behandles innen fristen på 7 dager

Etter barnevernloven skal barnevernstjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå og vurdere hvorvidt bekymringsmeldingen skal gå videre til undersøkelse. For landet som helhet blir 99 % av alle meldinger gjennomgått innen denne fristen. Ytterligere er det nesten 1 % av meldingene som gjennomgås innen to uker. 

Alle fylkene har en prosentandel mellom 98 % og 100 % når det kommer til å behandle bekymringsmeldinger innenfor fristen på 7 dager.

Kilder

Lauritzen, C., Vis, S. A., Ulset, G., Tjelflaat, T og Rustad, K. B. (2019). Meldinger til barnevernet.

Tall fra:

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Barnevern

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Folkemengde

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: