En langt større andel av de med barnevernstiltak i oppveksten står utenfor både jobb og utdanning i årene etter at de gjennomførte grunnskolen enn unge for øvrig. Det er en stor utfordring at mange av disse også videre i 20-årene ser ut til å ha problemer med å komme inn i arbeidslivet på samme nivå som unge for øvrig.

Merk: Vi oppdaterer grafene i denne artikkelen. Teksten og tallene i teksten er oppdatert. Nye grafer oppdateres i løpet av sommeren 2020.

Hovedpunkter

33 % av de som fikk omsorgstiltak fra barnevernet mottok offentlige ytelser 9 år etter ungdomsskolen

Unge som har hatt barnevernstiltak bruker lengre tid på å begynne i høyere utdanning eller arbeid

Utfordringer ved å sammenligne unge med og uten barnevernstiltak

Når vi sammenligner gruppene med og uten barnevernstiltak så langt i livet, er det viktig å ha i mente at de to gruppene har ulike sosiale utgangspunkt. Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større i barnevernspopulasjonen enn i barnebefolkningen for øvrig (se f.eks Backe-Hansen m. fl. 2014), og at det er en tydelig sammenheng mellom sosiodemografisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet.

Ettersom tallene som presenteres her ikke er justert for slike sentrale bakgrunnsfaktorer, kan vi ikke si noe om årsaken til forskjellene mellom gruppene. Vi kan heller ikke slutte noe om hvordan det ville gått med skolegangen til ungdommene dersom de ikke hadde mottatt barnevernstiltak. 

Hvordan går det med de unge åtte år etter ungdomsskolen?

Tallene vi presenterer i denne artikkelen viser i hovedsak hvorvidt elever som gikk ut av ungdomsskolen i 2008 enten var i høyere utdanning, fremdeles i videregående opplæring, var sysselsatt, eller mottok noen form for ytelser i 2017 - 9 år etter at de fullførte ungdomsskolen. Vi har også tall som viser hva de gjorde årene før – i 2014, 2015 og 2016. Dette gjør det mulig å si noe om utviklingen utover i voksenlivet for unge med og uten barnevernstiltak så langt i livet. Vi vil også kunne følge denne utviklingen i årene som kommer, og dette vil gi enda mer relevant og viktig kunnskap.

11 % av de unge i utvalget har hatt tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten. Ettersom de fleste går ut av ungdomsskolen når de er omtrent 16 år, vil flertallet være 23-25 år gamle. 

Større variasjon blant unge med barnevernstiltak

8 av 10 unge uten barnevernstiltak var enten i høyere utdanning eller i jobb 8 år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. De nyeste tallene viser at flere er i jobb, og færre er i høyere utdanning enn året før (7 år etter at de gikk ut av ungdomsskolen). Vi ser altså tegn til at flere går fra utdanning til arbeid.

Vi ser noe av den tilsvarende trenden for unge som har hatt barnevernstiltak i oppveksten. I denne gruppen er andelen i høyere utdanning omtrent lik som året før (13 %), men det er en noe større andel som er i arbeid (45 % mot 41 % året før).

Blant de unge som har hatt barnevernstiltak, var også variasjonen større. I denne gruppa var 58 % i jobb eller høyere utdanning, mens 26 % var mottakere av ytelser fra det offentlige. Dette indikerer at unge med barnevernstiltak ikke har tilsvarende overganger mellom skole, videre utdanning og jobb som unge for øvrig.

1 av 3 var verken i arbeid eller i utdanning

Unge i risiko for marginalisering omtales ofte som NEET. NEET er et akronym for «Not in education, employment or training» og betegner unge som står utenfor viktige arenaer som arbeid og utdanning (Sletten og Hyggen 2013). Unge med tiltak fra barnevernet i oppveksten har høyere risiko for å havne i denne gruppen. 9 år etter avsluttet grunnskole, var ca. 1 av 3 var verken i arbeid eller i utdanning. Til sammenligning gjaldt dette 12 % av unge for øvrig.

Forskjeller mellom typer barnevernstiltak

Fra tidligere forskning vet vi blant annet at de som flyttet til institusjon i perioden 1993-2003 i mindre grad oppnådde en positiv overgang til voksenlivet enn de som flyttet til fosterhjem (Backe-Hansen m.fl. 2014:70-71). 

De nye tallene viser at unge som barnevernet har hatt omsorgsansvaret for (omsorgstiltak) har en vanskeligere overgang til voksenlivet enn de unge som mottok andre tiltak. Eksempelvis mottar over 1 av 3 som har vært under barnevernets omsorg i oppveksten en eller annen form for ytelse ​, og er ikke registrert som å være i arbeid eller utdanning 9 år etter ungdomsskolen.

Høyere utdanning

I dagens kunnskapssamfunn er utdanning og kompetanse enda viktigere enn tidligere for å bli integrert i yrkeslivet (se for eksempel Frønes 2010). Stadig flere unge tilegner seg høyere utdanning. Blant unge som ikke hadde hatt kontakt med barnevernet i løpet av oppveksten og som gikk ut av ungdomsskolen i 2008, var 29 % i høyere utdanning 9 år senere. Andelen blant de med barnevernstiltak var 12 %.

Viktig å se tilbake til barndommen og ungdomstiden for å finne utfyllende forklaringer

I analysene av tallene som blir presentert her, er det nødvendig å se lenger tilbake til barndommen og ungdomstiden for både de unge med og uten barnevernstiltak. Svake skoleprestasjoner fra grunnskolen er ansett som den viktigste enkeltforklaringen på frafall i videregående opplæring (Sletten & Hyggen, 2013:17).

Sammenhengene mellom frafall og bakgrunnsegenskaper som kjønn, sosial bakgrunn og innvandringsbakgrunn blir langt svakere når man kontrollerer for svake skoleprestasjoner i grunnskolen. Foreldrenes utdanningsnivå har sterk sammenheng med elevenes mestringsnivå i både lesing, engelsk og i regning (Utdanningsdirektoratet 2016). Foreldrenes inntekt har også betydning (Bakken & Elstad 2012).  

Les mer om dette i artiklene om barnevern og grunnskole, og barnevern og videregående opplæring. 

Valg av studieretning i videregående opplæring påvirker

70 % av de unge med barnevernstiltak begynte på yrkesfaglige utdanninger i 2008. Dette er en klart større andel enn blant de unge for øvrig, og det påvirker andelen som var i høyere utdanning i årene etter fullført grunnskole. Yrkesrettede utdanningsprogrammer gir ofte raskere muligheter for å komme i arbeid. 

Arbeid

Utdanning er i økende grad en avgjørende faktor for at unge kommer seg inn på arbeidsmarkedet (se for eksempel Bø m.fl., 2013, Hyggen & Hammer, 2013). Når arbeidsmarkedet er ustabilt, er unge med lav utdanning spesielt utsatt. Som tallene over har vist, er dette derfor svært relevant for unge med barnevernstiltak som i henhold til ulike studier har lavere utdanning enn andre unge (se for eksempel Backe-Hansen m.fl. 2014).  

Økende forskjeller i sysselsettingsandel

Det var en noe større andel blant unge med barnevernstiltak som var i jobb 6 år etter at de har fullført grunnskolen enn blant unge for øvrig. Denne forskjellen forsvinner imidlertid når det har gått 9 år etter grunnskolen. Etter 9 år er det 56 % av de unge som ikke mottok barnevernstiltak i oppveksten som var i arbeid. Andelen blant unge med tiltak fra barnevernet i oppveksten var 47 %.

Samtidig kan vi anslå at forskjellene vil øke i favør av de unge som ikke har hatt tiltak fra barnevernet i oppveksten når disse unge blir eldre. Blant de som ikke er i arbeid, er det en stor andel blant de uten barnevernstiltak som er i utdanning. Dette er, som tidligere vist, ikke tilfellet for de unge som har mottatt tiltak fra barnevernet. 

Ytelser

Vi vet fra tidligere forskning (se særlig Backe-Hansen m.fl. 2014) at unge voksne som har hatt barnevernstiltak har høyere sannsynlighet for å motta ulike typer ytelser og stønader enn unge voksne for øvrig. Tallene fra Barnevern i Norge viser bl.a. at en større andel mottok sosialhjelp. Samtidig er det også en klart større andel som mottar helserelaterte ytelser som grunn- og hjelpestønad og uføretrygd. Dette indikerer at unge som har hatt en vanskelig oppvekst, og som har hatt barnevernstiltak, har større helseproblemer enn andre unge (Kristofersen 2014).  

Vi ser de samme trendene i de nye tallene. Blant de som barnevernet hadde omsorgsansvaret for i løpet av oppveksten var eksempelvis 1 av 3 (33 %) mottakere av helserelaterte eller andre ytelser 9 år etter ungdomsskolen. Samlet sett ser vi at 1 av 4 av unge med barnevernstiltak mottok ytelser, mens litt over 1 av 20 unge for øvrig gjorde det samme. 

Utviklingen videre

Den longitudinelle studien Barnevern i Norge har vist at unge som har hatt tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten trenger lenger tid enn unge uten barnevernstiltak for å etablere seg i voksenlivet (Backe-Hansen m.fl. 2014). Studien følger de samme personene over tid, og viser også en mer oppløftende tendens – at andelen med gode overganger til voksenlivet øker betydelig med årene. Studien viser at unge med barnevernstiltak som oppnådde gode overganger til voksenlivet oftere hadde mottatt ettervernstiltak, og oftere hadde vært plassert i fosterhjem. 

Les mer om denne studien her.

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (2014) (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Bakken, A., & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. (NOVA Rapport nr. 7, 2012). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bø, T. P., Vigran, Å., & Vrålstad, S. (2013). «Arbeid og arbeidsmiljø for ungdom og unge voksne», i T. Sandnes (red.), Ungdoms levekår, Oslo: SSB.

Hyggen, C., & Hammer, T. (red.) (2013). Ung voksen og utenfor: mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal akademisk.

Statistisk sentralbyrå (2017). Kobling av barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Data er sammenstilt på oppdrag fra Bufdir, og er kun publisert på bufdir.no

Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.