Alle barn og unge har rett til gratis videregående opplæring etter at grunnskolen er fullført, og nesten alle fortsetter i videregående opplæring. Dette gjelder også blant unge med barnevernstiltak så langt i livet. Flertallet av disse velger yrkesfag. 

Hovedpunkter

60 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet begynner på yrkesfag etter avsluttet ungdomsskole   

34 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet begynner på studieforberedende etter avsluttet ungdomsskole

Andelen som begynte på studieforberedende var størst i Oslo med 58 % 

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge som de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet her.

Ungdom med barnevernstiltak så langt i livet

Tallene i denne artikkelen viser hvorvidt elever som gikk ut av ungdomsskolen i 2016 startet i videregående opplæring samme høst. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Blant ungdommene som har mottatt tiltak fra barneverntjenesten er det stor variasjon, både hva gjelder problemomfang, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de 64 421 som fullførte ungdomsskolen i 2016, hadde 12 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barneverntjenesten hadde hatt omsorgsansvaret for 13 % av disse, her betegnet som omsorgstiltak. Dette er barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og tiltaket vil ofte være flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer.  

Utfordringer ved å sammenligne ungdom med og uten barnevernstiltak så langt i livet

Ved sammenligning av gruppen med og uten barnevernstiltak, er det viktig å ha i mente at de to gruppene har ulike sosiale utgangspunkt. Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større i barnevernspopulasjonen enn barnebefolkningen for øvrig (se f.eks Backe-Hansen m. flere, 2014), og at det er en tydelig sammenheng mellom sosiodemografisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet. Tallene vi presenterer er ikke justert for slike sentrale bakgrunnsfaktorer.

Et annet vesentlig poeng ved tolkning av tallene er at vi ikke kan vite noe om hvordan det ville gått med skolegangen til ungdommene dersom de ikke hadde mottatt barnevernstiltak. 

Overgang til videregående opplæring

I overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring kan elevene velge mellom en rekke ulike yrkesfaglige og studieforberedende linjer. Yrkesfaglige linjer gir kompetanse som gjør at man kan gå rett ut i lære/jobb etter videregående, mens studieforberedende linjer ruster elevene til videre studier.

Overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Overgang til videregående opplæring blant gutter og jenter med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Prosent.

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Antall.

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Prosent.

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Antall.

Overgang til videregående opplæring blant gutter og jenter med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Prosent.

Overgang til videregående opplæring blant gutter og jenter med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter valg av utdanningsprogram. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om overgang til videregående opplæring omfatter ungdom som er 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016, og viser hvorvidt disse var registrert i videregående opplæring samme høst (per 1.10.2016). Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak så langt i livet er videre inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. 

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk om elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Blant annet inneholder SSB sin statistikk elever som er 16 år, mens tallene som vi presenterer her inneholder elever som er inntil 20 år. Dette valget er gjort for å få med flest mulig av barnevernspopulasjonen, som ofte bruker noe lengre tid. 

Flertallet av ungdommene som har mottatt barnevernstiltak begynner på yrkesfag

Blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet som avsluttet grunnskole i 2016, begynte 60 % på yrkesfag den påfølgende høsten, mens 34 % begynte på studieforberedende. For ungdom som ikke har mottatt tiltak fra barnevernet var fordelingen motsatt, der 60 % valgte studieforberedende og 37 % valgte yrkesfag.

Vi ser også at det er en større andel av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet som ikke startet direkte på videregående opplæring etter ungdomsskolen (6 %), enn blant ungdom som ikke har mottatt barnevernstiltak.

Det er små forskjeller i valg av studieretning mellom ungdom som er under barneverntjenestens omsorg og ungdom som har mottatt andre typer hjelp fra barnevernet, men med en noe større andel som begynner på yrkesfag blant ungdom som er eller har vært under omsorg.

Yrkesfag er det dominerende valget også blant jenter

Når det gjelder valg av videregående opplæring, er det langt flere jenter enn gutter som begynner på et studieforberedende utdanningsprogram (SSB, 2016). Også blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet ser vi denne kjønnsforskjellen, men yrkesfag er likevel det dominerende valget både for gutter og jenter, ved at 54 % av jentene og 65 % av guttene valgte yrkesfag.  Blant gutter som har mottatt barnevernstiltak begynte 29 % på studieforberedende høsten 2016.  

Overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring etter fylke

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke og valg av utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Overgang til videregående opplæring blant ungdom uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke og valg av utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke og valg av utdanningsprogram. Prosent.

Overgang til videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke og valg av utdanningsprogram. Antall.

Overgang til videregående opplæring blant ungdom uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke og valg av utdanningsprogram. Prosent.

Overgang til videregående opplæring høsten 2016 blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke og valg av utdanningsprogram. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om overgang til videregående opplæring omfatter ungdom som er 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016, og viser hvorvidt disse var registrert i videregående opplæring samme høst (per 1.10.2016). Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak så langt i livet er videre inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. 

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk om elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Blant annet inneholder SSB sin statistikk elever som er 16 år, mens tallene som vi presenterer her inneholder elever som er inntil 20 år. Dette valget er gjort for å få med flest mulig av barnevernspopulasjonen, som ofte bruker noe lengre tid. 

Noen fylkesvise forskjeller

Tallene for de enkelte fylkene avviker ikke vesentlig fra det nasjonale bildet. Med unntak av Oslo begynte flertallet med barnevernstiltak så langt i livet, på yrkesfag i skoleåret 2015/2016. I Oslo begynte 58 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet på studieforberedende og 34 % på yrkesfag. 

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (2014) (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Statistisk sentralbyrå (2016) Videregående opplæring og annen videregående utdanning, 2015

Statistisk sentralbyrå (2017). Kobling av barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Data er sammenstilt på oppdrag fra Bufdir, og er kun publisert på bufdir.no