Alle barn og unge skal ha en trygg og forutsigbar skolehverdag der de opplever mestring og når sitt læringspotensial, uavhengig av bakgrunn og omsorgssituasjon. Mange barn og unge som har eller har hatt tiltak fra barnevernet har imidlertid store utfordringer knyttet til skolen. Ungdom med barnevernstiltak har lavere karakterer i grunnskolen enn jevnaldrende ungdom.

Hovedpunkter

57 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2016 hadde karakteren 2 eller lavere i matematikk

36 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2016 hadde karakteren 2 eller lavere i norsk

13 % av ungdommene med barnevernserfaring oppnådde ikke grunnskolepoeng i 2016

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet.

Ungdom med barnevernstiltak

Tallene i artikkelen viser oppnådde grunnskolepoeng og karakterer for ungdom som gikk ut av grunnskolen i 2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Dette innebærer stor variasjon, både hva gjelder problemomfang, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de 63 771 ungdommene som fullførte grunnskolen i 2016, hadde 12 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barnevernet hadde omsorgsansvaret for 13 % av disse, her betegnet som omsorgstiltak. Dette er ungdom som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Tiltaket vil ofte være en flytting til fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller bolig med oppfølging. Barn med barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn og unge med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. 

Utfordringer ved å sammenligne ungdom med og uten barnevernstiltak

Ved sammenligning av gruppen med og uten barnevernstiltak, er det viktig å ha i mente at de to gruppene kan ha ulike sosiale utgangspunkt. Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større i barnevernspopulasjonen enn barnebefolkningen for øvrig (se f.eks. Backe-Hansen m. flere, 2014), og at det er en tydelig sammenheng mellom sosiodemografisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet. Tallene vi presenterer er ikke justert for slike sentrale bakgrunnsfaktorer.

Et annet vesentlig poeng ved tolkning av tallene er at vi ikke kan vite noe om hvordan det ville gått med skolegangen til ungdommene dersom de ikke hadde mottatt tiltak. 

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng blant ungdom som fullfører grunnskolen

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernserfaring som fullførte grunnskolen i skoleåret 2014/2015. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2014).

Gruppen av ungdom med barnevernserfaring er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også plasseringer utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser. For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Ungdom med barnevernstiltak oppnår lavere grunnskolepoeng

Ungdommene med barnevernstiltak oppnådde i snitt langt lavere grunnskolepoeng enn andre jevnaldrende. 41 % av ungdommene med barnevernstiltak oppnådde 34 poeng eller mindre, mot 17 % av ungdommene uten tiltak. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for alle elevene som fullførte grunnskolen i 2016 var 41,2 (Utdanningsdirektoratet 2017).

Noen elever oppnår ikke grunnskolepoeng

Andelen elever uten grunnskolepoeng er størst blant ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak. 13 % av ungdommene i barnevernet oppnådde ikke grunnskolepoeng, mot 3 % av ungdommene utenfor barnevernet. Det vil si at de manglet karakterer i mer enn halvparten av fagene da de gikk ut av 10. trinn i 2016. Det er en sammensatt elevgruppe som ikke får grunnskolepoeng (Utdanningsdirektoratet, 2017). Elever som har vedtak om spesialundervisning, som har manglede vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær, eller som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring utgjør en betydelig del av gruppen. 

Ungdom under barnevernets omsorg oppnår lavere grunnskolepoeng

Barneverntjenesten hadde omsorgsansvaret (omsorgstiltak) for 13 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2016. De øvrige mottok andre barnevernstiltak. Ungdom som er under barnevernets omsorg oppnår i snitt lavere grunnskolepoeng enn de andre i barnevernet. 17 % av ungdommene under barnevernets omsorg manglet grunnskolepoeng, og 40 % hadde 34 poeng eller mindre. Tilsvarende andeler for de andre ungdommene i barnevernet var 12 og 42 %. 

Grunnskolepoeng blant ungdom som fullfører grunnskolen etter kjønn

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med omsorgstiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn. Prosent

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med andre tiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn. Prosent.

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn. Antall.

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med omsorgstiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn. Prosent

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med omsorgstiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn. Antall.

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med andre tiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med andre tiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2014).

Gruppen av ungdom med barnevernserfaring er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også plasseringer utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser. For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Jenter oppnår høyere grunnskolepoeng enn gutter

Det er tydelige kjønnsforskjeller i oppnåelse av grunnskolepoeng. Jentene som fullførte grunnskolen i 2016 oppnådde jevnt over høyere grunnskolepoeng enn guttene. 57 % av jentene med barnevernstiltak hadde mer enn 34 poeng, mot 36 % av guttene. Tilsvarende fordeling mellom ungdommene uten barnevernstiltak var 87 % blant jentene og 73 % blant guttene.

Grunnskolepoeng blant ungdom som fullfører grunnskolen etter fylke

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter fylke. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter fylke. Prosent

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter fylke. Prosent.

Oppnådde grunnskolepoeng blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter fylke. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Noen fylkesvise forskjeller

Tallene for de enkelte fylkene avviker ikke vesentlig fra det nasjonale bildet. Det er en tendens i de fleste fylker at andelen som oppnådde mer enn 34 grunnskolepoeng var større enn andelen med 34 poeng eller lavere. Det gjaldt for både gruppen med og uten barnevernstiltak, men andelene var langt større blant elevene utenfor barnevernet.

Andelene som ikke oppnådde grunnskolepoeng i 2016 var høyere og fylkesforskjellene var større blant ungdom med tiltak fra barnevernet. I denne gruppen varierte andelene mellom 8 % i Nord-Trøndelag og 18 % i Buskerud. Tilsvarende andeler blant ungdom utenfor barnevernet varierte kun mellom 2 % og 5 %.

Av personvernhensyn kan vi ikke fremstille fylkestall som skiller mellom type barnevernstiltak.

Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk

Standpunktkarakterer i norsk hovedmål blant ungdom som fullfører grunnskolen

Snittkarakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Karakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Karakterer i norsk hovedmål blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016

Karakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent

Karakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Karakterer i norsk hovedmål blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Karakterer i norsk hovedmål blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Gruppen av ungdom med barnevernserfaring er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også plasseringer utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser. For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Standpunktkarakterer i matematikk blant ungdom som fullfører grunnskolen

Snittkarakterer i matematikk blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Karakterer i matematikk blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Karakterer i matematikk blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i matematikk blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016

Karakterer i matematikk blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Karakterer i matematikk blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Karakterer i matematikk blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Karakterer i matematikk blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Gruppen av ungdom med barnevernserfaring er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også plasseringer utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser. For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Standpunktkarakterer i engelsk skriftlig blant ungdom som fullfører grunnskolen

Snittkarakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Karakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Karakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016

Karakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Karakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Karakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Prosent.

Karakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Gruppen av ungdom med barnevernserfaring er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også plasseringer utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser. For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Standpunktkarakterer for alle elever som fullfører grunnskolen

Skolestatistikk viser at avgangselevene i grunnskolen oppnår de høyeste standpunktkarakterene i kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk og musikk, med en snittkarakter på 4,4–4,5. Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen, og utgjør nærmere 40 % av det totale antallet timer. Dette er også fagene der elevene får de laveste karakterene. Figuren viser at elevene som fullførte grunnskolen i 2016 (20 år eller yngre), oppnådde en snittkarakter i norsk hovedmål på 3,8 og 3,5 i matematikk. I engelsk skriftlig var snittkarakteren var 3,9. Over tid har karakternivået generelt sett holdt seg ganske stabilt på nasjonalt nivå og på fylkesnivå.

Ungdom med barnevernstiltak har langt lavere snittkarakterer

Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet oppnår i snitt langt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn ungdom uten tiltak. Blant dem som fullførte grunnskolen i 2016 lå ungdom med barnevernstiltak nesten én hel karakter lavere i matematikk enn jevnaldrende utenfor barnevernet. Forskjellene var henholdsvis 2,7 mot 3,6.

Snittkarakteren i norsk hovedmål og engelsk skriftlig varierer også mellom ungdom med og uten barnevernstiltak. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn i matematikk. I norsk hovedmål hadde ungdom med barnevernstiltak et snitt på 3,2, mot 3,9 for øvrige ungdom. Tilsvarende variasjon i engelsk skriftlig var 3,4 mot 4,0.

Blant ungdommene med barnevernstiltak virker det å ha mindre betydning for standpunktkarakterene om de er eller har vært under barnevernets omsorg (omsorgstiltak) eller har mottatt tiltak på andre grunnlag. Snittkarakterene i matematikk viste ingen forskjeller. I norsk og engelsk lå ungdom under barnevernets omsorg 0,1 karakterpoeng lavere enn de andre i barnevernet.

Flere ungdom med barnevernstiltak oppnår lave eller ingen karakterer

Skoleprestasjoner på ungdomsskolen er viktig som indikator for veien videre, og gode skolekarakterer kan beskytte utsatte unge mot sosial eksklusjon og marginalisering i voksenlivet (Gilligan 2007, Berlin m.fl. 2011). Tallene viser imidlertid at 57 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2016 manglet karakterer, eller hadde standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. De tilsvarende andelene for norsk hovedmål og engelsk skriftlig var 36 % og 35 %. Dette gjaldt i langt større grad for gutter enn for jenter. Til sammenligning hadde 23 % av ungdommene utenfor barnevernet ingen eller standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk, 13 % i norsk og 12 % i engelsk.

Ikke alle elevene som fullførte grunnskolen i 2016 fikk standpunktkarakterer. I hver av fagene norsk, matematikk og engelsk oppnådde 15 % av ungdommene med barnevernstiltak ikke karakterer. Blant jevnaldrende utenfor barnevernet var andelen på omkring 4 %.

Blant ungdommene med tiltak fra barnevernet var andelen med lave eller ingen karakterer høyere for ungdom som er under barnevernets omsorg (omsorgstiltak) enn blant de andre i barnevernet. Dette mønsteret fant vi både i norsk, matematikk og engelsk.  

Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk blant ungdom som fullfører grunnskolen etter kjønn

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom med omsorgstiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom med andre tiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom med omsorgstiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Snittkarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk skriftlig blant ungdom med andre tiltak fra barnevernet som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter kjønn

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015).

Gruppen av ungdom med barnevernserfaring er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også plasseringer utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser. For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Jenter oppnår høyere karakterer enn gutter

Jentene som fullførte grunnskolen i 2016 presterte bedre enn guttene i fagene norsk, matematikk og engelsk. Blant ungdom med tiltak fra barnevernet er kjønnsforskjellene størst i norsk og engelsk. Snittkarakteren i norsk for jenter med barnevernstiltak var 0,7 karakterpoeng høyere enn blant gutter, og 0,5 poeng høyere i engelsk. I matematikk var forskjellen kun 0,2 poeng. Vi fant lignende kjønnsforskjeller blant ungdom utenfor barnevernet.

Gutter uten barnevernstiltak oppnår høyere karakterer enn jenter med tiltak

Selv om kjønn er en viktig faktor for skoleresultatene i grunnskolen, kan det virke som tiltak fra barnevernet eller mangel på sådan har større betydning for karakterene. Det viste seg i 2016 ved at gutter uten barnevernstiltak i snitt oppnådde høyere standpunktkarakterer i matematikk og engelsk enn jenter med barnevernstiltak. I norsk var snittkarakterene like.  

Type barnevernstiltak påvirker i liten grad kjønnsforskjellene i karakterer

Blant ungdom med tiltak fra barnevernet virker kjønn å ha større betydning for skoleresultatene enn om det er barnevernet (omsorgstiltak) eller foreldrene (andre tiltak) som har omsorgen. Jentene oppnådde i 2016 i snitt høyere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn guttene, men type barnevernstiltak ser ikke ut til å ha påvirket karakternivået i større grad. Det vises ved at kjønnsforskjellene er nærmest like, uavhengig om de mottok omsorgstiltak eller andre barnevernstiltak.

Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk blant ungdom som fullfører grunnskolen, etter fylke

Snittkarakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i matematikk blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter fylke

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i engelsk skriftlig blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016 etter fylke

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Snittkarakterer i norsk hovedmål blant ungdom med og uten barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i skoleåret 2015/2016, etter fylke

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter bosatte elever 20 år eller yngre (alder i 2016) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2014).

Statistikken som her presenteres kan avvike noe fra SSBs offisielle statistikk på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variable.

Noen fylkesvise forskjeller

Det nasjonale bildet viser at ungdom med tiltak fra barnevernet i snitt oppnår langt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk sammenlignet med jevnaldrende ungdom. Karakterforskjellene er størst i matematikk og noe mindre i norsk hovedmål og engelsk skriftlig. Et tilsvarende mønster finner vi i de enkelte fylkene.

Snittkarakterene til ungdom i barnevernet varierer imidlertid noe mellom fylkene. I matematikk hadde Nord-Trøndelag det laveste snittet med 2,5 karakterpoeng og Sogn og Fjordane det høyeste med 2,9 poeng. Hedmark oppnådde kun et snitt på 3,2 poeng i engelsk, mens Oslo kom best ut med et snitt på 3,6. Fylkenes karaktersnitt i norsk varierte mellom 3,1 og 3,4.

Av personvernhensyn kan vi ikke fremstille fylkestall som skiller mellom type barnevernstiltak.

Sosial bakgrunn har betydning for karakterene

Flere faktorer kan påvirke ungdoms skolekarakterer, og foreldrenes utdanningsnivå er én av dem. Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og karakterene til standpunkt og eksamen på 10. trinn (Utdanningsdirektoratet 2016). Forskjellen er størst for skriftlig eksamen i matematikk, der elever med foreldre med høyere utdanning i gjennomsnitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen enn elever med foreldre med grunnskole eller lavere. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen omtrent ett karakterpoeng.

Foreldrene til barn og unge som er i kontakt med barnevernet er marginalisert i større grad enn andre foreldre, og foreldrenes utdanningsnivå er lavere enn i befolkningen ellers (Backe-Hansen m.fl. 2014). Funnene indikerer at foreldrenes utdanningsnivå kan bidra som en forklaringsfaktor på forskjeller i skolekarakterer mellom ungdom med og uten barnevernstiltak.

Kilder

Backe-Hansen, E, Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (red.) (2014). Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie. NOVA Rapport 9/2014. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Gilligan, R. (2007). Adversity, Resilience and the Educational Progress of Young People in Public Care. Emotional and Behavioural Difficulties. Vol. 12(2): pages 135-145.

Berlin, M., Vinnerljung, B., and Hjern, A. (2011). School performance in primary school and psychosocial problems in young adulthood among care leavers from long term foster care. Children and Youth Services Review, 33(12):2489-2497.

Utdanningsdirektoratet 2016. Utdanningsspeilet

Utdanningsdirektoratet 2017. Utdanningsspeilet

Statistisk sentralbyrå 2017. Tallene er spesialbestilt av Bufdir, og er kun publisert på bufdir.no.