Alle barn og unge skal ha en trygg og forutsigbar skolehverdag der de opplever mestring og når sitt læringspotensial, uavhengig av bakgrunn og omsorgssituasjon. Mange barn og unge som har eller har hatt tiltak fra barnevernet har imidlertid store utfordringer knyttet til skolen. Ungdom med barnevernstiltak har lavere karakterer i grunnskolen enn jevnaldrende ungdom.

Merk: Vi oppdaterer grafene i denne artikkelen. Teksten og tallene i teksten er oppdatert. Nye grafer oppdateres i løpet av sommeren/høst 2020.

Hovedpunkter

53 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2018 hadde karakteren 2 eller lavere i matematikk

39 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2018 hadde karakteren 2 eller lavere i norsk

15 % av ungdommene med barnevernserfaring oppnådde ikke grunnskolepoeng i 2018

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet.

Ungdom med barnevernstiltak

Tallene i artikkelen viser oppnådde grunnskolepoeng og karakterer for ungdom som gikk ut av grunnskolen i 2018. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Dette innebærer stor variasjon, både hva gjelder problemomfang, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de drøyt 61 400 som avsluttet ungdomsskolen i 2018, hadde 13 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barneverntjenesten hadde hatt omsorgsansvaret for 12 % av disse, her betegnet som omsorgstiltak. Dette er barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og tiltaket vil ofte være flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer.  

Grunnskolepoeng

Ungdom med barnevernstiltak oppnår lavere grunnskolepoeng

Ungdommene med barnevernstiltak oppnådde i snitt langt lavere grunnskolepoeng enn andre jevnaldrende. 38 % av ungdommene med barnevernstiltak oppnådde 34 poeng eller mindre, mot 15 % av ungdommene uten tiltak.

Noen elever oppnår ikke grunnskolepoeng

Andelen elever uten grunnskolepoeng er størst blant ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak. 15 % av ungdommene i barnevernet oppnådde ikke grunnskolepoeng, mot 4 % av ungdommene utenfor barnevernet. Det vil si at de manglet karakterer i mer enn halvparten av fagene da de gikk ut av 10. trinn i 2018. Det er en sammensatt elevgruppe som ikke får grunnskolepoeng (Utdanningsdirektoratet, 2017). Elever som har vedtak om spesialundervisning, som har manglede vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær, eller som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring utgjør en betydelig del av gruppen. 

Ungdom under barnevernets omsorg oppnår lavere grunnskolepoeng

Barneverntjenesten hadde omsorgsansvaret (omsorgstiltak) for 12 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2018. De øvrige mottok andre barnevernstiltak. Ungdom som er under barnevernets omsorg oppnår i snitt lavere grunnskolepoeng enn de andre i barnevernet. 18 % av ungdommene under barnevernets omsorg manglet grunnskolepoeng, og 33 % hadde 34 poeng eller mindre.

Jenter oppnår høyere grunnskolepoeng enn gutter

Det er tydelige kjønnsforskjeller i oppnåelse av grunnskolepoeng. Jentene som fullførte grunnskolen i 2018 oppnådde jevnt over høyere grunnskolepoeng enn guttene. 60 % av jentene med barnevernstiltak hadde mer enn 34 poeng, mot 37 % av guttene. Tilsvarende fordeling mellom ungdommene uten barnevernstiltak var 88 % blant jentene og 76 % blant guttene.

Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk

Standpunktkarakterer for alle elever som fullfører grunnskolen

Skolestatistikk viser at avgangselevene i grunnskolen oppnår de høyeste standpunktkarakterene i kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk og musikk, med en snittkarakter på 4,4–4,5. Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen, og utgjør nærmere 40 % av det totale antallet timer. Dette er også fagene der elevene får de laveste karakterene. Elevene som fullførte grunnskolen i 2018 (20 år eller yngre), oppnådde en snittkarakter i norsk hovedmål på 3,9 og 3,7 i matematikk. I engelsk skriftlig var snittkarakteren var 4,0. Over tid har karakternivået generelt sett holdt seg ganske stabilt på nasjonalt nivå og på fylkesnivå.

Ungdom med barnevernstiltak har langt lavere snittkarakterer

Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet oppnår i snitt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn ungdom uten tiltak. Blant dem som fullførte grunnskolen i 2018 lå ungdom med barnevernstiltak nesten én hel karakter lavere i matematikk enn jevnaldrende utenfor barnevernet. Forskjellene var henholdsvis 2,9 mot 3,8.

Snittkarakteren i norsk hovedmål og engelsk skriftlig varierer også mellom ungdom med og uten barnevernstiltak. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn i matematikk. I norsk hovedmål hadde ungdom med barnevernstiltak et snitt på 3,2, mot 3,9 for øvrige ungdom. Tilsvarende variasjon i engelsk skriftlig var 3,4 mot 4,0.

Flere ungdom med barnevernstiltak oppnår lave eller ingen karakterer

Skoleprestasjoner på ungdomsskolen er viktig som indikator for veien videre, og gode skolekarakterer kan beskytte utsatte unge mot sosial eksklusjon og marginalisering i voksenlivet (Gilligan 2007, Berlin m.fl. 2011). Tallene viser imidlertid at 53 % av ungdommene med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2018 manglet karakterer, eller hadde standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. Dette er imidlertid en lavere andel enn i 2017 (58 %).

De tilsvarende andelene for norsk hovedmål og engelsk skriftlig var 39 % og 37 %. Dette gjaldt i langt større grad for gutter enn for jenter. Til sammenligning hadde 20 % av ungdommene utenfor barnevernet ingen eller standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk, 13 % i norsk og 12 % i engelsk.

Ikke alle elevene som fullførte grunnskolen i 2018 fikk standpunktkarakterer. I hver av fagene norsk, matematikk og engelsk oppnådde 17-19 % av ungdommene med barnevernstiltak ikke karakterer. Blant jevnaldrende utenfor barnevernet var andelen på omkring 5-6 %.

Jenter oppnår høyere karakterer enn gutter

Jentene som fullførte grunnskolen i 2018 presterte bedre enn guttene i fagene norsk, matematikk og engelsk. Blant ungdom med tiltak fra barnevernet er kjønnsforskjellene størst i norsk og engelsk. Snittkarakteren i norsk for jenter med barnevernstiltak var 0,7 karakterpoeng høyere enn blant gutter, og 0,6 poeng høyere i engelsk. I matematikk var forskjellen kun 0,2 poeng. Vi fant lignende kjønnsforskjeller blant ungdom utenfor barnevernet.

Gutter uten barnevernstiltak oppnår høyere karakterer enn jenter med tiltak

Selv om kjønn er en viktig faktor for skoleresultatene i grunnskolen, kan det virke som tiltak fra barnevernet eller mangel på sådan har større betydning for karakterene. Det viste seg i 2018 ved at gutter uten barnevernstiltak i snitt oppnådde høyere standpunktkarakterer i matematikk og engelsk enn jenter med barnevernstiltak. I norsk var snittkarakterene like.  

Sosial bakgrunn har betydning for karakterene

Flere faktorer kan påvirke ungdoms skolekarakterer, og foreldrenes utdanningsnivå er én av dem. Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og karakterene til standpunkt og eksamen på 10. trinn (Utdanningsdirektoratet 2016). Forskjellen er størst for skriftlig eksamen i matematikk, der elever med foreldre med høyere utdanning i gjennomsnitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen enn elever med foreldre med grunnskole eller lavere. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen omtrent ett karakterpoeng.

Foreldrene til barn og unge som er i kontakt med barnevernet er marginalisert i større grad enn andre foreldre, og foreldrenes utdanningsnivå er lavere enn i befolkningen ellers (Backe-Hansen m.fl. 2014). Funnene indikerer at foreldrenes utdanningsnivå kan bidra som en forklaringsfaktor på forskjeller i skolekarakterer mellom ungdom med og uten barnevernstiltak.

Kilder

Backe-Hansen, E, Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (red.) (2014). Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie. NOVA Rapport 9/2014. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Gilligan, R. (2007). Adversity, Resilience and the Educational Progress of Young People in Public Care. Emotional and Behavioural Difficulties. Vol. 12(2): pages 135-145.

Berlin, M., Vinnerljung, B., and Hjern, A. (2011). School performance in primary school and psychosocial problems in young adulthood among care leavers from long term foster care. Children and Youth Services Review, 33(12):2489-2497.

Utdanningsdirektoratet 2016. Utdanningsspeilet

Utdanningsdirektoratet 2017. Utdanningsspeilet

Statistisk sentralbyrå 2017. Tallene er spesialbestilt av Bufdir, og er kun publisert på bufdir.no.