Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet fullfører i mindre grad videregående opplæring enn unge uten barnevernstiltak, og de som fullfører bruker gjerne lengre tid enn andre unge. Frafallet er høyere på yrkesfaglige studieprogrammer enn studieforberedende. En av de viktigste forklaringene på det høye frafallet er at de har et svakt faglig utgangspunkt fra grunnskolen.

Merk: Vi oppdaterer grafene i denne artikkelen. Teksten og tallene i teksten er oppdatert. Nye grafer oppdateres i løpet av sommeren 2020.

Hovedpunkter

45 % av ungdommene som har mottatt tiltak fra barnevernet fullfører videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid

65 % av ungdommene med tiltak fra barnevernet som begynte på studieforberedende fullførte på normert eller utvidet normert tid

Blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet og lave grunnskolepoeng (≤ 34) fullførte 27 % videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet her.

Ungdom med barnevernstiltak

Tallene i denne artikkelen omfatter ungdom som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2011, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2017. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Blant ungdommene som har mottatt tiltak fra barnevernet er det stor variasjon, både hva gjelder omfang av problemer, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de over 64 000 som begynte på videregående opplæring i 2011, hadde 12 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barnevernet hadde hatt omsorgsansvaret for 14 % av disse, her betegnet som omsorgstiltak. Barnevernet overtar omsorgsansvaret for barn etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Tiltaket vil ofte være flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. 

Utfordringer ved å sammenligne ungdom med og uten barnevernstiltak så langt i livet

Ved sammenligning av gruppene med og uten barnevernstiltak, er det viktig å ha i mente at de to gruppene har ulike sosiale utgangspunkt. Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større i barnevernspopulasjonen enn barnebefolkningen for øvrig Det er også en tydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet. Tallene vi presenterer er ikke justert for slike sentrale bakgrunnsfaktorer.

Et annet vesentlig poeng ved tolkning av tallene er at vi ikke kan vite noe om hvordan det ville gått med skolegangen til ungdommene dersom de ikke hadde mottatt barnevernstiltak. 

Gjennomføring av videregående opplæring

Opplæringsloven gir ungdommer som har fullført ungdomsskolen rett til 3 års videregående opplæring, som man har 5 år på seg til å fullføre. Dersom man er lærling i en bedrift har man rett til 4 års utdannelse, med 2 år på skole og 2 år i bedrift, innen 6 år etter fullført grunnskole. Dette innebærer at man kan ta 2 år pause uten å miste retten til videregående opplæring, uavhengig av hvilken retning man velger.

45 % av ungdommene med barnevernstiltak gjennomfører på normert eller utvidet normert tid

45 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet som begynte på videregående opplæring i 2011 hadde fullført videregående opplæring på normert tid  eller utvidet normert tid  i 2017. Blant ungdom uten tiltak fra barnevernet var andelen nesten dobbelt så høy, med 81 %. Dette er i samsvar med tidligere forskning som har funnet at kun 4 av 10 med tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående opplæring, mens dette gjelder 8 av 10 i den øvrige befolkningen (Kristofersen & Sverdrup, 2013).

Det er også tydelige kjønnsforskjeller i gjennomføring. Blant ungdommene med barnevernserfaring så langt i livet fullførte 49 % av jentene på normert eller utvidet normert tid, mens andelen var 41 % blant gutter.

En stor andel av ungdommene med tiltak fra barnevernet avbryter videregående opplæring

40 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet avbrøt videregående underveis i opplæringsløpet. Til sammenligning avbrøt kun 8 % av øvrig ungdom. Forskning har vist at barn utsatt for omsorgssvikt har redusert konsentrasjonsevne og svakere kognitive evner, og derfor oftere lærevansker (gjengitt i Valset, 2014). Videre manifesterer skadevirkninger av omsorgssvikt seg ofte i form av atferdsproblemer, psykiske problemer, rusmisbruk og høyt skolefravær. Dette er problemer som kan gjøre det vanskeligere å fullføre videregående opplæring for denne gruppen, enn blant de som ikke har vært utsatt for omsorgssvikt.

Ungdom med tiltak fra barnevernet trenger lengre tid på å fullføre

Flere studier har vist at andelen som fullfører videregående opplæring øker dersom de får lenger tid på seg (Utdanningsdirektoratet 2015a), og at dette særlig gjelder for unge med tiltak fra barnevernet (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Sverdrup 2014). Dette kan knyttes til forhold som psykiske eller psykososiale belastninger, vanskelige hjemmeforhold eller rus, som gjør at livet er for vanskelig til at de klarer skolen samtidig.

Med bakgrunn i denne kunnskapen er det av interesse å følge ungdommene over lengre tid enn kun 5 eller 6 år etter at de startet videregående opplæring. Med det foreliggende datamaterialet kan vi følge ungdommene som startet i 2008, som ved måletidspunktet 2017 har fått tre år utover utvidet normert tid på å fullføre. På de tre årene har andelen som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse blant ungdom med barnevernstiltak økt fra 37 til 45 %.  Blant ungdom uten tiltak fra barnevernet har andelen økt fra 78 til 82%. Vi forventer at andelen som fullfører vil øke ytterligere ved senere måletidspunkter. 

Forskjeller i gjennomføring på studieforberedende og yrkesfag

Frafall i videregående opplæring er i stor grad et yrkesfagfenomen. Når vi i tillegg vet at flertallet av unge med tiltak fra barnevernet velger dette studieprogrammet er det nødvendig å se gjennomføring for de to ulike studieretningene for seg.

Nær halvparten av ungdommene som går studieforberedende fullfører

Både blant ungdommene med og uten barnevernstiltak ser vi at det er en langt høyere andel som fullførte studieforberedende enn yrkesfag. Blant ungdommene med tiltak fra barnevernet fullførte 65 % av de som begynte på studieforberedende på normert eller utvidet normert tid, mens det tilsvarende tallet blant de som begynte på yrkesfag var 37 %.

Tallet for unge med barnevernstiltak som helhet, der 45 % fullførte på normert eller utvidet normert tid, ligger nærmere yrkesfag enn studieforberedende, nettopp fordi flertallet velger yrkesfag. Med andre ord er det unge som går yrkesfag som preger bildet av hvordan de som har eller har hatt tiltak fra barnevernet totalt sett gjør det i videregående opplæring.

Mangel på læreplass er en vesentlig årsak til at mange faller fra

Av ungdom med tiltak fra barnevernet som begynte på yrkesfag i 2011 avbrøt omtrent halvparten underveis i løpet. Vi vet at svært mange avbryter etter andre året, da ungdommene går fra å være elever til å bli lærlinger. Tall fra 2014 (Utdanningsdirektoratet, 2015b) viser at om lag hver tredje som søker om læreplass ikke får lærekontrakt. Disse kan velge å fortsette videre i skole på et tredje år med påbygging til studiekompetanse som bygger videre på de to første årene, men svært mange faller fra. 

Betydningen av grunnskolepoeng for gjennomføringen av videregående

Elevenes karakternivå fra grunnskolen er ansett som den faktoren som i sterkest grad påvirker hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring (Sletten og Hyggen, 2013). Av kullet som startet på VG1 for første gang i 2011 hadde 62 % av ungdommene med barnevernstiltak lavere eller lik 34 grunnskolepoeng , og 38 % hadde mer enn 34 grunnskolepoeng.

Blant ungdommen uten barnevernstiltak var de tilsvarende andelene henholdsvis 24 og 76 %. Disse tallene indikerer at ungdom uten barnevernstiltak har et bedre utgangspunkt for gjennomføring av videregående opplæring, fordi en langt større andel er faglig sterke. Les mer om resultater på grunnskole (yngre kull).

Litt over 1 av 4 med barnevernstiltak og lave grunnskolepoeng fullfører

Blant ungdom med tiltak fra barnevernet og lave grunnskolepoeng, det vil si lavere enn eller lik 34 poeng, var det kun 27 % som fullførte videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid. Blant ungdom som har vært under barnevernets omsorg (omsorgstiltak) var andelen noe mindre, der 20 % fullførte.

Til sammenligning er det omtrent halvparten som fullfører og består blant ungdom uten tiltak fra barnevernet og med lave grunnskolepoeng.

Flertallet med barnevernstiltak og høye grunnskolepoeng fullfører

I 2011 hadde 38 % av ungdommene med tiltak fra barnevernet mer enn 34 grunnskolepoeng da de startet videregående opplæring. Blant disse fullførte 72 %.

Andelen var vesentlig høyere blant øvrige ungdom, der 90 % fullførte.

Disse tallene illustrerer betydningen av grunnskolepoeng for gjennomføring av videregående opplæring, og indikerer dermed viktigheten av tidlig innsats for å hindre frafall. 

Små kjønnsforskjeller når man tar hensyn til grunnskolepoeng

Vi så tidligere at en noe større andel jenter enn gutter med tiltak fra barnevernet fullførte innen utvidet normert tid. Denne forskjellen forsvinner når man tar inn grunnskolepoeng, da det kun blir marginale forskjeller mellom jenter og gutter. Årsaken til at en større andel jenter fullfører kan altså knyttes til at disse har et bedre utgangspunkt med høyere grunnskolepoeng.  

Grunnskolepoeng har betydning for valg av studieretning

Grunnskolepoeng har også stor betydning for hvilket utdanningsprogram elevene velger. Blant ungdom med barnevernstiltak og lave grunnskolepoeng (≤ 34) som begynte på videregående i 2011 valgte 9 av 10 yrkesfag. Blant ungdom med barnevernstiltak og høye grunnskolepoeng (˃34) var det nesten like mange som valgte studieforberedende (49%) som yrkesfag (51%). 

Tidligere i artikkelen så vi at andelen ungdom som fullfører og består blant de som begynner på studieforberedende, er større enn blant de som begynner på yrkesfag. Ved å inkludere grunnskolepoeng ser vi at dette i stor grad skyldes at elever med svakere resultater fra grunnskolen begynner i yrkesfag, mens de med bedre resultater velger studieforberedende. 

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Sverdrup, S. (2014). Overgang til voksenlivet for unge voksne med barnevernserfaring. I E. Backe-Hansen, C. Madsen, L. Kristofersen og B. Hvinden (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (side 63-80) (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Kristofersen, L.B. og Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I Hammer, T. og Hyggen, C. (Red.), Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv, 111-128. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sletten, M. A., & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. (Forskningsrådet Temanotat, 2013). Oslo: Norges forskningsråd.

Statistisk sentralbyrå (2016). Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2010-2015

Utdanningsdirektoratet (2015a). Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Oslo: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet (2015b). Indikatorrapport 2015. Oppfølging av samfunnskontrakt for flere læreplasser. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Valset. K. (2014). Ungdom utsatt for omsorgssvikt – hvordan presterer de på skolen? I E. Backe-Hansen, C. Madsen, L. Kristofersen og B. Hvinden (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (side 129-160) (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring