Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet fullfører i mindre grad videregående opplæring enn unge uten barnevernstiltak, og de som fullfører bruker gjerne lengre tid enn andre unge. Frafallet er langt høyere på yrkesfaglige studieprogrammer enn studieforberedende. En av de viktigste forklaringene på det høye frafallet er at de har et svakt faglig utgangspunkt fra grunnskolen.

Hovedpunkter

38 % av ungdommene som har mottatt tiltak fra barnevernet fullfører videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid

47 % av ungdommene med tiltak fra barnevernet som begynte på studieforberedende fullførte på normert eller utvidet normert tid

Blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet og lave grunnskolepoeng (≤ 34) fullførte 23 % videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet her.

Ungdom med barnevernstiltak

Tallene i denne artikkelen omfatter ungdom som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2009, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2015. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Blant ungdommene som har mottatt tiltak fra barnevernet er det stor variasjon, både hva gjelder problemomfang, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de 62 250 som begynte på videregående opplæring i 2009, hadde 11 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barnevernet hadde hatt omsorgsansvaret for 16 % av disse, her betegnet som omsorgstiltak. Dette er barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og tiltaket vil ofte være flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak. Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også barn med bosted utenfor hjemmet av mer midlertidig karakter. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller frivillige plasseringer. 

Utfordringer ved å sammenligne ungdom med og uten barnevernstiltak så langt i livet

Ved sammenligning av gruppene med og uten barnevernstiltak, er det viktig å ha i mente at de to gruppene har ulike sosiale utgangspunkt. Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større i barnevernspopulasjonen enn barnebefolkningen for øvrig (se f.eks Backe-Hansen m. flere, 2014), og at det er en tydelig sammenheng mellom sosiodemografisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet. Tallene vi presenterer er ikke justert for slike sentrale bakgrunnsfaktorer.

Et annet vesentlig poeng ved tolkning av tallene er at vi ikke kan vite noe om hvordan det ville gått med skolegangen til ungdommene dersom de ikke hadde mottatt barnevernstiltak. 

Gjennomføring av videregående opplæring

Opplæringsloven gir ungdommer som har fullført ungdomsskolen rett til 3 års videregående opplæring, som man har 5 år på seg til å fullføre. Dersom man er lærling i en bedrift har man rett til 4 års utdannelse, med 2 år på skole og 2 år i bedrift, innen 6 år etter fullført grunnskole. Dette innebærer at man kan ta 2 år pause uten å miste retten til videregående opplæring, uavhengig av hvilken retning man velger.

Gjennomføring av videregående opplæring

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med og uten barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Gjennomføring av videregående opplæring blant gutter og jenter med barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad. Prosent.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med og uten barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad. Prosent.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med og uten barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad.

Gjennomføring av videregående opplæring blant gutter og jenter med barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad. Prosent.

Gjennomføring av videregående opplæring blant gutter og jenter med barnevernstiltak som startet på VG1 for første gang høsten 2009, etter fullføringsgrad.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om gjennomføring av videregående opplæring omfatter unge 20 år og yngre per 31.12.2009 som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2009, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2016. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2016). 11 % av populasjonen hadde mottatt tiltak fra barnevernet , hvorav 2 % med omsorgstiltak og 9 % med hjelpetiltak.

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også flyttinger utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser.

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse tar utgangspunkt i registrert utdanningsprogram i begynnelsen av perioden (1.10.2009). Mulige utfall, i prioritert rekkefølge:

  1. Fullført og bestått på normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (3 år for studieforberedende og 4 eller 5 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  2. Fullført og bestått på mer enn normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (5 år for studieforberedende og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  3. Fortsatt i videregående opplæring: Registrert i videregående opplæring høsten 2015.
  4. Gjennomført vg3 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått: Omfatter personer som er registrert på vg3 men ikke utfall=’Bestått’.
  5. Avbrøt utdanning underveis (restgruppa): Omfatter alle som startet i 2009 og sluttet/avbrøt underveis (startet på VG3/i lære, bestått VG2, gjennomført VG2 men ikke bestått, startet på VG2, bestått VG1, gjennomført VG1 men ikke bestått og startet på VG1)

Statistikken som vi presenterer her avviker noe fra SSBs offisielle statistikk om gjennomføring av videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Dette gjelder primært lengden på gjennomstrømningsperioden. Den offisielle statistikken måler gjennomstrømming ved å se på andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de 5 første årene etter påbegynt videregående opplæring. I statistikken som presenteres i denne artikkelen er perioden for å måle status for oppnådd yrkeskompetanse for de som begynte på yrkesfag utvidet til 6 år, slik at disse også får 2 år over normert tid (4 år) på å fullføre.

Følger 2008-kullet over tid

I tillegg til at vi årlig presenterer tall for nye kull, ønsker vi også å følge ett kull for å se om andelen som fullfører videregående opplæring øker når de får lengre tid på seg. Denne statistikken følger de som var 20 år og yngre per 31.12.2008 som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2008. Med de siste tilgjengelige tallene kan vi se deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2016, fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015). 

38 % av ungdommene med barnevernstiltak gjennomfører på normert eller utvidet normert tid

38 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet som begynte på videregående opplæring i 2009 hadde fullført videregående opplæring på normert tid  eller utvidet normert tid  i 2015. Blant ungdom uten tiltak fra barnevernet var andelen over dobbelt så høy, med 78 %. Dette er i samsvar med tidligere forskning som har funnet at kun 4 av 10 med tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående opplæring, mens dette gjelder 8 av 10 i den øvrige befolkningen (Kristofersen & Sverdrup, 2013).

Det er også tydelige kjønnsforskjeller i gjennomføring. Blant ungdommene med barnevernserfaring så langt i livet fullførte 42 % av jentene på normert eller utvidet normert tid, mens andelen var 35 % blant gutter.

Splitter vi tallene for ungdom med tiltak fra barnevernet etter hvilket tiltak de har fått, ser vi at andelen som fullførte på normert eller utvidet normert tid var lavest blant ungdom som barnevernet har hatt omsorgsansvaret for (33 %). Blant ungdom med andre tiltak var andelen 39 %.

En stor andel av ungdommene med tiltak fra barnevernet avbryter videregående opplæring

44 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet avbrøt videregående underveis i opplæringsløpet. Til sammenligning avbrøt kun 12 % av øvrig ungdom. Andelen som avbrøt videregående opplæring var noe større blant ungdom som har vært under barnevernets omsorg, med 48 %.  

Forskning har vist at barn utsatt for omsorgssvikt har redusert konsentrasjonsevne og svakere kognitive evner, og derfor oftere lærevansker (gjengitt i Valset, 2014). Videre manifesterer skadevirkninger av omsorgssvikt seg ofte i form av atferdsproblemer, psykiske problemer, rusmisbruk og høyt skolefravær. Dette er problemer som kan gjøre det vanskeligere å fullføre videregående opplæring for denne gruppen, enn blant de som ikke har vært utsatt for omsorgssvikt.

Ungdom med tiltak fra barnevernet trenger lengre tid på å fullføre

 

Flere studier har vist at andelen som fullfører videregående opplæring øker dersom de får lenger tid på seg (Utdanningsdirektoratet 2015a), og at dette særlig gjelder for unge med tiltak fra barnevernet (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Sverdrup 2014). Dette kan knyttes til forhold som psykiske eller psykososiale belastninger, vanskelige hjemmeforhold eller rus, som gjør at livet er for vanskelig til at de klarer skolen samtidig.

Med bakgrunn i denne kunnskapen er det av interesse å følge ungdommene over lengre tid enn kun 5 eller 6 år etter at de startet videregående opplæring. Med det foreliggende datamaterialet kan vi følge ungdommene som startet i 2008, som ved måletidspunktet 2015/2016 har fått ett år utover utvidet normert tid på å fullføre. På det ene året har andelen som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse blant ungdom med barnevernstiltak økt fra 37 til 41 %.  Blant ungdom uten tiltak fra barnevernet har andelen økt fra 78 til 81%. Vi forventer at andelen som fullfører vil øke ytterligere ved senere måletidspunkter. 

Fylkesforskjeller i gjennomføring

Gjennomføring av videregående opplæring etter fylke

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Per fylke.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Per fylke.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studiekompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs studieforberedende for første gang høsten 2009. Per fylke.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs yrkesfag for første gang høsten 2009. Per fylke.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom uten barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom uten barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs studieforberedende for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs studieforberedende for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs yrkesfag for første gang høsten 2009, etter fylke.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs yrkesfag for første gang høsten 2009, etter fylke.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om gjennomføring av videregående opplæring omfatter unge 20 år og yngre per 31.12.2009 som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2009, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2015. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015). 11 % av populasjonen hadde mottatt tiltak fra barnevernet , hvorav 2 % med omsorgstiltak og 9 % med hjelpetiltak.

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også flyttinger utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser.

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse tar utgangspunkt i registrert utdanningsprogram i begynnelsen av perioden (1.10.2009). Mulige utfall, i prioritert rekkefølge:

  1. Fullført og bestått på normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (3 år for studieforberedende og 4 eller 5 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  2. Fullført og bestått på mer enn normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (5 år for studieforberedende og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  3. Fortsatt i videregående opplæring: Registrert i videregående opplæring høsten 2015.
  4. Gjennomført vg3 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått: Omfatter personer som er registrert på vg3 men ikke utfall=’Bestått’.
  5. Avbrøt utdanning underveis (restgruppa): Omfatter alle som startet i 2009 og sluttet/avbrøt underveis (startet på VG3/i lære, bestått VG2, gjennomført VG2 men ikke bestått, startet på VG2, bestått VG1, gjennomført VG1 men ikke bestått og startet på VG1)

Statistikken som vi presenterer her avviker noe fra SSBs offisielle statistikk om gjennomføring av videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Dette gjelder primært lengden på gjennomstrømningsperioden. Den offisielle statistikken måler gjennomstrømming ved å se på andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de 5 første årene etter påbegynt videregående opplæring. I statistikken som presenteres i denne artikkelen er perioden for å måle status for oppnådd yrkeskompetanse for de som begynte på yrkesfag utvidet til 6 år, slik at disse også får 2 år over normert tid (4 år) på å fullføre. 

Forskjeller mellom fylkene

Uavhengig av hvilket fylke vi ser på er det gjennomgående store forskjeller mellom ungdom med og uten tiltak fra barnevernet, ved at en mindre andel av de med tiltak fra barnevernet fullførte videregående opplæring.  

Blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet var det færrest som fullførte videregående skole i Oppland, Østfold og Vestfold, der rundt 30 % fullførte innen normert eller utvidet normert tid. I motsatt ende av skalaen finner vi Akershus der 47 % fullførte innen normert eller utvidet normert tid. Blant unge uten tiltak fra barnevernet var det flest som fullførte videregående i Akershus, og færrest i Finnmark og Troms. 

Forskjeller i gjennomføring på studieforberedende og yrkesfag

Frafall i videregående opplæring er først og fremst et yrkesfagfenomen. Når vi i tillegg vet at flertallet av unge med tiltak fra barnevernet velger dette studieprogrammet er det nødvendig å se gjennomføring for de to ulike studieretningene for seg.

Gjennomføring av videregående opplæring etter studieretning

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med og uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant gutter og jenter som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009, og som har hatt barnevernstiltak.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med og uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009.

Antall som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med og uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009.

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009.

Antall som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009.

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant gutter og jenter som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009, og som har hatt barnevernstiltak.

Antall som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant gutter og jenter som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009, og som har hatt barnevernstiltak.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om gjennomføring av videregående opplæring omfatter unge 20 år og yngre per 31.12.2009 som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2009, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2015. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015). 11 % av populasjonen hadde mottatt tiltak fra barnevernet , hvorav 2 % med omsorgstiltak og 9 % med hjelpetiltak.

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også flyttinger utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser.

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse tar utgangspunkt i registrert utdanningsprogram i begynnelsen av perioden (1.10.2009). Mulige utfall, i prioritert rekkefølge:

  1. Fullført og bestått på normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (3 år for studieforberedende og 4 eller 5 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  2. Fullført og bestått på mer enn normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (5 år for studieforberedende og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  3. Fortsatt i videregående opplæring: Registrert i videregående opplæring høsten 2015.
  4. Gjennomført vg3 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått: Omfatter personer som er registrert på vg3 men ikke utfall=’Bestått’.
  5. Avbrøt utdanning underveis (restgruppa): Omfatter alle som startet i 2009 og sluttet/avbrøt underveis (startet på VG3/i lære, bestått VG2, gjennomført VG2 men ikke bestått, startet på VG2, bestått VG1, gjennomført VG1 men ikke bestått og startet på VG1)

Statistikken som vi presenterer her avviker noe fra SSBs offisielle statistikk om gjennomføring av videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Dette gjelder primært lengden på gjennomstrømningsperioden. Den offisielle statistikken måler gjennomstrømming ved å se på andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de 5 første årene etter påbegynt videregående opplæring. I statistikken som presenteres i denne artikkelen er perioden for å måle status for oppnådd yrkeskompetanse for de som begynte på yrkesfag utvidet til 6 år, slik at disse også får 2 år over normert tid (4 år) på å fullføre. 

Nær halvparten av ungdommene som går studieforberedende fullfører

Både blant ungdommene med og uten barnevernstiltak ser vi at det er en langt høyere andel som fullførte studieforberedende enn yrkesfag. Blant ungdommene med tiltak fra barnevernet fullførte 47 % av de som som begynte på studieforberedende på normert eller utvidet normert tid, mens det tilsvarende tallet blant de som begynte på yrkesfag var 34 %.

Tallet for unge med barnevernstiltak som helhet, der 38 % fullførte på normert eller utvidet normert tid, ligger nærmere yrkesfag enn studieforberedende, nettopp fordi flertallet velger yrkesfag. Med andre ord er det unge som går yrkesfag som preger bildet av hvordan de som har eller har hatt tiltak fra barnevernet  totalt sett gjør det i videregående opplæring.

Færre ungdom som fullfører studieforberedende blant de som har vært under barnevernets omsorg

Som vi tidligere så i denne artikkelen er det færre som fullfører videregående opplæring blant de som barnevernet har hatt omsorgsansvaret for (omsorgstiltak), enn de som har mottatt andre tiltak.  Forskjellen er særlig markant for ungdommene som går på studieforberedende, der det er 11 prosentpoeng færre som fullfører innen 5 år blant de som har vært under barnevernets omsorg enn blant de som har mottatt andre former for hjelp. 

Tydelige kjønnsforskjeller i gjennomføring blant de som går studieforberedende

Blant ungdom med tiltak fra barnevernet som går på yrkesfag er det om lag en av tre som fullfører på utvidet normert tid både blant gutter og jenter. Kjønnsforskjellen er mer markant blant ungdom som går studieforberedende, der 55 % av jentene med tiltak fra barnevernet fullfører, mot 39 % av guttene. 

Mangel på læreplass er en vesentlig årsak til at mange faller fra

Av ungdom med tiltak fra barnevernet som begynte på yrkesfag i 2009 avbrøt halvparten underveis i løpet. Vi vet at svært mange avbryter etter andre året, da ungdommene går fra å være elever til å bli lærlinger. Tall fra 2014 (Utdanningsdirektoratet, 2015b) viser at om lag hver tredje som søker om læreplass ikke får lærekontrakt. Disse kan velge å fortsette videre i skole på et tredje år med påbygging til studiekompetanse som bygger videre på de to første årene, men svært mange faller fra. 

Betydningen av grunnskolepoeng for gjennomføringen av videregående

Elevenes karakternivå fra grunnskolen er ansett som den faktoren som i sterkest grad påvirker hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring (Sletten og Hyggen, 2013). Av kullet som startet på VG1 for første gang i 2009 hadde 65 % av ungdommene med barnevernstiltak lavere eller lik 34 grunnskolepoeng , og 35 % hadde mer enn 34 grunnskolepoeng.

Blant ungdommen uten barnevernstiltak var de tilsvarende andelene henholdsvis 25 og 75 %. Disse tallene indikerer at ungdom uten barnevernstiltak har et bedre utgangspunkt for gjennomføring av videregående opplæring, fordi en langt større andel er faglig sterke. Les mer om resultater på grunnskole (yngre kull).

Gjennomføring av videregående opplæring etter grunnskolepoeng

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med og uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter grunnskolepoeng.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter grunnskolepoeng.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter kjønn og grunnskolepoeng.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med og uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter grunnskolepoeng.

Antall som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med og uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter grunnskolepoeng.

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter grunnskolepoeng.

Antall som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter grunnskolepoeng.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter kjønn og grunnskolepoeng. Prosent.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter kjønn og grunnskolepoeng. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om gjennomføring av videregående opplæring omfatter unge 20 år og yngre per 31.12.2009 som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2009, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2015. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015). 11 % av populasjonen hadde mottatt tiltak fra barnevernet , hvorav 2 % med omsorgstiltak og 9 % med hjelpetiltak.

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også flyttinger utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser.

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse tar utgangspunkt i registrert utdanningsprogram i begynnelsen av perioden (1.10.2009). Mulige utfall, i prioritert rekkefølge:

  1. Fullført og bestått på normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (3 år for studieforberedende og 4 eller 5 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  2. Fullført og bestått på mer enn normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (5 år for studieforberedende og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  3. Fortsatt i videregående opplæring: Registrert i videregående opplæring høsten 2015.
  4. Gjennomført vg3 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått: Omfatter personer som er registrert på vg3 men ikke utfall=’Bestått’.
  5. Avbrøt utdanning underveis (restgruppa): Omfatter alle som startet i 2009 og sluttet/avbrøt underveis (startet på VG3/i lære, bestått VG2, gjennomført VG2 men ikke bestått, startet på VG2, bestått VG1, gjennomført VG1 men ikke bestått og startet på VG1)

Statistikken som vi presenterer her avviker noe fra SSBs offisielle statistikk om gjennomføring av videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Dette gjelder primært lengden på gjennomstrømningsperioden. Den offisielle statistikken måler gjennomstrømming ved å se på andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de 5 første årene etter påbegynt videregående opplæring. I statistikken som presenteres i denne artikkelen er perioden for å måle status for oppnådd yrkeskompetanse for de som begynte på yrkesfag utvidet til 6 år, slik at disse også får 2 år over normert tid (4 år) på å fullføre. 

2 av 10 med barnevernstiltak og lave grunnskolepoeng fullfører

Blant ungdom med tiltak fra barnevernet og lave grunnskolepoeng, det vil si lavere enn eller lik 34 poeng, var det kun 23 % som fullførte videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid. Blant ungdom som har vært under barnevernets omsorg (omsorgstiltak) var andelen noe mindre, der 20 % fullførte.

Til sammenligning er det rett under halvparten som fullfører og består blant ungdom uten tiltak fra barnevernet og med lave grunnskolepoeng.

Flertallet med barnevernstiltak og høye grunnskolepoeng fullfører

I 2009 hadde 35 % av ungdommene med tiltak fra barnevernet mer enn 34 grunnskolepoeng da de startet videregående opplæring. Blant disse fullførte 67 %.

Andelen var vesentlig høyere blant øvrige ungdom, der 88 % fullførte.

Disse tallene illustrerer betydningen av grunnskolepoeng for gjennomføring av videregående opplæring, og indikerer dermed viktigheten av tidlig innsats for å hindre frafall. 

Små kjønnsforskjeller når man tar hensyn til grunnskolepoeng

Vi så tidligere at en noe større andel jenter enn gutter med tiltak fra barnevernet fullførte innen utvidet normert tid. Denne forskjellen forsvinner når man tar inn grunnskolepoeng, da det kun blir marginale forskjeller mellom jenter og gutter. Årsaken til at en større andel jenter fullfører kan altså knyttes til at disse har et bedre utgangspunkt med høyere grunnskolepoeng.  

Grunnskolepoeng har betydning for valg av studieretning

Grunnskolepoeng har også stor betydning for hvilket utdanningsprogram elevene velger. Blant ungdom med barnevernstiltak og lave grunnskolepoeng (≤ 34) som begynte på videregående i 2009 valgte 8 av 10 yrkesfag. Blant ungdom med barnevernstiltak og høye grunnskolepoeng (˃34) var det nesten like mange som valgte studieforberedende (51 %) som yrkesfag (49 %). 

Gjennomføring av videregående opplæring etter grunnskolepoeng og studieretning

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom med barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter studieretning og grunnskolepoeng.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Andel som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse på normert eller utvidet normert tid blant ungdom uten barnevernstiltak, som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009. Etter studieretning og grunnskolepoeng.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter studieretning og grunnskolepoeng. Prosent.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom med barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter studieretning og grunnskolepoeng. Antall.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom uten barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter studieretning og grunnskolepoeng. Prosent.

Gjennomføring av videregående opplæring blant ungdom uten barnevernstiltak som startet på grunnkurs for første gang høsten 2009, etter studieretning og grunnskolepoeng. Antall.

Kilde: SSB Barneverns- og skolestatistikk

På oppdrag fra Bufdir har SSB sammenstilt data fra ulike statistikkområder; barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Den utarbeidede statistikken er kun presentert på Bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene som presenteres i artikkelen om gjennomføring av videregående opplæring omfatter unge 20 år og yngre per 31.12.2009 som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2009, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2015. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (i perioden 1993-2015). 11 % av populasjonen hadde mottatt tiltak fra barnevernet , hvorav 2 % med omsorgstiltak og 9 % med hjelpetiltak.

Gruppen av ungdom med barnevernstiltak er inndelt etter hvorvidt de har eller har hatt omsorgstiltak eller andre tiltak (det SSB omtaler som hjelpetiltak). Alle barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker betegnes som å ha omsorgstiltak. Tiltaket vil ofte være en flytting i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn som mottar barnevernstiltak der foreldre har omsorgsansvaret er definert som å motta andre tiltak.  Flertallet av disse barna vil ha mottatt hjelpetiltak i hjemmet, men denne kategorien inkluderer også flyttinger utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette kan være hasteflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Disse plasseringene er gjerne ment å være av mer midlertidig karakter enn omsorgsovertakelser.

For barn og unge som over tid har mottatt både omsorgstiltak og andre tiltak, blir omsorgstiltak det tellende i statistikken fordi det regnes som mest inngripende.

Status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse tar utgangspunkt i registrert utdanningsprogram i begynnelsen av perioden (1.10.2009). Mulige utfall, i prioritert rekkefølge:

  1. Fullført og bestått på normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (3 år for studieforberedende og 4 eller 5 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  2. Fullført og bestått på mer enn normert tid: Unge som har bestått og oppnådd gyldig sluttkompetanse på normert tid (5 år for studieforberedende og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogram).
  3. Fortsatt i videregående opplæring: Registrert i videregående opplæring høsten 2015.
  4. Gjennomført vg3 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått: Omfatter personer som er registrert på vg3 men ikke utfall=’Bestått’.
  5. Avbrøt utdanning underveis (restgruppa): Omfatter alle som startet i 2009 og sluttet/avbrøt underveis (startet på VG3/i lære, bestått VG2, gjennomført VG2 men ikke bestått, startet på VG2, bestått VG1, gjennomført VG1 men ikke bestått og startet på VG1)

Statistikken som vi presenterer her avviker noe fra SSBs offisielle statistikk om gjennomføring av videregående opplæring på grunn av de nevnte populasjonsbegrensninger og/eller bruk av ulike variabler. Dette gjelder primært lengden på gjennomstrømningsperioden. Den offisielle statistikken måler gjennomstrømming ved å se på andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de 5 første årene etter påbegynt videregående opplæring. I statistikken som presenteres i denne artikkelen er perioden for å måle status for oppnådd yrkeskompetanse for de som begynte på yrkesfag utvidet til 6 år, slik at disse også får 2 år over normert tid (4 år) på å fullføre. 

En større andel av de med lave grunnskolepoeng fullfører yrkesfag enn studieforberedende

Blant unge som har hatt tiltak fra barnevernet og lave grunnskolepoeng (≤ 34) begynte mindretallet på  studieforberedende, og kun 13 % av disse fullførte. I den tilsvarende gruppen som valgte yrkesfag fullførte 25 %. Blant de med et bedre utgangspunkt fra grunnskolen, det vil si over 34 grunnskolepoeng, var det derimot noen flere som fullførte studieforberedende enn yrkesfag. Også blant ungdom uten tiltak fra barnevernet finner vi tilsvarende mønster.

Tidligere i artikkelen så vi at andelen ungdom som fullfører og består blant de som begynner på studieforberedende, er større enn blant de som begynner på yrkesfag. Ved å inkludere grunnskolepoeng ser vi at dette i stor grad skyldes at elever med svakere resultater fra grunnskolen begynner i yrkesfag, mens de med bedre resultater velger studieforberedende. 

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Sverdrup, S. (2014). Overgang til voksenlivet for unge voksne med barnevernserfaring. I E. Backe-Hansen, C. Madsen, L. Kristofersen og B. Hvinden (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (side 63-80) (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Kristofersen, L.B. og Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I Hammer, T. og Hyggen, C. (Red.), Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv, 111-128. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sletten, M. A., & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. (Forskningsrådet Temanotat, 2013). Oslo: Norges forskningsråd.

Statistisk sentralbyrå (2016). Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2010-2015

Utdanningsdirektoratet (2015a). Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Oslo: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet (2015b). Indikatorrapport 2015. Oppfølging av samfunnskontrakt for flere læreplasser. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Valset. K. (2014). Ungdom utsatt for omsorgssvikt – hvordan presterer de på skolen? I E. Backe-Hansen, C. Madsen, L. Kristofersen og B. Hvinden (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (side 129-160) (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring