Det bor om lag 8 300 barn i fosterhjem i Norge. 2 600 av disse bor i familier de kjenner fra før. I tillegg bor det til enhver tid om lag 550 barn i beredskapshjem, hvorav 100 bor i familie eller nettverk.

Hovedpunkter

1 av 100 barn i Norge bor i fosterhjem

Andel barn i fosterhjem varierer mellom regionene

Stadig færre barn flytter i fosterhjem

Antall barn i fosterhjem

Nær 1 av 100 barn i Norge bor i fosterhjem

1 % av alle barn Norge i alderen 0-17 år bor i fosterhjem. De fleste er kommunale fosterhjem. Les om ulike typer fosterhjem. Av alle barn med barnevernstiltak ved utgangen av året, bor litt over et av fire barn i fosterhjem. Av alle barn som ved utgangen av 2021 bodde i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, bodde 9 av 10 i fosterhjem.

Andelen barn i fosterhjem har holdt seg stabil de siste fem årene, både i forhold til barn med tiltak fra barnevernet og i forhold til alle barn som bor utenfor foreldrehjemmet. Når det gjelder andelen barn i fosterhjem sammenlignet med barnebefolkningen i Norge generelt, var det en økning fram til 2018, men andelen er deretter noe redusert.

Liten nedgang i antall barn som bor i fosterhjem

Ved utgangen av 2021 bodde totalt 8 883 barn og unge i alderen 0 til 17 år i fosterhjem. Fra 2013 til 2016 økte antallet barn i fosterhjem med snaue 10 %, fra 9 500 til litt i underkant av 10 400. Siden 2017 har det imidlertid vært en nedgang. Det er flere forhold som kan forklare dette. Generelt har det vært en nedgang i antall barn som mottar tiltak fra barnevernet, og dette kan bidra til å forklare at etterspørselen etter fosterhjem har blitt mindre. Særlig kan nedgang i antall barn med omsorgsovertakelse de siste årene forklare at færre flytter i fosterhjem. Les mer om omsorgsovertakelser.

Denne utviklingen kan tyde på at det kommunale og statlige tiltaksapparatet i større grad lykkes med å iverksette både effektive kompenserende og omsorgsendrende hjelpetiltak mens barnet bor hjemme hos biologiske foreldre. Som et resultat kan behovet for å flytte barnet ut av hjemmet ha blitt mindre. 

 

En beslektet forklaring kan være at terskelen for å flytte barn fra hjemmet har blitt høyere i takt med at barnevernstjenesten har fått økt kompetanse og bevissthet omkring traumet en flytting medfører for barnet, samtidig som verktøyene for å hjelpe barnet og foreldrene i hjemmet har blitt flere og mer målrettede.

Det kan også være at terskelen for å flytte barn ut av foreldrehjemmet har blitt høyere som følge av ideologiske årsaker og en styrking av det biologiske prinsipp de siste årene.

 

Store regionale variasjoner i andel som bor i fosterhjem

Når vi sammenligner regionene med hensyn til hvor stor andel av barnebefolkningen som bor i fosterhjem, finner vi store forskjeller. Region nord peker seg ut med den største andelen av barn og unge i fosterhjem, i denne delen av landet bor 12 av 1 000 barn i alderen 0-17 år i fosterhjem. Dette utgjør en dobbelt så stor andel som i Oslo, hvor 6 av 1 000 barn bor i fosterhjem. I region midt, øst og vest bor mellom 7 og 8 av 1 000 barn i fosterhjem.

Fosterhjem i familie og nære nettverk øker

Mellom 2013 og 2020 har antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk  økt jevnt med nesten 30 %. Ved utgangen av 2021 bodde i overkant av 2 600 barn hos familier eller personer de kjente fra før. Antallet barn som bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk derimot, har etter en periode med økning fram til 2016, gått ned de siste årene.

Fremdeles er det fosterhjem utenfor familie og nettverk som er den vanligste formen for fosterhjem: ved utgangen av 2021 bodde 5 300 barn hos fosterforeldre de ikke kjente i forkant av plasseringen. Fosterhjem utenfor familie og nettverk utgjør om lag 6 av 10 fosterhjem, mens fosterhjem i familie og nære nettverk utgjør om lag 3 av 10.

Statlige familiehjem

Barn og unge som har ekstra behov for oppfølging og som ikke kan bo i ordinære fosterhjem, flytter i statlige familiehjem . Ved utgangen av 2021 bodde litt i underkant av 450 barn og unge i statlige familiehjem og dette utgjør om lag 5 % av alle i fosterhjem. Andel barn i statlige familiehjem har ligget stabilt på 5% siden 2013.

Beredskapshjem

Barn og unge det haster med å finne fosterhjem til, flytter i beredskapshjem . Bruk av beredskapshjem har gått kraftig ned de siste årene. I løpet av perioden 2015 til 2021 sank antallet barn og unge i beredskapshjem med over 45 %. Ved utgangen av 2021 bodde 438 barn og unge mellom 0-17 år i beredskapshjem, mot nesten 800 ved utgangen av 2015. Denne nedgangen kan tyde på at det kommunale og statlige barnevernet de siste årene i større grad lykkes med å sørge for at færre barn opplever å hasteflytte til et midlertidig hjem, enten som kortvarig tiltak før tilbakeføring til biologisk familie eller i forkant av mer varig fosterhjemsplassering. Nedgangen kan også være uttrykk for den generelle tendensen i at færre barn flyttes ut av hjemmet. Antagelig er forklaringen en kombinasjon av disse, men der den siste utgjør den viktigste.

Aldersfordeling blant barn i fosterhjem

Stadig færre sped og småbarn bor i fosterhjem

Av barn som bodde i fosterhjem ved utgangen av 2021, går de aller fleste enten på barne- eller ungdomsskolen. 12 % av barn i fosterhjem er i førskolealder, mens 88 % er mellom 6 og 17 år. Innad i førskolegruppen er det over dobbelt så mange som er i alderen 3-5 år sammenlignet med 0-2 åringene. Noen flere barn i aldersgruppene 13-17 enn 6-12 år bor i fosterhjem. 

Denne aldersfordelingen nokså stabil siden 2013, men det er en viss tendens til at det blir færre nye barn i førskolealder som flytter i fosterhjem: I 2013 utgjorde barn i alderen 0-5 år nesten 20 %, mens denne andelen har sunket til 11 i 2021.

Den tallmessige forklaringen på denne utviklingen er at stadig færre av de yngste barna flytter i fosterhjem. Siden 2013 er antallet barn under to år i fosterhjem redusert med 52 %, mens barn i barnehagealder har minket med litt over en fjerdedel. 

Fosterhjem i familie og nære nettverk er vanligere desto eldre barna er

Fosterhjem i familier utenfor barnets familie og nære nettverk er den vanligste fosterhjemstypen i alle aldergrupper. Det er likevel forskjeller mellom de ulike aldersgruppene.

Jo eldre barna er, desto vanligere er det at barna bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk:

  • Av alle barn under skolealderen som bor i fosterhjem, bor 30 % i fosterhjem i familie eller nære nettverk.
  • 31 % av barn i barneskolealder som bor i fosterhjem, bor med fosterforeldre de kjente i forkant.
  • Av alle barn i ungdomsskolealder som bor i fosterhjem, bor 36 % i fosterhjem i familie eller nære nettverk. Dette mønsteret har vært stabilt de siste fem årene.

Kjønnsfordeling blant barn i fosterhjem

Flere gutter enn jenter i fosterhjem totalt

Hvis vi ser alle typer av fosterhjem under ett, finner vi at det bor flere gutter enn jenter i fosterhjem. Ved utgangen av 2021 var i underkant av 5 600 (53 %) av barna i fosterhjem gutter, mens tilsvarende antall jenter utgjorde 5 000 (47 %). Denne skjevdelte kjønnsfordelingen har vedvart de siste årene. Imidlertid har antallet barn i fosterhjem sunket noe siden 2017, og nedgangen i antall er lik for gutter og jenter.

Flere gutter enn jenter i fosterhjem de ikke kjenner fra før

Flere gutter enn jenter bor hos fosterforeldre de ikke kjenner fra før. I overkant av 3 500 gutter bodde i fosterhjem utenfor familie og nettverk ved utgangen av 2021, mens tilsvarende gjaldt i overkant av 3 000 jenter. For de øvrige typene fosterhjem er det små kjønnsforskjeller, med unntak av at gutter er litt mer overrepresentert i statlige fosterhjem.

Barn i fosterhjem etter hjemmelsgrunnlag

8 av 10 barn i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse

Beslutningen om å flytte et barn under 18 år i fosterhjem, må forankres juridisk etter Lov om barnevernstjenester. Hjemmelsgrunnlaget kan deles inn i fire hovedgrupper av vedtak:

  • omsorgsovertakelse
  • hjelpetiltak
  • akutt-tiltak
  • såkalte atferdstiltak

I tallsammenstillingen i dette avsnittet er beredskapshjem holdt utenfor og vi presenterer tall for barn som bor i fosterhjem enten i eller utenfor familie og nære nettverk, såkalt ordinære fosterhjem.

Dersom barnevernstjenesten vurderer at foreldres omsorgsevne ikke er forsvarlig for barnets helse og utvikling, fremmer barnevernstjenesten begjæring om omsorgsovertakelse for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det er fylkesnemndene som avgjør om det grunnlag for at foreldre bør miste den daglige omsorgen for barnet.  

 

Dette hjemmelsgrunnlaget utgjør den klart største gruppen; 85 % av barn under 18 år som bor i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-8, andre eller tredje ledd eller § 4-12 i Lov om barnevernstjenester. Selv om foreldrene har mistet det daglige omsorgsansvaret, beholder de foreldreansvaret så lenge dette er til barnets beste. Les mer om foreldreansvar og fratakelse av foreldreansvar.

For 15 % av barn som bor i fosterhjem er plasseringen vedtatt som et hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 2. og 6. ledd i Lov om barnevernstjenester. Dette gjelder tilfeller der alvorlighetsgraden i omsorgssituasjonen tilsier at barnet ikke kan fortsette å bo hjemme, samtidig som foreldrene beholder den juridiske omsorgen og samtykker i flytting av barnet til fosterhjem.

Under 1 % av barn under 18 år som bor i fosterhjem, enten i eller utenfor familie og nære nettverk, flytter som følge av et akuttvedtak. Les mer om akuttplasseringer.

Vedtak om omsorgsovertakelse og akuttiltak for barn i beredskapshjem er kraftig redusert

Siden 2015 har antall barn som bor i beredskapshjem blitt redusert med knapt en tredjedel. Samtidig har antall barn i beredskapshjem, der oppholdet er hjemlet som et hjelpetiltak  økt med 80% siden 2015. Barn med vedtak om omsorgsovertakelse, og barn med akuttvedtak, har derimot gått kraftig ned. Opphold hjemlet som omsorgsovertakelse har blitt redusert med 50 % siden 2015, og opphold hjemlet som akuttvedtak er nesten halvert.

Disse tallene kan tyde på at færre barn hasteflyttes eller venter på ordinært fosterhjem i beredskapshjem etter tvangsvedtak i fylkesnemnda. Det kan også reflektere at barnevernstjenesten i større grad får til et samarbeid med foreldre til barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme lenger og der flytting baseres på samtykke fra foreldre.

Omsorgsovertakelse av barn i fosterhjem varierer mellom regionene

Det er regionale forskjeller i hvorvidt fosterhjem for barnet er basert på samtykke fra foreldre og der foreldre beholder den juridiske omsorgen på den ene siden, og der fosterhjemsplasseringen innebærer omsorgsovertakelse, det vil si at foreldre mister den juridiske omsorgen og i liten grad samtykker til fosterhjemstiltaket. Se statistikk over omsorgsovertakelser.

Hvis vi ser landet under ett, har andelen barn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse de siste årene holdt seg stabil omkring 85 %. Region nord og Oslo skiller seg fra landsgjennomsnittet ved at 9 av 10 barn i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse. Region vest, sør og øst ligger tett på landsgjennomsnittet. Region midt har den laveste andelen, i denne regionen har kun nesten 8 av 10 barn vedtak om omsorgsovertakelse. Disse andelene er nokså stabile over tid.

Nedgang i andel sped- og småbarn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse  

I 2015 var omsorgsovertakelse like vanlig blant sped- og småbarn i fosterhjem som for barn i førskole og barneskolealder: I underkant av 90 % av barna i fosterhjem i alderen 0-12 år hadde vedtak om omsorgsovertakelse i 2015.

I løpet av perioden 2015 til 2021 er det en klar tendens til at andelen sped- og småbarn (0-2 år) med omsorgsovertakelse har gått ned. I denne seksårsperioden har andelen blitt redusert og ved utgangen av 2021 hadde 75 % vedtak om omsorgovertakelse.

For barn i førskole- og skolealder finner vi samme tendens, men nedgangen er saktere og i 2021 ligger andelen på 84 %. For ungdommer i alderen 13 til 17 år har andelen med vedtak om omsorgsovertakelse tidligere ligget stabilt på rundt 80 % og har de siste årene økt noe. Ved utgangen av 2021 har andelen ligget på 83 %.

Denne utviklingen tyder på at barnevernstjenesten har hatt et skifte i fokus de seneste årene med hensyn til hvilke tiltak som iverksettes overfor familiene i barnevernet med de yngste barna. I tillegg til at færre barn under to år flytter i fosterhjem, peker tallutviklingen over hjemmelsgrunnlag i retning av at de yngste barna som flytter i fosterhjem i økende grad har vedtak basert på samtykke fra foreldre.

Antall flyttinger for barn i fosterhjem

Halvparten av alle barn som bor i fosterhjem har opplevd minst en flytting etter at de kom til sitt første fosterhjem. Opphold i beredskapshjem regnes ikke med i disse tallene. 

Høyest antall flyttinger det første året 

Det er høyest antall flyttinger det første året barna bor i fosterhjem. Dette gjelder for alle aldersgrupper.  

De som flytter minst en gang etter første plassering i fosterhjem, flytter i snitt 1,6 ganger det første året. Det betyr at det er typisk at barnet flytter mellom en og to ganger i løpet av det første året de bor i fosterhjem.  

Dess lengre botid dess mer stabile plasseringer 

Barn som har bodd mer enn fem år i fosterhjem, flyttet i snitt 0,4 ganger i løpet av det siste året. Nye barn i fosterhjem, som har minst en flytting, flyttet altså fire ganger hyppigere i løpet av 2020 enn de som har bodd fem år eller mer. 

Barn i fosterhjem i familie og nære nettverk flytter mindre 

Tall fra SSB viser at barn som bor i fosterhjem hos familier de har tilknytning til fra før, flytter færre ganger det første året i fosterhjem enn de som bor utenfor familie eller nettverk.  

I 2020 har 42 % av barna som bor i fosterhjem hos familie eller nettverk flyttet minst en gang etter flytting ut av hjemmet, mens 54 % av barna i fosterhjem utenfor familie og nettverk har hatt minst en flytting.  

Forskjell i antall flyttinger mellom type fosterhjem er størst blant de yngste 

Alder har stor betydning for forskjellen vi finner mellom fosterhjem i og utenfor familie og nettverk.

Blant de yngste (0-5 år) har hele 76 prosent av barna i fosterhjem utenfor familie og nettverk opplevd minst en flytting i etterkant av at de flyttet fra foreldre første gang.

For tilsvarende aldersgruppe som bodde i fosterhjem de hadde tilknytning til fra før, var det 44 % som har opplevd en slik flytting. 

Dess eldre barna er, dess likere er andelen barn som opplever flytting blant barn som bor i fosterhjem henholdsvis i og utenfor familie og nettverk. 

 

Kilder

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

 

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: