Barnevernet har en rekke tiltak de kan sette i verk, alt etter hvilke behov barnet og familien har. I 2018 mottok 55 623 barn og unge ett eller flere barnevernstiltak. Over tid har barnevernstjenesten gitt hjelp til stadig flere, men veksten har de siste årene flatet ut, og det var litt færre barn som fikk tiltak i 2018 enn året før. Derimot fortsetter veksten i antall tiltak.

Hovedpunkter

55 623

55 623 barn og unge i alderen 0–22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2018.

60 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottar hjelpetiltak i hjemmet ved utgangen av 2018.

Utfordringer ved foreldrenes omsorg er oftest årsak til barnevernstiltak.

Barnevernets oppgave

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak. Barnevernets oppgaver er regulert i lov om barnevernstjenester. Les mer om barnevernloven og barnevernstiltak.

Alle barn og unge med tiltak fra barnevernet

Vel 55 000 barn og unge fikk hjelp fra barnevernet i 2018

I løpet av 2018 mottok 55 623 barn og unge i alderen 0–22 år tiltak fra barnevernet. Det utgjorde i underkant av 4 % av alle barn og unge i samme aldersgruppe. Det er verdt å merke seg at antallet barn og unge som er i kontakt med barnevernet gjennom sin oppvekst, er langt høyere enn hva det årlige tallet gir inntrykk av. Forskning viser at om lag 10 % av alle barn (0–17 år) i Norge vil ha fått et tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten (Kristoffersen og Sverdrup, 2013).

Store fylkesvise forskjeller

38 barn og unge pr. 1000 i alderen mellom 0 og 22 år i befolkningen mottok i 2018 barnevernstiltak i løpet av året. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom fylkene i andelen av barn og unge med tiltak fra barnevernet. I Finnmark var det 48 barn og unge pr. 1 000 som mottok barnevernstiltak i 2018, mens det tilsvarende tallet var 32 barn i Akershus.

Kjønnsfordeling blant barn og unge med tiltak fra barnevernet

Flere gutter mottar tiltak fra barnevernet

Blant barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet er det større ulikhet mellom kjønnene enn i befolkningen som helhet. Mens fordelingen i befolkningen i alderen 0-22 år var 51 % gutter og 49 % jenter, hadde 55 % gutter og 45 % jenter tiltak fra barnevernet i 2018. I 2018 mottok 30 696 gutter hjelp fra barnevernet, og det var 5 769 flere gutter enn jenter. Denne kjønnsfordelingen har holdt seg relativt stabil over tid.

Større vekst i antallet gutter med tiltak fra barnevernet

Det har vært en noe større vekst i antallet gutter med tiltak fra barnevernet enn jenter. I perioden 2003–2018 har guttene hatt en vekst på 57 %, mot 53 % blant jentene.

Aldersfordeling blant barn og unge med tiltak fra barnevernet

Flest ungdom med barnevernstiltak

Sett i forhold til befolkningen i hver av aldersgruppene mellom 0–22 år øker andelen mottakere av barnevernstiltak med alderen frem til fylte 18 år. Tenåringene, 13–17-åringene, er den aldersgruppen hvor flest har tiltak, foran barna i grunnskolealder (6–12 år). Færrest med barnevernstiltak finner vi blant de yngste (0–2 år) og de eldste (18–22 år).

I de ulike aldersgruppene har utviklingen i perioden 2003–2018 vært:

  • fra 12 til 18 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 0–2 år
  • fra 28 til 35 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 3–5 år
  • fra 32 til 48 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 6–12 år
  • fra 38 til 54 unge pr. 1 000 i aldersgruppen 13–17 år
  • fra 14 til 22 unge voksne pr. 1 000 i aldersgruppen 18–22 år
  • fra 27 til 38 barn og unge pr. 1 000 i aldersgruppen 0–22 år

Flere unge voksne med ettervern

For ungdom i barnevernet kan overgangen til voksenlivet være vanskeligere enn for annen ungdom. Mange har blant annet et mindre og mer sårbart familienettverk som kan støtte dem på veien. Unge voksne i alderen 18–22 år kan motta etterverntiltak dersom de selv ønsker det.

Det har særlig fra 2009 vært en økning i bruken av ettervern. Sett i forhold til befolkningen på 18–22 år har gruppen som mottar ettervern, økt fra 15 pr. 1 000 i 2009 til 22 pr. 1 000 i 2018. Økningen kan ha sammenheng med endringen i barnevernlovens ettervernbestemmelse i 2009.

Ved innføring av begrunnelsesplikt for hvorfor ungdom ikke trenger hjelp etter fylte 18 år, skal barnevernstjenesten foreta en grundig vurdering av om tiltak skal opprettholdes eller erstattes av nye. I tillegg skal barnevernstjenesten kontakte de unge voksne ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om de likevel ønsker et tiltak.

Nye barn og unge med tiltak fra barnevernet

27 % av barn og unge med barneverntiltak i 2018 hadde ikke tiltak året før

15 060 mottakere av barnevernstiltak i 2018 hadde ikke tiltak året før, og utgjorde 27 % av barn og unge med tiltak i alderen 0–22 år (SSB Barnevern, tabell 09073). Ettersom disse kan ha mottatt tiltak tidligere år, er ikke nye barn og unge i barnevernet det samme som debutanter eller førstegangsregistrerte. Det er flere som kommer i kontakt med barnevernet enn de som går ut. Det fremkommer ved at antallet nye barn er høyere enn differansen i antallet barn og unge med tiltak fra år til år.

Antallet nye barn med hjelp fra barnevernet har stabilisert seg

Antallet nye barn og unge med hjelp fra barnevernet har økt over flere år, men fra 2011 har veksten flatet ut noe ut. Sett i forhold til befolkningen på 0–22 år økte antallet nye barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet fra 7 til 10 pr. 1 000 fra 2003 til 2018 (SSB Befolkning, tabell 07459).

Noen fylkesvise forskjeller

Det er forskjeller mellom fylkene i andelen nye barn og unge med tiltak fra barnevernet. I både Oppland og Vest-Agder mottok 13 nye barn og unge pr. 1 000 barn i alderen 0–22 år barnevernstiltak i 2017, mens Hordaland og Sogn og Fjordanen hadde den laveste andelen med 9 pr. 1 000.

Mindre aldersforskjeller mellom nye barn og unge enn blant alle som får hjelp fra barnevernet

Også blant nye barn og unge er det tenåringene (13–17-åringene) som er den aldersgruppen hvor flest mottar barnevernstiltak, sett i forhold til befolkningen i aldersgruppene mellom 0–22 år. Det er derimot mindre forskjeller mellom de øvrige aldersgruppene under 18 år, enn blant alle barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet.

Årsaker til at nye barn og unge mottar tiltak fra barnevernet

Det kan oppgis flere årsaker pr. barn, og derfor er det totale antallet årsaker høyere enn antallet nye barn i barnevernet.

Flere og sammensatte årsaker til at barn og unge får hjelp fra barnevernet

I 2018 ble det oppgitt 27 643 årsaker til at 14 588 nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. Det viser at for mange barn er det flere og sammensatte grunner til at de får hjelp fra barnevernet.

Utfordringer ved foreldrenes omsorg er oftest årsak til barnevernstiltak

Mange av foreldrene til barn og unge som får hjelp av barnevernet, har store utfordringer i livet som påvirker deres muligheter til å gi god omsorg. Foreldrenes manglende foreldreferdigheter er den dominerende årsaken til at nye barn kom inn i barnevernet i 2018. 

Årsaker av mer akutt og dramatisk karakter forekom også i betydelig grad. Grunner som pekte seg ut, var høy grad av konflikt i hjemmet, foreldrenes psykiske problemer og lidelser, andre forhold ved foreldrene/familien, og vold i hjemmet eller tilfeller hvor barnet var vitne til vold i nære relasjoner. Disse utgjorde hver mellom 8 og 12 %. Andelen hvor høy grad av konflikt i hjemmet har vært årsak til tiltak, har økt noe siden 2013. Utfordringer knyttet til barnets atferd og funksjonsevne var i mindre grad årsak til at barnevernstiltak settes inn.

Årsakene til hjelp varierer med barnas alder

Årsakene til hvorfor nye barn og unge mottok tiltak fra barnevernet varierer med alder. Utfordringer hos foreldrene, var dominerende årsaker blant de yngste barna (0–2 år) i 2018. Dette gjaldt særlig manglende foreldreferdigheter, psykiske problemer, og rusmisbruk. I tillegg til utfordringer hos foreldrene, forekom årsaker som relaterer seg til at barn utsettes for krenkelser (for eks. høy grad av konflikt og vold), i stor grad i aldersgruppen 6–12 år. Atferdsproblematikk var sentrale årsaker til tiltak blant tenåringene (13–17 år).

Plasseringer utenfor hjemmet og hjelpetiltak i hjemmet

For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernstjenesten, er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. Når slike hjelpetiltak ikke er nok for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan de plasseres utenfor hjemmet. Plasseringer utenfor hjemmet kan skje både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis. Det innebærer at plasseringer utenfor hjemmet omfatter omsorgsovertakelser, akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige plasseringer. Statistikken gjør det bare mulig å gi en selvstendig omtale av omsorgsovertakelser og akuttplasseringer. Les mer om barnevernloven og barnevernstiltak.

Tar barnevernstjenesten over omsorgsansvaret for et barn uten foreldrenes samtykke, er dette så inngripende at plasseringen er ment å være mer langvarig. Les egen omtale av omsorgsovertakelser.

I situasjoner som krever en raskere løsning, slik som akutte krisesituasjoner, kan barnevernet også plassere barn midlertidig. Dette kan skje både med og uten foreldrenes eller barnets samtykke. Les egen omtale av akuttplasseringer.

Ca. 40 000 barn og unge mottok hjelp fra barnevernet ved utgangen av 2018

39 043 barn og unge i alderen 0–22 år mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av 2018. Etter flere år med vekst flatet utviklingen ut mellom 2013 og 2015, men i 2016 og 2017 har antallet barn og unge med tiltak fra barnevernet økt igjen. Det var imidlertid en reduskjon i antallet fra 2017 til 2018. I perioden 2003–2012 økte antallet barn med barnevernstiltak ved utgangen av året med 42 %, for deretter å synke noe de påfølgende årene.

Flest barn og unge mottok hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak i hjemmet dominerer blant barnevernstiltakene. Ved utgangen av 2018 mottok 61 % av barn og unge i alderen 0–22 år med barnevernstiltak kun hjelpetiltak i hjemmet (23 951 barn), mens 39 % var plassert utenfor hjemmet (15 092 barn).

Flere barn og unge plasseres utenfor hjemmet

Det har vært en økning i antallet barn og unge som plasseres utenfor hjemmet fra nesten 9 200 i 2003 til nesten 15 600 i 2017, målt ved utgangen av året. Veksten må ses i sammenheng med utviklingen blant barn og unge som barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret for. Selv om antallet omsorgsovertakelser de senere årene har stabilisert seg og sågar gått ned, har det skjedd en endring mot at barnevernet oftere overtar omsorgen for yngre barn. Vi ser imidlertid en reduksjon i antallet barn og unge som er plassert utenfor hjemmet fra 2017 til 2018 med ca. 500 barn.

Flere barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med de siste årene

Antall barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet flatet ut fra 2009, og ble redusert med 11 % fra 2012 til 2015. Foreliggende empiri kan ikke forklare denne utviklingen, men vi vet at kommuner som har forsterkede helsestasjonstilbud har færre barnevernssaker (Myrvold m.fl. 2011). Dermed kan utviklingen kanskje skyldes at andre forebyggende tjenester har rettet innsatsen mer aktivt mot utsatte barn og familier, slik at barnevernstjenesten først kommer inn ved mer alvorlige forhold. 

Store fylkesvise forskjeller

Det er store fylkesvise forskjeller i antallet barn og unge som mottar hjelpetiltak i hjemmet og plasseringstiltak utenfor hjemmet, sett i forhold til hvor mange barn og unge i alderen 0–22 år som bor i hvert fylke. For hjelpetiltak i hjemmet finner vi de høyeste andelene av barn i Østfold med 21,3 barn pr. 1 000 i alderen 0–22 år ved utgangen av 2018. Akershus hadde den laveste andelen av barn, med 13,7 barn pr. 1 000.

Finnmark hadde den høyeste andelen av barn og unge med plasseringstiltak, med 14,7 barn pr. 1 000 i alderen 0–22 år ved utgangen av 2018. Den laveste andelen hadde  Akershus, med 7,7 barn pr. 1 000.

I hele landet mottok 16 barn og unge hjelpetiltak i hjemmet, og 10 barn og unge var plassert utenfor hjemmet pr. 1 000 i alderen 0–22 år, målt ved utgangen av 2018.

Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for 73 % av barn og unge plassert utenfor hjemmet

Barnevernstjenesten må i noen tilfeller overta omsorgsansvaret for barn og unge under 18 år mot foreldrenes vilje. Barnevernstjenesten hadde omsorgen for 73 % av barna i aldersgruppen 0-17 år som var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2017 (9 033 barn). De resterende 27 % av plasseringene var hjemlet som mer midlertidige tiltak hvor foreldrene fortsatt hadde omsorgsansvaret (for barn under 18 år).

Antall tiltak gitt av barnevernet

150 000 barnevernstiltak ble gitt i 2018

I løpet av 2018 ble det gitt i alt 150 419 barnevernstiltak, noen flere tiltak enn året før. Det var imidlertid langt færre tiltak før omleggingen av barnevernsstatistikken i 2013. Statistisk sentralbyrå (SSB) tror tallene er påvirket av omleggingen, og anbefaler at det benyttes tall ved utgangen av året for å få et bedre bilde av den reelle tiltaksbruken.

Nesten 85 500 barnevernstiltak ble gitt ved utgangen av 2018

Ved utgangen av 2018 ble det gitt 85 413 barnevernstiltak til 39 043 barn og unge. Det viser at barn og familier kan ha flere tiltak samtidig, siden det gis mer enn dobbelt så mange tiltak som det er mottakere. Vi vet at det ofte er hjelpetiltak som kombineres, selv om det ikke kan leses ut fra den offisielle statistikken. Tall presentert i Prop. 106 L (2012–2013) viser at 51 % av barna som fikk hjelpetiltak ved utgangen av 2010, mottok 2 eller flere hjelpetiltak samtidig. 14 % av barna hadde 3 samtidige tiltak, mens 9 % mottok 4 eller flere tiltak samtidig. Øyen m.fl. (2010) fant at blant barn med aktive tiltak, hadde 60 % mer enn ett tiltak, og en tredel hadde minst tre tiltak.

Kilder

Kristoffersen, L. B. og Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I T. Hammer og C. Hyggen, Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenlivet (s. 111–128). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Myrvold, T. M., Møller, G., Zeiner, H. H., Vardheim, I., Helgesen, M. K. & Kvinge, T. (2011). Den vanskelige samhandlingen. NIBR-rapport 2011:25. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning.

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Statistisk sentralbyrå. Folkemengde. Tabell 07459.

Øyen, L., Clifford, G. og Gustavsen, A. (2010). Tiltaksprofil og tiltaksutvikling i kommunalt barnevern. NF-notat nr. 1005/2010. Bodø: Nordlandsforskning.