Over tid har stadig flere barn og unge fått hjelp fra barnevernet, men de siste årene har antallet holdt seg relativt stabilt. I 2017 var det i underkant av 56 000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet. For flertallet som kommer i kontakt med barnevernet, er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i hjemmet. De øvrige barna er plassert utenfor hjemmet enten i barneverninstitusjon, fosterhjem eller i bolig med oppfølging.
Hovedpunkter
55 697
55 697 barn og unge i alderen 0–22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2017.
58 580
Barnevernstjenesten gikk gjennom 58 580 bekymringsmeldinger i løpet av 2017.
Av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottok 60 % hjelpetiltak i hjemmet ved utgangen av 2017.
Barnevernets oppgave
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak. Barnevernets oppgave er regulert i lov om barnevernstjenester.
Gangen i en barnevernssak: fra melding om bekymring til barnevernstiltak
Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldinger om bekymringer, gjøre undersøkelser, gjøre vedtak etter barnevernloven og iverksette og følge opp saker.
Bekymringsmeldinger, avsluttede undersøkelser og iverksatte tiltak etter undersøkelse
Antall bekymringsmeldinger, avsluttede undersøkelser og iverksatte tiltak etter undersøkelse. 2016.
Antall bekymringsmeldinger, avsluttede undersøkelser og iverksatte tiltak etter undersøkelse. 2013-2016.
Selv om mange henvender seg til barnevernstjenesten er det ikke alle barn og unge det blir iverksatt tiltak for. Barnevernstjenesten kan henlegge en sak etter å ha vurdert meldingen om bekymring eller i avslutningen av en undersøkelsessak. De fleste meldinger går videre til undersøkelsessak, men under halvparten av undersøkelsene fører til tiltak.
Meldinger om bekymring
I 2017 mottok barnevernstjenesten 58 580 meldinger om 52 567 barn og unge. Fra 2008 til 2017 økte antallet meldinger med 57 %. Barnevernstjenesten, politiet og skolen er de instansene som oftest melder om bekymring til barnevernet. Barn og unge melder ikke ofte til barnevernet, men innholdet er ofte alvorlig når barna først melder. 83 % av bekymringsmeldingene går videre til en undersøkelsessak.
Undersøkelsessaker
I 2017 startet barnevernstjenesten undersøkelse for 45 745 barn og unge, og avsluttet 48 235 undersøkelser. Barnevernstjenesten konkluderte med å sette i verk tiltak i 41 % av de avsluttede undersøkelsene. Barnevernstjenesten skal som hovedregel avslutte undersøkelsessaken innen 3 måneder. 86 % av undersøkelsessakene i 2017 ble avsluttet innen denne fristen.
Barn og unge med barnevernstiltak
4 % av barn og unge i alderen 0–22 år mottar hjelp fra barnevernet
I 2017 fikk 55 697 barn og unge, eller nesten 4 % av befolkningen i alderen 0–22 år, hjelp fra barnevernet. Av disse hadde 28 % ikke mottatt hjelp fra barnevernet året før. Fra 2003 til 2011 var det en sterk økning i antallet barn og unge med hjelp fra barnevernet på 45 %, men veksten har flatet ut fra 2011.
Flest ungdom med barnevernstiltak
I forhold til befolkningen i hver aldersgruppe er det flest ungdom som mottar tiltak fra barnevernet, med 40 pr. 1 000 i alderen 13–17 år ved utgangen av 2017. Dette er en langt høyere forekomst enn for barn i alderen 0–2 år, hvor det tilsvarende tallet er 13,5 barn pr. 1 000 i aldersgruppen.
Mange barn og familier mottar flere tiltak samtidig
Ved utgangen av 2017 ble det gitt 85 414 barnevernstiltak til 39 612 barn og unge. Det gis dermed mer enn dobbelt så mange tiltak som det er mottakere, noe som viser at barn og familier ofte har flere tiltak samtidig. Det er ofte hjelpetiltak i hjemmet som kombineres.
Manglende foreldreferdigheter hyppigste årsak til tiltak
Foreldrenes manglende foreldreferdigheter og høy grad av konflikt i hjemmet er de to hyppigste årsakene til at barn og unge kommer inn i barnevernet. Imidlertid er det ofte mer enn én årsak som gjør at barna mottar hjelp fra barnevernet.
Hovedskille i barnevernstiltak
Et hovedskille i barnevernstiltak går mellom barn og unge som mottar hjelpetiltak i hjemmet, og barn og unge som er plassert utenfor hjemmet. Vi kan skille mellom disse typene tiltak ved utgangen av året.
Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet
Barn og unge 0-22 år med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet. Ved utgangen av året.
Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. Ved utgangen av 2017.
Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. Ved utgangen av året.
Barn og unge 0-22 år med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet etter fylke. Ved utgangen av året.
Bearbeiding av datagrunnlaget
For å lage fremstillingen er det kombinert informasjon fra ulike tabeller i SSBs barnevernsstatistikk: tabell 09075/10660: Barnevernstiltak, per 31.12, etter tiltak, og tabell 09050: Barn 0–22 år med barnevernstiltak, per 31.12., etter omsorgs-/hjelpetiltak. Ettersom enheten det telles på i de første tabellene er barnevernstiltak, er det kun mulig å finne antall barn plassert ved utgangen av året, og ikke i løpet av året. Dette er fordi et barn kan ha flere tiltak og flere plasseringer i løpet av året, men det kan kun være plassert ett sted på et gitt tidspunkt. Ved å kombinere dette med SSBs tall for antall barn med omsorgstiltak kan vi regne ut hvor mange barn som mottok kun hjelpetiltak ved utgangen av året.
Kategoriene i fremstillingen avviker dermed fra SSBs kategorier omsorgstiltak og hjelpetiltak. SSBs definisjon av omsorgstiltak er barn som barnevernet har overtatt omsorgen for gjennom vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, mens hjelpetiltak inkluderer alle øvrige tiltak (også barn som er plassert utenfor hjemmet). Tallene for barn plassert utenfor hjemmet som presenteres her, inkluderer både de barna som barnevernet har overtatt omsorgen for, og barn som er plassert utenfor hjemmet, hvor plasseringen er hjemlet som et hjelpetiltak eller som et akuttvedtak.
Tidsseriebrudd
Fremstillingen har et tidsseriebrudd mellom 2012 og 2013 som skyldes en større omlegging av barnevernsstatistikken. Fra 2013 mottar SSB filuttrekk fra kommunene på et nytt format, og noe av innholdet er endret. Dette kan påvirke kvaliteten på tallene, og en sammenligning over tid må gjøres med forsiktighet.
Etter omleggingen av barnevernsstatistikken i 2013 presenterer SSB plasseringer i bolig med oppfølging som hjelpetiltak. Vi velger å inkludere kategorien som et plasseringstiltak.
Telleenheter og -tidspunkt
I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barnevernstiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barnevernstiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barnevernstiltak.
Barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet
60 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottok hjelpetiltak i hjemmet
For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernet, er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i hjemmet. Formålet med å sette i verk hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Ved utgangen av 2017 fikk 24 041 barn og unge i alderen 0–22 år hjelpetiltak i hjemmet. Dette utgjorde 60 % av barna med barnevernstiltak ved utgangen av 2017.
Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket
Det er særlig 4 enkelttiltak som har vært de mest benyttede hjelpetiltakene i en årrekke. Disse er vedtak om råd og veiledning, tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak, økonomisk hjelp og deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam.
Halvparten av hjelpetiltakene skal styrke barnas utvikling
Barnevernets utvalg av hjelpetiltak er inndelt i 6 hovedkategorier. Av hjelpetiltakene som ble gitt ved utgangen av 2017 rettet 42 % seg mot å styrke barnas utvikling, 31 % av tiltakene rettet seg mot å styrke foreldreferdigheter, mens 14% av tiltakene knyttet seg til nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester.
Hjelpetiltakene varierer med barnas alder
Hjelpetiltakene rettes inn mot ulike aldersgrupper. Tiltak som skal styrke barnas utvikling, benyttes i større grad overfor ungdom, mens foreldrefremmende tiltak og tiltak i form av tilsyn og kontroll oftere iverksettes overfor de yngste aldersgruppene. Boligtiltak gis primært til aldersgruppen 18–22 år.
Barn og unge plassert utenfor hjemmet
40 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet var plassert utenfor hjemmet
Plassering av barn og unge utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon. Ved utgangen av 2017 var 15 597 barn og unge plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Disse utgjorde 40 % av barn og unge med tiltak fra barnevernet. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra 2003, da 34 % var plassert utenfor hjemmet.
75 % var plassert i fosterhjem
Av barn og unge som var plassert utenfor hjemmet av barnevernstjenesten ved utgangen av 2017, var 75 % plassert i fosterhjem, 8 % i barnevernsinstitusjon og 17 % plassert i egen bolig med oppfølging. Type plassering utenfor hjemmet varierer med barnets alder. Fosterhjem er det dominerende plasseringstiltaket blant barn under 18 år, og de fleste bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk.
Ulike grunnlag for plassering
Barnevernlovens bestemmelser gir adgang til plasseringer utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke, og både på mer varig og midlertidig basis. Slike plasseringer omfatter omsorgsovertakelser, akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige plasseringer.
Når barnevernet overtar omsorgsansvaret for et barn uten foreldrenes samtykke, er dette en krevende prosess hvor plasseringen er ment å være mer langvarig. I situasjoner som krever en raskere løsning, slik som akutte krisesituasjoner eller ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet, kan barnevernet også plassere barn og unge midlertidig. Dette kan skje både med og uten foreldrenes eller barnets samtykke.
Barn som barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for
Barnevernstjenesten hadde omsorgsansvaret for 73 % av barna i aldersgruppen 0–17 år som var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2017 (9 043barn), eller totalt 26 % av barn og unge med barnevernstiltak. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra utgangen av 2009, da barnevernstjenesten hadde omsorgsansvaret for 20 % av barn og unge med barnevernstiltak.
Til tross for at det har vært en vekst i det totale antall barn og unge barnevernet har omsorgsansvaret for, har det ikke vært en tilsvarende vekst i antall barn med vedtak om omsorgsovertakelse de senere årene. Antallet nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse i løpet av året har etter 2012 gått noe ned, med 1 545 i 2015 (siste tilgjengelige tall) Barnevernet overtar omsorgen for flest yngre barn, og disse blir værende i barnevernets omsorg i flere år. Dette gjør at det er færre barn som går ut av barnevernets omsorg enn antall nye barn barnevernet overtar omsorgen for.
Nedgang i antall barn som akuttplasseres etter flere år med vekst
Den vanligste årsaken til at barn og unge akuttplasseres, er at de står i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, for eksempel på grunn av mishandling, alvorlig vanskjøtsel eller at barnet risikerer skade fra andre utenforstående. I 2017 ble 1 342 barn akuttplassert på dette grunnlaget. Etter flere år med økning, har det siden 2015 vært en nedgang på 14 %.
Kilder
Statistisk sentralbyrå. Barnevern.
Statistisk sentralbyrå. Folkemengde. Tabell 07459.
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Uttrekk fra fylkesnemndenes saksbehandlingssystem Sakarias.