Organisasjonar for personar med funksjonsnedsettingar har rett til å fremje forslag til kandidatar til rådet. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer kven som skal sitte i rådet, og kor mange medlemmer og varamedlemmer det skal ha.

Forskrifta bestemmer ikkje ei detaljert samansetting av råda, men kommunar og fylkeskommunar må sørge for at råda er breitt samansette og representative for innbyggarar med funksjonsnedsettingar. 

Valperioden for rådet for personar med funksjonsnedsettingar er inntil fire år.

Kommunen eller fylkeskommunen tar initiativ til oppnevning

Kommunen/fylkeskommunen gir informasjon til organisasjonar som representerer personar med funksjonsnedsetting om at dei har rett til å foreslå medlemmer til rådet. Dette bør skje i god tid før valet, slik at organisasjonane får tid til å foreslå aktuelle kandidatar til råda.

I informasjonen til organisasjonane kan kommunen eller fylkeskommunen oppmode organisasjonane til å foreslå personar med ulik bakgrunn, for å sikre bredda i rådet. 

Sjølv om det er mogeleg å utvide perioden til det gjeldande rådet fram til årsskiftet, er det ein fordel at det nye rådet blir så valt tidleg på hausten som mogeleg. Det gir kommunen/fylkeskommunen moglegheit til å gi rådsmedlemmene tilbod om å delta på folkevalgtopplæringen til KS, som ofte er kort tid etter kommunevalet .

Kven foreslår kandidatar?

Organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetting har rett til å fremje forslag til kandidatar som representerer interessene deira. På landbasis er det meir enn hundre organisasjonar. Det er tre paraplyorganisasjonar:

  • Funksjonshemma sine Fellesorganisasjon (FFO)
  • Samarbeidsforumet av blei organisasjonar funksjonhemma (SAFO)
  • Unge funksjonshemma

Organisasjonsforholda lokalt bør avgjere om det er paraplyorganisasjonane eller enkeltorganisasjonar som speler inn forslag til kandidatar. Dersom organisasjonane har få eller ikkje noko lokale lag, kan kommunen/fylkeskommunen ta kontakt med paraplyorganisasjonar på fylkesnivå for å få forslag til personar som kan veljast til rådet.

Organisasjonane som har rett til å foreslå medlemmer, bør vere merksame på bredda i rådet når dei foreslår medlemmer.

Kven kan sitte i rådet?

Rådet for personar med funksjonsnedsetting bør vere breitt samansette. Det bør bestå av personar med ulik erfaring og bakgrunn, for eksempel personar i forskjellige aldrar, med ulik etnisk bakgrunn, ulike funksjonsnedsettingar eller ulik bustad i kommunen eller fylket.

Det er vanleg at representantar foreslåtte av organisasjonane til funksjonshemma utgjer eit fleirtal av medlemmene til rådet. Desse representantane bør, i så stor grad som mogeleg, vere representative for innbyggare med funksjonsnedsetting.

Somme grupper funksjonshemma, for eksempel personar med utviklingshemming, er underrepresentert i politikken. Funksjonshemma er ei svært heterogen gruppe, og råda må etterstreve å representere dette mangfaldet på ein god måte. 

Kor mange kan sitte i rådet?

Rådet må ha tilstrekkeleg med medlemmer til at det kan utføre rådsfunksjonen. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer kor mange medlemmer rådet skal ha. Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viser at talet medlemmer varierer frå tre til ti, mens gjennomsnittet er seks medlemmer. 

Kjønnsfordeling

Dersom rådet skal bestå av inntil tre medlemmer, er det krav om at begge kjønn er representert. Dersom rådet skal bestå av fire eller fleire medlemmer, er det krav om at kvart kjønn er representert med minst 40 prosent (kommuneloven § 7-6 og § 7-7). 

Treng ikkje ha funksjonsnedsetting

Det er ikkje krav om at representantane som blir valde til rådet sjølv må ha funksjonsnedsetting. Både personar med funksjonsnedsetting og andre, for eksempel pårørande, kan vere medlemmer av råda.

Politikarar i rådet

Fleire stader har ein gode erfaringar med å ha kommunestyrerepresentantar med i rådet. Ein politikarrepresentant vil kunne styrke kontakten mellom rådet og kommunestyret og kommunale utval.

Fleire unge i rådet

Det er også viktig å få inn fleire unge i råda. Ei kartlegging gjort av Bufdir i 2016 viste at berre én prosent av rådsmedlemmene var under 25 år. Fleire unge i råda vil kunne ha betydning for kva saker rådet prioriterer. 

Intern organisering av rådet

Råda vel sjølv sin leiar og nestleiar blant medlemmene. Dette bør dykk gjere i det første møtt.

Den nye kommuneloven seier at det ikkje er lov til å etablere faste grupper med medlemmer frå rådet for å behandle saker mellom rådsmøta, for eksempel underutval eller arbeidsutval.

Eitt eller fleire medlemmer kan likevel få ansvaret for å sette seg ekstra godt inn i ei sak og legge den fram for resten av rådet. Det kan likevel ikkje vere dei same medlemmene som får denne oppgåva kvar gong. Det må variere frå sak til sak.

Råd for personar med funksjonsnedsetting er i kommuneloven definert som «andre kommunale organ» (§ 5-2 andre ledd bokstav e). Det gjeld dei same avgjerdene for kommunale organ som for folkevalde organ etter § 5-1 (§ 5-2 siste ledd). Eitt viktig prinsipp er at alle saker skal avgjerast i møte, jf. kommuneloven § 11-2. Folkevalde organ skal behandle sakene sine og treffer vedtaka sine i formelle møte.

Kommuneloven § 5-1 og § 5-2  regulerer uttømmande kva organ som kan opprettast. § 5-1 andre ledd bokstav e. opnar opp for at arbeidsutval kan veljast, men det er berre i dei tilfella kor det er særskilt bestemt. For eksempel bestemmer § 5-6 at formannskapet kan opprette eit arbeidsutval under seg. Eit anna eksempel er § 5-7, som bestemmer at utval kan opprette arbeidsutval under seg. Dersom den same tilgjenget skulle gjelde for råd for personar med funksjonsnedsetting, måtte det konkret vore angitt i § 5-12, men ei slik avgjerd er ikkje gitt. Derfor finst det ikkje heimel for å opprette arbeidsutval for råd for personar med funksjonsnedsetting.

Ikkje krav om stemmerett

Det er ikkje krav om at den som blir vald må ha stemmerett for å sitte i rådet. Det er heller ikkje krav om at den som blir vald må vere folkeregistrert som busett i kommunen (kommuneloven § 7-2).

Kven vel rådet?

Det er kommunestyret og fylkestinget som vel rådet. Kommunestyret og fylkestinget tek utgangspunkt i dei personane som er foreslått, men kan også velje andre personar til rådet. Det er dermed kommunestyret og fylkestinget som har ansvaret for å sikre bredda i representasjonen.

Reglement og mandat

Kommunestyret og fylkestinget skal fastsette eit reglement for rådet for personar med funksjonsnedsetting (kommuneloven § 11-12). 

Reglementet skal innehalde

  • verkeområdet og det vedtaksstyresmakta til rådet
  • tidsperioden rådet er oppretta for
  • eventuelle andre sentrale avgjerder om verksemda til rådet
Eksempel på kva reglementet kan innehalde

Reglementet for rådet kan for eksempel innehalde:

  • Namnet på rådet og eventuell forkorting
  • Formålet, for eksempel:
    • Rådet skal hjelpe til at personar med funksjonsnedsetting blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg medverknad i alle saker som gjeld dei
    • Rådet tek ikkje opp saker som gjeld enkelpersonar, men saker av prinsipiell karakter som rører funksjonshemma som gruppe, som tilgjenge, likestilling og arbeid mot diskriminering
  • Val og sammensetting
    • Korleis skal medlemmene til rådet veljast?
    • Det er kommunestyret/fylkestinget som formelt vedtek samansettinga av rådet.
    • Virkeperiode (fire år)
    • Tal på medlemmer og varamedlemmer. Det er kommunestyret/fylkestinget som fastsetter kor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha
    • Alderssamansetting: Rådet skal så langt det er mogeleg ha ei brei alderssamansetting blant medlemmene
  • Myndigheit
    • Skal rådet ha møte- og talerett i folkevalde organ?
    • Skal rådet få delegert myndigheit til å løyve midlar?
  • Økonomi og administrasjon
    • Skal rådet ha eit eige budsjett?
    • Omfanget av sekretariatshjelp
  • Saksbehandling og rutinar
  • Eventuelt anna

Opprette sekretariat

Råda skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. 

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for dei administrative funksjonane, som sekretariatet til rådet. Det kan vere gunstig å plassere sekretariatet ved rådmannskontoret, men dette er det opp til den enkelte kommunen eller fylkeskommunen å avgjere.

Opplæring av rådsmedlemmene

Rådsmedlemmene bør få informasjon og opplæring som gjer at rådet kan løyse oppgåvene på ein god måte og bli ein aktivt og relevant medspelar for kommunen og fylkeskommunen. Rådsmedlemmene kan for eksempel få tilbod om delta i folkevalgtprogrammet til KS.

Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viste at én av fire kommunar har gitt tilbod om folkevaldopplæring til alle medlemmer i rådet.

Folkevaldopplæringa gir blant anna innblikk i det politiske oppdraget, samansettinga av kommunale og fylkeskommunale organ, forholdet mellom folkevalde og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrument.

Dei første rådsmøta

På dei første møta kan rådet ha ein prinsipiell diskusjon om kva saksområde som peikar seg ut som dei viktigaste i valperioden. Rådet skal følge opp mange ulike tema, men bør velje ut nokre større og overgripande saker innan for eksempel

  • økonomiplan og årsbudsjett
  • skole og utdanning
  • arbeidsdeltaking
  • helse- og omsorgstenester
  • kommunale plansaker
  • transport

Rådet bør utarbeide ein møteplan for dei første månadene og dessutan ein arbeidsplan for heile perioden, som blir justert kvart år.

Relatert innhald