Her får du en oversikt over hvordan arbeidet i rådet for personer med funksjonsnedsettelse kan foregå.

Rådene har en viktig funksjon for å realisere Regjeringens strategi om et samfunn for alle (pdf) på kommune- og fylkesnivå. Rådene jobber som regel først og fremst med hovedområdene

  • likestilling
  • tilgang til tjenester
  • universell utforming

Hvordan ta opp en sak i rådet?

Som rådsmedlem kan du ta opp saker som er relevante for situasjonen til personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylkeskommunen. Ta kontakt med rådets leder, og diskuter om saken kan tas opp på et kommende møte i rådet.

Innkalling til møtet skal sendes til medlemmene med rimelig varsel, bestemmer kommuneloven. Kravet om at innkallingen må være sendt med rimelig varsel betyr at innkallingen skal sendes så tidlig at medlemmene kan innrette seg etter dette tidspunktet eller sørge for at varamedlemmene blir varslet tidsnok til å møte. Medlemmene må bli varslet om møtetidspunktet så tidlig at de får tid til å sette seg inn i sakene før møtet. 

Hvordan kan rådet påvirke?

Synliggjøre rådets arbeid i årsmeldingen

Rådene skal hvert år utarbeide årsmelding som skal legges frem for kommunestyret eller fylkestinget. Årsmeldingen kan f.eks. inneholde oversikt over medlemmer, mandat og hvilke saker rådet har behandlet i løpet av året som har gått, i tillegg til en oppsummering av rådets uttalelser.

Årsmeldingen kan brukes til å synliggjøre sakene rådet har fått gjennomslag for. Samtidig kan meldingen rette søkelyset på saker som fortsatt står uløst og som kommunen eller fylkeskommunen bør jobbe videre med.

Mange råd skriver korte årsmeldinger som ofte gir begrenset informasjon, men det vil ofte være fordelaktig å legge litt mer arbeid i årsmeldingen. Det kan øke rådets påvirkningsmuligheter.

Etablere faste møter med ordfører

Rådet bør etablere en ordning med faste årlige møter med ordføreren, for eksempel to ganger i året.

Nær kontakt med politisk ledelse, øker også muligheten for gjennomslag for rådets synspunkter. Hvis ett av rådets medlemmer er politiker, vil det styrke muligheten til kontakt både mellom ordfører, kommunestyre/fylkesting og øvrige kommunale utvalg.

Invitere personer fra administrasjonen

Rådet bør invitere personer fra administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen for å utveksle informasjon i viktige saker og å gi innspill direkte. Dette er en god arbeidsmetode for å være med å påvirke før sakene er ferdig utredet og klare for vedtak i kommunestyret eller fylkestinget.

Møtene mellom rådene og administrasjonen bør følges opp med skriftlige innspill etterpå. Slik unngår man uklarhet om rådets synspunkter.

Få møte- og talerett

Kommunestyret eller fylkestinget har mulighet til å gi rådsmedlemmer møte- og talerett i kommunestyre- og fylkestingsmøter og møter i andre folkevalgte organer.

Dette vil synliggjøre rådet i kommunens/fylkeskommunens organer og sannsynligvis gi økt gjennomslag for saker som er viktige for funksjonshemmedes livssituasjon.

Talerett kan, som et eksempel, brukes til å presentere rådets årsmelding for kommunestyret. 

Hva kan rådet uttale seg om?

Rådet kan uttale seg om alle saker som er relevante for situasjonen til personer i denne gruppen. 

Hvordan organisere rådsmøtene

Det er opp til rådet selv å bestemme hvor ofte det skal ha møter, blant annet vurdert ut ifra antall saker rådet har på arbeidsplanen i den perioden rådet er oppnevnt. 

Rådet skal ha møte hvis minst ett av vilkårene under er oppfylt (kommuneloven § 11-2):

  • Rådet selv, kommunestyret eller fylkestinget vedtar det.
  • Rådets leder mener det er nødvendig.
  • Minst 1/3 av medlemmene krever det.
Saksliste og saksbehandling

Lederen av rådet har det formelle ansvar for å sette opp en saksliste for hvert enkelt møte.

Lederen bør ha kontakt med sekretæren for rådet for å diskutere saker som skal opp på rådsmøtene. De kan samarbeide om å utforme saksdokumentene. Sekretæren/koordinatoren sender saksdokumentene til rådets medlemmer i god tid før møtet finner sted.

Rådet går gjennom sakene på møtet og prøver i størst mulig grad å bli enig om en felles uttalelse. Noen ganger vil representanter for kommuneadministrasjonen delta for å orientere om saker.

Møtene skal være åpne

Åpne møter betyr at enhver som ønsker det, kan være til stede. Personer som ønsker å være til stede, har imidlertid ikke rett til å ta ordet eller avbryte og forstyrre møtet.

Det er vanlig at møtene holdes i kommunens lokaler. 

Samarbeid med andre råd

Mange fylkeskommuner arrangerer årlige samlinger for de kommunale rådene i fylket. Det er viktig at rådet er representert her for å få informasjon om aktuelle temaer. Samlingene gir også muligheter til å knytte kontakter, utveksle erfaringer og eventuelt etablere varig samarbeid med råd i andre kommuner. 

Samarbeid med organisasjoner

Rådet bør innhente synspunkter og diskutere saker rådet bør arbeide med, fra organisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse. Dialog og samhandling er viktig for å kunne ta felles initiativ der det er naturlig, for eksempel overfor media.

Rådet er imidlertid ikke organisasjonenes direkte talerør.

Innhente kunnskap om lokalsamfunnet

Det er viktig at rådene skaffer seg kunnskap om sitasjonen for kommunens eller fylkeskommunens innbyggere med funksjonsnedsettelse, for eksempel:

  • Er personer med funksjonsnedsettelse fornøyde med de helse- og sosialtjenestene kommunen yter?
  • Hvordan er situasjonen for funksjonshemmede elever? Inkluderes funksjonshemmede fullt ut i ordinære skoler og klasser? Her vil Bufdirs kommunemonitor kunne være til hjelp.

Lage årsmelding

Rådene skal hvert år utarbeide hver sin årsmelding som skal legges frem for kommunestyret eller fylkestinget. 

Mange råd skriver korte årsmeldinger som ofte gir begrenset informasjon, men det vil ofte være fordelaktig å legge litt mer arbeid i årsmeldingen. Årsmeldingen vil f.eks. kunne inneholde oversikt over medlemmer, mandat og hvilke saker rådet har behandlet i løpet av året som har gått, i tillegg til en oppsummering av rådets uttalelser.

Kjenne til likestillings- og diskrimineringsloven

Rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse er beskyttet i flere lover. En viktig lov er likestillings- og diskrimineringsloven (Lovdata). Rådene bør ha kjennskap til de viktigste bestemmelsene i loven. 

Relatert innhold