Rådet for personar med funksjonsnedsetting er eit rådgivande organ i kommunar og fylkeskommunar.

Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting, og komme med forslag og anbefalingar i slike saker. Rådet kan også ta opp saker på eige initiativ.

Kva kan rådet bestemme?

Rådet skal komme med innspel til saker som skal behandlast i kommunen eller fylkeskommunen, slik at synspunkta og behova til personar med funksjonsnedsetting blir synleggjorde og er del av saka før det blir teke ei avgjerd. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i dei enkelte sakene. Rådet sine anbefalingar i den konkrete saka vil vere ein del av vedtaksgrunnlaget.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi råda myndigheit til å fordele løyvingar, og kan gi medlemmer av råda møte- og talerett i folkevalde organ.

Rådet skal ikkje behandle saker som gjeld enkelpersonar.

Det er ikkje eit krav i kommuneloven at kommunestyret skal gi ei tilbakemelding til rådet, men det vil vere fordelaktig for å styrke dialogen og kontakten mellom rådet og kommunen.

Korleis er medverknaden?

Rådet skal bidra til ein brei, open og tilgjengeleg medverknad i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting. 

Med brei medverknad meinest blant anna at

  • råda skal kunne uttale seg om eit breitt spekter av saker i kommunen eller fylkeskommunen
  • dei som blir valde som medlemmer til råda, bør ha ulik alder og erfaringsbakgrunn
  • rådet kan uttale seg om alle saker som gjeld personar med funksjonsnedsettingar 

Med open og tilgjengeleg medverknad meinest at

  • kommunen eller fylkeskommunen må sikre at råda mottek alle relevante saker kor råda kan avgi fråsegn
  • møta i råda skal vere opne og tilgjengelege for einkvar som ønsker å vere til stades
  • rådet sine fråsegner skal vere offentlege
  • rådet kan også ta opp saker på eig initiativ
  • fråsegna frå rådet skal følge saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjer saka
  • rådet sine fråsegner er offentlege, og bør gjerast tilgjengeleg for befolkninga i sin alminnelighet for eksempel på kommunanes/fylkeskommunanes nettsider

Kva saker jobbar rådet med?

Som rådgivande organ, vil rådet hovudsakleg jobbe med saker på eit overordna nivå, for eksempel budsjett og kommuneplanar.

Rådet skal jobbe med eit breitt utval av saker som er knytt til FN-konvensjonen om rettar til personar med nedsett funksjonsevne, CRPD.

Det vil vere mange saker i ein kommune/fylkeskommune som angår personar med funksjonsnedsetting. Spesielt vil det gjelde saker om likestilling, likeverdig tilgang til kommunale tenester og saker om universell utforming/tilgjenge.

Rådet kan for eksempel jobbe med saker som er knytt til retten til eit sjølvstendig liv på område som

  • barnehage
  • skole og utdanning
  • arbeidsdeltaking
  • helse- og omsorgstenester 
  • plan og bygg/uteområde
  • transport
  • kultur og fritid

Eksempel på saker

Likestilling innan skole og utdanning

Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring, og fylkeskommunane har ansvar for opplæring i vidaregåande skole. Rådet bør for eksempel ha oversikt over midlane som er avsett til grunnskole og vidaregåande opplæring i årsbudsjettet og økonomiplanen og vurdere om midlane er tilstrekkelege for å sikre likeverdig opplæring.

Helse- og omsorgstenester

Kommunen har plikt til å sørge for at personar som oppheld seg i kommunen, blir nødvendige helse og- omsorgstenester tilbodne. Dette er ein føresetnad for eit sjølvstendig liv. I loven om kommunale helse- og omsorgstjenster

Sjå rådenes arbeid med tilgang til kommunale tenester (Youtube)

Medverknad i plan- og byggesaker

Rådet bør arbeide aktivt for å vareta omsynet til universell utforming i planlegging og byggeprosessar.

Kommunane har, i følge plan- og bygningsloven, eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad i planlegging frå grupper som krev spesiell tilrettelegging, og det gir rådene ein heimel til å til å medverke i planlegging. Bufdir anbefaler at rådet for eksempel gir innspel til planprogram og planstrategi.

Planprogram

Planprogrammet skal blant anna gjere greie for planprosessen og opplegget for medverknad. Rådet bør ta kontakt med kommunen for å avtale når i planprosessen rådet skal trekkast inn og avgi høyringsfråsegn.

Planstrategi

Kommunestyret skal minst én gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide ein kommunal planstrategi. Tilsvarande skal regional planmyndigheit minst én gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide ein regional planstrategi.

Planstrategien bør omfatte

  • ei drøfting av dei strategiske vala knytet til samfunnsutviklinga
  • kan innehalde ei beskriving av status for universell utforming

Rådene bør gi innspel til

  • statusbeskriving om universell utforming
  • om planen bør vidareførast eller reviderast
  • om er det behov for delplanar for eksempel om universell utforming

Medvirknad i planlegginga (pdf, regjerningen.no)

Medvirknad i byggeprosessar

Byggeprosessen blir styrt av den som eig bygget, og det foreligger ingen lovbestemt medverknadsrett. Det er opp til byggeigar om rådene skal trekkast inn.

Spesielt når det gjeld kommunale og fylkeskommunale bygg, bør rådene trekkast inn i ein tidleg fase før rammene for prosjektet blir fastlagde og gi innspel som i størst mogeleg grad varetek alle brukargrupper. Rådene har også ei viktig rolle i å gi innspel til om kommunale/fylkeskommunale bygg bør oppgraderast og gode universelle løysingar ved oppgraderinga.

Rådenes arbeid med universell utforming (Youtube)

Universell utforming i transport

I FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) står det at dei skal få tilgang til blant annan transport på lik linje med andre. Fylkeskommunane har ansvaret for den lokale kollektivtransporten innanfor kvart fylke.

Ei kartlegging foretatt av Sentio Research i 2017 (PDF) viser at transport utgjer ei utfordring i kvardagen i omfattande større grad for personar med enn personar utan nedsett funksjonsevne. Det er derfor viktig at spesielt fylkeskommunale råd for personar med funksjonsnedsettingar er aktive og opprettar dialog med samferdselsavdelingane til fylkeskommunane om spørsmål som gjeld transport og universell utforming.

Kvifor medverknad gjennom råd?

Medverknad gjennom råd er viktig fordi denne gruppa som regel er underrepresenterte i dei vanlege folkevalde organa. Dette var ei grunngiving for å lovfeste rådsordninga i 2007. Ordninga veg til ein viss grad opp for det demokratiske underskottet i dei tradisjonelle politiske organa.

Opprettinga av rådene for personar med funksjonsnedsetting gjer det ikkje mindre viktig å jobbe for ei høgare deltaking av funksjonshemma i tradisjonelle politiske organ.

Medverknad frå rådene er grunnleggande for å kunne realisere regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030 (pdf, regjeringen.no). 

Kva er CRPD?

Noreg har forplikta seg til å følge FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Hovudformålet til konvensjonen er å

  • fremje, verne om og sikre at menneske med nedsett funksjonsevne har full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettar og grunnleggande fridommar
  • fremje respekten for den ibuande verdigheita deira
Skal hindre diskriminering

Konvensjonen forbyr diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Den skal sikre respekt for dei gjeldande sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettane til menneske med nedsett funksjonsevne.

Konvensjonen slår fast at menneske med nedsett funksjonsevne må bli likestilte og få delta fullt ut på områda til alle liv. Den menneskerettslege forståinga av funksjonshemming inneber at det er manglande tilrettelegging som fører til diskriminering, og ikkje funksjonsnedsettinga.

Kva inneheld konvensjonen?

Konvensjonen har åtte prinsipp som alle enkeltrettane i konvensjonen skal tolkast i lys av. Desse prinsippa er:

1. Respekt for den ibuande verdigheita til menneska, individuell sjølvstende med rett til å treffe eigne val, og sjølvstende ikkje-diskriminering
2. Fullgod og effektiv medverknad og inkludering i samfunnet
3. Respekt for forskjellar og aksept av menneske med nedsett funksjonsevne som ein del av det menneskelege mangfaldet og av menneskeheten.
4. Like moglegheiter
5. Tilgjengelighet
6. Likestilling mellom menn og kvinner
7. Respekt for utviklingsmåtane til barn med nedsett funksjonsevne og respekt for retten deira til å bevare identiteten sin

Konvensjonen inneheld 50 artiklar. Artikkel 5-30 beskriv bestemte rettar, blant annan tilgjengelighet (9), retten til eit sjølvstendig liv og til å vere ein sjølvstendig del av samfunnet, utdanning (24), helse (25), rehabilitering og habilitering (26), arbeid og sysselsetning (27) og <ALT:deltakelse> i det politiske og offentlege livet. 

Korleis bruke konvensjonen i rådsarbeidet?

Realisering av rettane i CRPD blir bestemte i stor grad av kommunar og fylkeskommunar. Rådene har ei viktig oppgåve i å sørge for at rettane blir oppfylte.

Ved oppstart av ny rådsperiode, bør rådene gjere seg kjend med artiklane i konvensjonen og diskutere korleis dei på best mogeleg måte kan hjelpe til å realisere <ALT:bestemmelsene> i eigen kommune/fylkeskommune. FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne, bør vere ein overbygning/rammeverk for arbeidet i <HOM:rådene>.

Likestillingssenteret BERRE og FFO Trøndelag har utarbeidt ein Rettleiar om CRPD for kommunale råd – CRPD for alle.

Målet med rettleiaren er å hjelpe til at kommunale råd varetek rettane til menneske med nedsett funksjonsevne i kommunale tenester. BERRE og FFO har saman med rådene i Meldal, Steinkjer, Verdal og Nærøysund samla gode tips og råd til korleis rådene kan arbeide meir aktivt med CRPD Dette er praktiske tips som ikkje erstattar det å sette seg godt inn i kva medverknadsforskrifta betyr som ramme for arbeidet til rådet. 

Unntaksregel om felles råd

Hovudregelen er at det skal opprettast separate råd for eldre og råd for personar med funksjonsnedsetting i alle kommunar og fylkeskommunar. Det følgjer av forskrifta om medverknadsordningar at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette eitt felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetting dersom det ut i frå lokale forhold er nødvendig.

Moglegheita for felles råd er ein unntaksregel for dei tilfella kor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskeleg å etablere separate råd ut frå lokale forhold. For eksempel i mindre kommunar kan det vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg mengd medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personar med funksjonsnedsettingar har ikkje alltid samanfallande interesser. Saksfeltet for eit felles råd kan bli stort. Hovudregelen er derfor separate råd. Organisasjonar for eldre og organisasjonar for personar med funksjonsnedsetting og etablerte råd for eldre og for personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylket, skal høyrast før kommunestyret eller fylkestinget avgjer om det skal opprettast eitt felles råd.

Relatert innhald