Enkle råd for samtaler med barn

  • Vær lyttende til det barnet forteller.
  • Vær sensitiv og empatisk
  • Ikke lov at du ikke skal si det til noen.
  • Hvis barnet har kognitive utfordringer eller kommunikasjonsvansker skal du likevel lytte og ta det barnet ønsker å formidle på alvor.
  • Vær bekreftende til hva barnet forteller.
  • Oppmuntre barnet til å fortelle, men ikke sett barnet under press.
  • Gjenta gjerne barnets utsagn slik at barnet får anledning til å bekrefte eller korrigere din oppfatning av hva det har sagt.
  • Ikke still konfronterende spørsmål.
  • Du kan stille spørsmål for å sikre at du har forstått barnet riktig.
  • Vær sensitiv for religiøs tro eller annen kulturell bakgrunn.
  • Ikke la samtalen bære preg av etterforskning.
  • Gi barnet mulighet til å stanse samtalen. Da følger du heller opp senere.
  • Om du må dele informasjon med andre, forklar dette til barnet.

Husk at samtalens mål ikke skal være etterforskning. Dersom det skulle vise seg at barnet er utsatt for et straffbart forhold, vil bevisverdien av barnets utsagn kunne svekkes dersom det er andre enn politiet som har foretatt etterforskningen av saken.

Samtalens mål er å undersøke om bekymringen er av en slik karakter at du bør melde den til enten barnevernet eller politiet.

Du bør dokumentere samtalen enten skriftlig eller ved lydopptak. Ved lydopptak skal barnet alltid samtykke til dette.

Hvis samtalen fører til bekymringsmelding til barnevernet eller melding til politiet, skal notat eller lydopptaket gis til dem. Da må du slette opptaket fra ditt eget utstyr etterpå (for eksempel fra privat- eller tjenestetelefon).

Hvis samtalen ikke medfører melding til barnevernet, skal du også slette opptaket fra ditt utstyr. Da bør du skrive et kort notat om lydopptaket og at opptaket er slettet. 

Foreldrene bør informeres om at samtalen har funnet sted.

Slik dokumenterer du det som har skjedd >> 

Hva kan jeg spørre om?

Still gode, åpne og inviterende spørsmål

  • Lytt, vær stille, nikk, "javel…" - vis at du er interessert i å høre mer
  • "Ok, fortell meg mer (om det at…)"
  • "Så det gjør han med deg – det vil jeg gjerne vite mer om."
  • "Fortell meg sånn at jeg kan forstå hva som skjedde da."

Bruk nøkkelord, gjentakelse og speiling

  • "Du forteller meg at bestefar gjør dumme ting med tissen din, fortell meg hva han gjør som er dumt."
  • "… pappa blir sint sier du, og så da… ("hva skjer da?")
  • "Jeg ser du gråter nå, fortell meg hva som gjør at du gråter når du tenker på at du skal til pappa etter barnehagen/skolen i dag…?"

Det kan være nødvendig å stille fokuserte spørsmål

  • "HVA skjedde da du var hjemme hos nabomannen…?"
  • "HVOR var du og broren din da dere så mamma slå pappa i går?"
  • "HVEM var det som gjorde det mot deg?"
  • "HVORDAN var det for deg da det skjedde?"

Ikke still ledende, alternativgivende eller projiserende spørsmål

  • "Har noen slått deg?" (ja/nei-spørsmål)
  • "Hvem har gjort det, mamma eller pappa?" (alternativgivende)
  • "Det må ha vært helt forferdelig vondt for deg!" (projiserende)
  • "Bestefaren din tar deg på tissen, gjør han ikke?" (ledende)
  • "Jeg tror at det er sånn at pappaen din slår deg jeg!" (ledende)

Jobber du i barnehage eller skole? Se nettkurset Vold og seksuelle overgrep mot barn på helsekompetanse.no.