Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi barnet en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket.

Eksempler på hva psykisk vold mot barn kan være

  • Nedsettende utsagn og sårende utsagn om eller til barnet
  • Verbale beskyldninger
  • Kritikk av barnets verdi
  • Avvisning og ignorering
  • Trusler om å forlate barnet
  • Trussel om eller villet ødeleggelse av ting som er betydningsfulle for barnet
  • Trusler om eller skade /drepe kjæledyr
  • Ekstrem sosial kontroll
  • Å isolere barnet fra naturlige sosiale arenaer
  • Ekskludering i sosiale medier
  • Ydmykelse i sosiale medier 
  • Identitetstyverier i sosiale medier
  • Anonyme meldinger
  • Overvåking som går ut over barnets rett til privatliv
  • Å være vitne til fysisk og/eller psykisk vold i hjemmet

Du skal handle hvis du er bekymret for et barn og observerer flere eller gjentatte situasjoner som disse:

  • Omsorgspersoner viser negative eller fiendtlige holdninger til barnet/ungdommen.
  • Omsorgspersoner anerkjenner ikke barnets verdi og tilhørighet, er avvisende, eller gir barnet/ungdommen et syndebukkstempel.
  • Barnet/ungdommen tillegges egenskaper det i forhold til sin alder, funksjonsnedsettelse og utvikling ikke kan ha.
  • Ekstremt høye forventninger til barnets ytelse i forhold til adferd og prestasjoner med kritikk av barnet som medfører et negativt selvbilde.
  • Barnet utsettes for skremmende eller traumatiske opplevelser.
  • Foreldrene sørger ikke for tilstrekkelig sosialisering til samfunnet (for eksempel drar barnet inn i ulovlige forhold, isolerer barnet, unngår å sørge for tilstrekkelig utdanning).
  • Barnet isoleres/nektes sosiale erfaringer og relasjoner til jevnaldrende. Barnet frarøves frihet for eksempel ved å låses inne.
  • Foreldrene understøtter destruktiv, antisosial eller seksuelt utnyttende adferd.
  • Barnet straffes for noe som har en medisinsk eller naturlig forklaring.
  • Foreldrene er ikke emosjonelt tilgjengelige eller responderer ikke på barnas initiativ til kommunikasjon over tid.
  • Manglende tilknytting og emosjonelle relasjoner.
  • Psykisk utilgjengelighet og ignorering av barnet som fører til mangel på stimuli og interaksjon (emosjonell fattigdom). Dette kan også gjelde spedbarn som er avhengige av gode emosjonelle relasjoner.

Situasjonene over er eksempler, og dette er ingen utfyllende liste. Barnet kan også være utsatt for omsorgssvikt uten at du observerer slike situasjoner. 

Hvis barnet forteller om vold eller overgrep

  • vær lyttende til hva barnet forteller
  • vær sensitiv og empatisk
  • ta alltid barnet på alvor, uavhengig av funksjonsnedsettelse eller kommunikasjonsevner

Mulige reaksjoner hos barnet eller ungdommen

Det er stor variasjon i symptombildet, og symptomene i seg selv kan ikke gi sikre holdepunkter for overgrep. Reaksjonene kan også skyldes andre forhold. Mange barn som lever i vanskelige livssituasjoner viser ikke tydelige tegn. Eksemplene er heller ikke utfyllende, så barnet kan også gi andre signaler enn eksemplene.

Når barnet endrer atferd og viser gjentatte symptomer innenfor minst to av følgende områder, kan det gi grunn til bekymring:

  • Angst, uro, fryktsomhet
  • Depresjon, tilbaketrukkethet
  • Utviklingsvansker
  • Konsentrasjonsvansker
  • Alkohol-/stoffmisbruk
  • Spisevansker
  • Atferdsendringer
  • Lav selvfølelse
  • Rømming
  • Frafall i skole
  • Symptomer på stress og/eller post-traumatisk stress
  • Digitale plattformer går ut over fungering i dagliglivet
  • Selvskading
  • Reduserte psykomotoriske prestasjoner
  • Tilbaketrukkenhet sosialt, også på digitale plattformer

Dette gjør du når du er bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for psykisk vold

Søk råd

Ikke vær alene med bekymringen din. Snakk alltid med leder eller kollegaer om din bekymring. Du kan også søke råd anonymt hos barnevernet eller habiliteringstjenesten.

Hvis du har mistanke om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal du melde bekymring til politiet og barnevernet uten å informere foreldrene.

Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt. Sjekk om arbeidsplassen din har en egen kontaktperson i barnevernet.

Samtale med foreldre

Dersom du har en bekymring for et barn bør du ta denne opp med barnets foreldre på et tidlig tidspunkt. Barnets eller den unges atferd og signaler kan være en reaksjon på forhold i hjemmet, som sykdom, økonomiske problemer.

Planlegg alltid samtalen sammen med en kollega eller din leder. Den som gjennomfører samtalen bør ha kompetanse på denne type samtaler. I samtalen bør du informere foreldrene om hva som vekker din undring eller bekymring.

Vis respekt for foreldrenes synspunkt og lytt til deres innspill. Bli enige om hva dere bør gjøre videre for å hjelpe barnet, og hvem som bør involveres i det videre arbeidet.

Avdekkes behovet for mer hjelp på grunn av endinger i barnets omsorgsbehov, diskutér med foreldrene hvordan dere ønsker å gå videre. Har familien en kommunal koordinator, bør denne kobles inn i saken.

Skriv referat fra samtalen. Referatet bør være datert og referere samtalen, spørsmål, svar og om det kom fram behov for å kontakte kommunal koordinator ol. Foreldrene bør få referatet og anledning til å kommentere dette.

Dersom din bekymring øker etter at du har snakket med foreldrene må du og din leder vurdere om dere bør melde bekymring til barnevernet.

Samtale med barnet

Ved milde eller uklare symptomer, hvor det ikke er mistanke om vold eller overgrep, kan du sammen med kollegaer vurdere om dere bør ta en første undersøkende samtale med barnet. Les mer om hvordan du kan ha en samtale med barn om vold eller overgrep.

Melde bekymring til barnevernet

Er det grunn til å tro at barnet kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep har du plikt til å melde bekymring til barnevernet.

Hvis et barn viser vedvarende alvorlige atferdsproblem har du også en plikt til å melde bekymring.

Med mindre det er snakk om å melde bekymring om vold eller seksuelle overgrep, bør du som hovedregel informere foreldre om at dere tenker å melde bekymring til barnevernet. Meldingen kan gjerne sendes i samarbeid med foreldre. 

Kontakt gjerne barnevernet og drøft saken dersom du er usikker på hvordan bekymringsmeldingen skal utformes.

Er du bekymret for at observasjonene er symptomer på forhold som kan være mer alvorlig, eller at samtalen med barn eller foreldre styrker bekymringen, er ikke oppgaven din å få bekreftet mistanken. Din oppgave er å melde fra til barnevernet om bekymringen.

Dersom det skulle vise seg at barnet er utsatt for et straffbart forhold, vil bevisverdien av barnets utsagn kunne svekkes dersom det er andre enn politiet som har foretatt etterforskningen av saken.

Hvis den mistenkte er en ansatt

Hvis den som er mistenkt for å utsette et barn for psykisk vold er ansatt for eksempel på skole, avlastning, barnebolig eller lignende, skal ansvarlig leder varsles. Ansvarlig leder varsler så foreldrene. Hvis det er mistanke om at volden er av straffbar art, skal dere kontakte politiet.

Hvis du er bekymret for eller mistenker at en ansatt utsetter et barn for vold, dokumentér det som skjer. Les mer om hvordan du kan dokumentere dette.

Hvis saken er av en slik art at den anmeldes til politiet, er det politiets oppgave å konfrontere mistenkte. Leder må i samråd med politiet vurdere omplassering eller suspensjon mens saken etterforskes.

Hvis den mistenkte er et barn

Hvis det er et barn som utøver psykisk vold mot et annet barn, skal dere følge virksomhetens retningslinjer for dette.

Håndteringen skal være i henhold til alvorlighetsgraden av volden. Hvis alvorlighetsgraden av volden er stor, skal dere kontakte barnevernet.

Hvis dere mistenker volden er så alvorlig at den er av straffbar art og barnet er over 15 år, skal dere kontakte politiet.

Les mer om hvordan du kan håndtere ulike typer vold og overgrep