Omsorgssvikt er en vedvarende manglende evne eller vilje hos omsorgspersonene til å møte barnets grunnleggende fysiske, emosjonelle, psykiske og/eller medisinske behov.

Omsorgssvikt kan være både utilsiktet og tilsiktet fra omsorgsgiverens side, og er sjeldent et enkelt tegn eller symptom, men et sammensatt bilde av ulike faktorer. Den manglende omsorgen kan påvirke barnets helse og utvikling i alvorlig grad.

Mange familier med barn med nedsatt funksjonsnedsettelse lever med omfattende omsorgsoppgaver over lengre tid. For at ikke selve livssituasjonen funksjonsnedsettelsen setter familien i, skal føre til situasjoner hvor barnets behov ikke blir møtt, er det viktig at familien får riktig hjelp og støtte.

Tegn og eksempler på omsorgssvikt av barn

Mange barn som lever i vanskelige livssituasjoner viser ikke tydelige tegn. Eksemplene under er heller ikke utfyllende, så barnet kan også gi andre signaler enn disse.

Det er heller ingen nødvendig sammenheng mellom slike tegn, og at barnet lever i en vanskelig livssituasjon. Men når et barn viser slike tegn bør vår oppmerksomhet rundt barnet skjerpes:

  • mangel på tilsyn
  • usunt eller mangelfullt kosthold (over- eller undervekt)
  • mangelfull hygiene
  • dårlig tannstatus
  • mangelfull/uegnet påkledning
  • barnet er preget av dårlig stell og pleie som har vart over tid
  • store bleieutslett
  • ubehandlede infeksjoner (også parasitter, skabb, lus)
  • manglende oppfølging av nødvendig medisinsk behandling og helsetjenester for barn
  • mangel på sosial kontroll

Tegn hos barn som kan vekke undring eller bekymring

Mange barn med nedsatt funksjonsevne kan ha utfordringer på flere av disse punktene, men vær oppmerksom på om barnet uten noen naturlig forklaring viser negative endringer.

  • Tristhet
  • Mangel på mimikk
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Ufrivillig vannlating og avføring
  • Motorisk uro
  • Angst
  • Følelsesmessig ustabilitet
  • Uvanlig fokusert på foreldrene i forhold til alder og utvikling
  • Bortfall av tidligere ferdigheter
  • Ekstremt god tilpasningsevne

Hvis barnet forteller om omsorgssvikt

  • Vær lyttende til det barnet forteller.
  • Vær sensitiv og empatisk.
  • Om barnet har kognitive utfordringer eller kommunikasjonsvansker, så skal du likevel lytte og ta det barnet ønsker å formidle på alvor.

Dette gjør du hvis du er bekymret for et barn eller en ungdom

Ikke vær alene med bekymringen din. Snakk med alltid med leder/kollegaer om din bekymring. Du kan også anonymt søke råd hos barnevernet eller habiliteringstjenesten.

Hvis du trenger råd om du bør melde en sak eller ikke, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt.

Samtale med foreldre

Hvis du har en bekymring for et barn bør du ta det opp med barnets foreldre på et tidlig tidspunkt. Planlegg gjerne samtalen sammen med en kollega eller din leder.

I samtalen bør du informere foreldrene om hva det er som vekker din undring eller bekymring. Vis respekt for foreldrenes synspunkt og lytt til deres innspill.

Bli enige om hva dere bør gjøre videre for å hjelpe barnet, og hvem som bør involveres i det videre arbeidet.

Avdekker dere behov for mer hjelp på grunn av endinger i barnets omsorgsbehov, diskuter med foreldrene hvordan dere ønsker å gå videre.

Har familien en kommunal koordinator, bør denne kobles inn i saken.

Hvis din bekymring øker etter at du har snakket med foreldrene må du og din leder vurdere om dere bør melde bekymring til barnevernet.

Hvis du har mistanke om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal du melde bekymring til politiet og barnevernet uten å informere foreldrene.

Samtale med barnet

Ved milde eller uklare symptomer, hvor det ikke er mistanke om vold eller overgrep, kan du sammen med kollegaer vurdere om dere bør ta en første undersøkende samtale med barnet. Les mer om hvordan du kan ha en samtale med barn om vold eller overgrep.

Når skal jeg melde bekymring til barnevernet?

Er det grunn til å tro at barnet kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep har du plikt til å melde bekymring til barnevernet. Hvis et barn viser vedvarende alvorlige atferdsproblem har du også en plikt til å melde bekymring.

Når foreldrene samtykker kan dere sende bekymringsmelding til barnevernet også ved mindre alvorlige forhold. Som hovedregel bør du informere foreldre om at dere tenker å melde bekymring til barnevernet. Meldingen kan gjerne sendes i samarbeid med foreldre. Men hvis dere mistenker at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal dere ikke informere foreldrene før dere melder fra til barnevernet.

Kontakt gjerne barnevernet og drøft saken dersom du er usikker på hvordan bekymringsmeldingen skal utformes.

Er du bekymret for at observasjonene dine er symptomer på forhold som kan være mer alvorlig, eller at samtalen med barn eller foreldre styrker bekymringen du hadde, er ikke oppgaven din å få bekreftet mistanken. Din oppgave er å melde fra til barnevernet om bekymringen. Les mer om å melde fra til barnevernet.

Når skal jeg melde fra til politiet?

Hvis det er en ansatt på skole, i helse- eller omsorgstjenester, transporttjenester, støttekontakter eller annet som mistenkes for å ha utsett barnet for omsorgssvikt, skal ansvarlig leder varsles. Ansvarlig leder varsler så foreldre og eventuelt politiet om dere mistenker at overgrepet er av straffbar art.

Hvis saken er av en slik art at den anmeldes til politiet, er det politiets oppgave å konfrontere den mistenkte. Leder må i samråd med politiet vurdere omplassering eller suspensjon mens saken etterforskes.

Dokumentér det som skjer

Hvis du er bekymret for eller mistenker at en ansatt utsetter et barn for vold, dokumentér det som skjer. Les mer om hvordan du kan dokumentere dette.

Les mer om hvordan du kan håndtere ulike typer vold og overgrep