Det kan være flere grunner til at du er bekymret for et barn, og en slik bekymring vokser gjerne over tid.

En bekymring eller undring for et barn fremstår ofte som en «dårlig magefølelse». Du kan for eksempel bli bekymret hvis:

  • barnet gjør eller sier noe du reagerer på.
  • du er vitne til situasjoner hvor noen har en atferd eller språkbruk mot et barn som ikke kjennes riktig.

Når vi er bekymret for at et barn eller en ungdom blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep er det barnevernets eller politiets oppgave å undersøke saken.

Trekk hos barn og unge som kan gi grunn til bekymring

Mange barn som lever i vanskelige livssituasjoner viser ikke tydelige tegn på at de har blitt utsatt for vold eller overgrep. Det finnes ingen utfyllende liste over tegn på vold og overgrep, så barnet kan også gi andre signaler enn eksemplene under.

Det er heller ingen nødvendig sammenheng mellom slike tegn og at barnet lever i en vanskelig livssituasjon.

Men vi bør skjerpe vår oppmerksomhet rundt et barn som:

  • endrer atferd
  • trekker seg tilbake
  • blir innesluttet og trist
  • fremstår engstelig eller redd
  • går fra å være utadvendt til å bli innadvendt
  • har utagerende atferd
  • har seksualisert atferd
  • fremstår som ukritisk overfor fremmede
  • har destruktiv eller grenseoverskridende atferd eller risiko-atferd på nett
  • har endret bruk av sosiale medier, for eksempel ved tilbaketrekking eller seksualisert atferd

Kroppslige symptomer

  • Vondt i magen
  • Vondt i hodet
  • Eksem og utslett som oppstår plutselig
  • Uspesifiserte smerter og symptomer

Følelsesmessig og sosialt

  • Vansker i relasjon til andre
  • Konsentrasjonsvansker

Hvis barnet forteller om vold eller overgrep

  • Vær lyttende til det barnet forteller
  • Vær sensitiv og empatisk
  • Ta barnets utsagn på alvor

Hvis barnet har kognitive utfordringer eller kommunikasjonsvansker, så skal du likevel lytte og ta det barnet ønsker å formidle på alvor.

Dette gjør du hvis du er bekymret

Ikke vær alene med bekymringen din. Snakk med alltid med leder/kollegaer om din bekymring. Du kan også anonymt søke råd hos barnevernet eller habiliteringstjenesten.

Hvis du trenger råd om du bør melde en sak eller ikke, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt.

Samtale med foreldre

Hvis du har en bekymring for et barn bør du ta det opp med barnets foreldre på et tidlig tidspunkt. Planlegg gjerne samtalen sammen med en kollega eller din leder.

I samtalen bør du informere foreldrene om hva det er som vekker din undring eller bekymring. Vis respekt for foreldrenes synspunkt og lytt til deres innspill.

Bli enige om hva dere bør gjøre videre for å hjelpe barnet, og hvem som bør involveres i det videre arbeidet.

Avdekker dere behov for mer hjelp på grunn av endinger i barnets omsorgsbehov, diskuter med foreldrene hvordan dere ønsker å gå videre.

Har familien en kommunal koordinator, bør denne kobles inn i saken.

Hvis din bekymring øker etter at du har snakket med foreldrene må du og din leder vurdere om dere bør melde bekymring til barnevernet.

Hvis du har mistanke om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal du melde bekymring til politiet og barnevernet uten å informere foreldrene.

Samtale med barnet

Ved milde eller uklare symptomer, hvor det ikke er mistanke om vold eller overgrep, kan du sammen med kollegaer vurdere om dere bør ta en første undersøkende samtale med barnet. Les mer om hvordan du kan ha en samtale med barn om vold eller overgrep.

Når skal jeg melde bekymring til barnevernet?

Er det grunn til å tro at barnet kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep har du plikt til å melde bekymring til barnevernet. Hvis et barn viser vedvarende alvorlige atferdsproblem har du også en plikt til å melde bekymring.

Når foreldrene samtykker kan dere sende bekymringsmelding til barnevernet også ved mindre alvorlige forhold. Som hovedregel bør du informere foreldre om at dere tenker å melde bekymring til barnevernet. Meldingen kan gjerne sendes i samarbeid med foreldre. Men hvis dere mistenker at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal dere ikke informere foreldrene før dere melder fra til barnevernet.

Kontakt gjerne barnevernet og drøft saken dersom du er usikker på hvordan bekymringsmeldingen skal utformes.

Er du bekymret for at observasjonene dine er symptomer på forhold som kan være mer alvorlig, eller at samtalen med barn eller foreldre styrker bekymringen du hadde, er ikke oppgaven din å få bekreftet mistanken. Din oppgave er å melde fra til barnevernet om bekymringen. Les mer om å melde fra til barnevernet.

Når skal jeg melde fra til politiet?

Hvis det er en ansatt på skole, i helse- eller omsorgstjenester, transporttjenester, støttekontakter eller annet som mistenkes for å ha utsett barnet for omsorgssvikt, skal ansvarlig leder varsles. Ansvarlig leder varsler så foreldre og eventuelt politiet om dere mistenker at overgrepet er av straffbar art.

Hvis saken er av en slik art at den anmeldes til politiet, er det politiets oppgave å konfrontere den mistenkte. Leder må i samråd med politiet vurdere omplassering eller suspensjon mens saken etterforskes.

Dokumentér det som skjer

Hvis du er bekymret for eller mistenker at en ansatt utsetter et barn for vold, dokumentér det som skjer. Les mer om hvordan du kan dokumentere dette.

Les mer om ulike typer vold og overgrep