Varsle pårørende

Skal pårørende varsles når en person med utviklingshemming er utsatt for overgrep? Når og hvordan skal dette i så fall skje? I hvilken grad og på hvilken måte pårørende skal involveres og informeres avhenger av situasjonen og på den utsattes ønsker.

Avklar med den som er utsatt for overgrep om hvorvidt og eventuelt hvordan han eller hun ønsker at pårørende informeres. Pårørende kan være en uvurderlig støtte for offeret gjennom eventuelle medisinske undersøkelser, avhør hos politi/Barnehus og ikke minst med tanke på å bearbeide av det som har skjedd. 

I de fleste tilfeller er det naturlig at pårørende varsles. I saker hvor noen i offerets familie er mistenkt, skal pårørende orienteres etter avklaring med politiet. Årsaken til at dere velger å involvere (eller ikke involvere) pårørende må dokumenteres av sakskoordinator.

Hvem er nærmeste pårørende?

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven: §1-3 B er nærmeste pårørende den personen pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Hvis de ikke kan gi uttrykk for dette så er det den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, med utgangspunkt i regulert rekkefølge: Ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvar, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær og verge.

Pårørendes rett til informasjon

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pårørende til pasienter med utviklingshemning som ikke kan ivareta sine interesser rett til informasjon. Er det oppnevnt verge for det personlige område vil han/hun ha rett til informasjon. Hvis personen som har verge har samtykkekompetanse og klart setter seg mot at slik informasjon blir gitt til vergen bør det unnlates. 

Taushetsplikt

Å verne om pasienters og brukeres integritet er en grunnleggende etisk norm som gjelder for alle helse- og omsorgstjenester. Det betyr blant annet at pasienter og brukere skal vernes mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Hovedregelen er at alle som yter helse- og omsorgstjenester har taushetsplikt om slike forhold. Denne taushetsplikten er regulert i ulike lover på grunnlag av om det ytes helsetjenester eller omsorgstjenester. Reglene om taushetsplikt finnes i pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven, helsepersonelloven, helseregisterloven og i tjenestelovene.

Når taushetsplikten kan brytes

Den enkelte kan samtykke til at opplysninger blir gitt til for eksempel pårørende, andre offentlige instanser, psykolog, lege osv. Det er viktig at det blir vurdert om personen har samtykkekompetanse. Det vil si at dere må ta en vurdering av om personen er i stand til å forstå hva det innebærer å gi eller ikke å gi et samtykke. Er det oppnevnt en verge, på det personlige området, kan vergen på vegne av personen det gjelder samtykke til at taushetsplikten brytes. Dette vil kun være aktuelt der hvor personen selv ikke har samtykkekompetanse. Helsepersonelloven gir helsepersonell og omsorgspersonell en opplysningsrett. Loven åpner for å gi opplysninger videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. De ansatte må ta en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen for å avgjøre om vilkårene er oppfylt.

Last ned