• Avgjør hvem som bør ha en samtale med offeret (dersom det ikke allerede er gjort), og hvordan det skal dokumenteres. Dersom det er mulig, vær to til stede. Samtalen skal ikke ta form av et vitneavhør. Still åpne spørsmål med fokus på vedkommendes behov. 
  • Avgjør hvem som skal sikre at offeret er involvert i hele prosessen, så langt som vedkommende er villig, og har evner og krefter til det. Beskriv hvordan denne målsetningen kan oppnås.
  • Avklar hvem som skal bistå offeret gjennom etterforskningen, slik at vedkommendes behov for støtte, for eksempel i forbindelse med avhør, er ivaretatt.
  • Avgjør hvem som er ansvarlig for at offerets sikkerhet er ivaretatt.
  • Dersom samtykkekompetansen ikke er avklart, må det tas foreløpig stilling til graden av samtykkekompetanse. Dokumenter grunnlaget for denne vurderingen.  
  • Dersom samtykkekompetansen er klart begrenset, avgjør hvem som på best måte kan ivareta offerets interesser gjennom hele prosessen.
  • Identifiser om vedkommende trenger rådgivning, støtte, bistand eller helsetjenester utover det personen allerede får.
  • Identifiser personens behov for tilrettelegging ved kommunikasjon.
  • Identifiser om det er forhold knyttet til kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse som bør ivaretas.
  • Avgjør hvem som skal informere offeret om hva som skjer i saken, og hvilke opplysninger som skal deles med denne personen.
  • Når offeret har samtykkekompetanse i disse spørsmålene, påse at vedkommendes ønsker om informasjonsdeling blir respektert, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å gjøre det.
  • Dersom det er grunn til å frykte at mistenkte vil forsøke å kontakte offeret, er det mulig å begjære kontakt- og besøksforbud. Dette begjæres overfor påtalemyndigheten, som kan iverksette forbudet.