Hva er aktivitets- og redegjørelsespliktene

Aktivitets- og redegjørelsespliktene skal fremme forebyggende arbeid for likestilling og ikke-diskriminering på arbeidsplassen og i myndighetsutøvelse. Fra 1. januar 2020 har arbeidsgivere og offentlige myndigheter fått en styrket og konkretisert plikt til å arbeide med likestilling og ikke-diskriminering. Her finner du informasjon om hvilike plikter som gjelder for din virksomhet og hvordan dere kan følge dem. 

Hvorfor skal arbeidsgivere og offentlige myndigheter jobbe med likestilling?

Det er ikke rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres å ta tak i forskjellsbehandling. Ledere og beslutningstakere bør derfor jobbe med dette på eget initiativ. 

Aktivitets- og redegjørelsesplikten kalles gjerne likestillingens HMS-arbeid. Aktivt likestillingsarbeid betyr å jobbe for likestilling og mot diskriminering, uten at arbeidet tar utgangspunkt i konkrete tilfeller av diskriminering eller forskjellsbehandling. Arbeidet skal ta tak i systematiske skjevheter, forhindre diskriminering som det er vanskelig å påvise i enkelttilfeller, og forhindre diskriminering i fremtiden.

Hvem gjelder aktivitets- og redegjørelsespliktene for?

Arbeidsgivere i private eller offentlige virksomheter
Offentlige myndigheter

Hvordan håndheves pliktene?

Det er likestillings- og diskrimineringsombudet som følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten  i likestillings- og diskrimineringsloven.

Som en del av oppfølgingen kan ombudet

  • gjennomgå dokumentasjon og redegjørelser for virksomhetens likestillingsarbeid
  • komme med råd og forslag til forbedringstiltak
  • gjennomføre oppfølgingsbesøk i virksomhetene

Dersom en virksomhet ikke redegjør for arbeidet med likestilling i årsberetning eller et annet offentlig dokument, kan ombudet klage virksomheten inn for Diskrimineringsnemnda.

Diskrimineringsnemnda håndhever brudd på redegjørelsesplikten for arbeidsgivere. Nemnda kan fatte forvaltningsvedtak og pålegge en arbeidsgiver å redegjøre i tråd med loven. Ved brudd på redegjørelsesplikten kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt. Diskrimineringsnemnda kan også ilegge tvangsmulkt for å sikre at loven blir fulgt.

 

Nemnda håndhever ikke aktivitets- og redegjørelsesplikten for offentlige myndigheter.