Livet forandrer seg utvilsomt når du blir fosterhjem. Derfor er det lurt å ha snakket gjennom en del ting. Her er fosterhjemrådgiver Elin Helgesens tips til tema det er lurt å ta opp når dere tar samtalen.

Det begynner gjerne med en spirende tanke: «Barna har flyttet ut, jobben er ikke lenger så krevende». Eller kanskje melder lysten på en familieforøkning seg: «Vi har plass til en til i livene våre. Vi kan jo hjelpe et barn?»

Tanken skal modnes, så skal den presenteres for andre. Ektefellen. Barna. Resten av storfamilien. Venner. Jobben. Det kan føles overveldende. Hvordan i alle dager gjør man det?

Mange lurer på hva erfarne fosterhjem ville ha sagt om det å være fosterhjem. Noen har snakket om hvor berikende det er, om hvordan både barn og voksne er blitt mer rause, og om kjærligheten de gir og får tilbake. De ser barn som får mer tillit etter hvert og som gradvis opplever mestring på ulike områder. Én fostermor har sagt: «er det så farlig å bli glad i noen, da?»

Elin Helgesen

Fosterhjemsrådgiver i Telemark, Elin Helgesen, har årelang erfaring i å snakke med dere som vurderer å bli fosterhjem. Hun synes det er bra og sunt at tanken får modnes – og at dere går noen runder før avgjørelsen tas.

– Hvordan kan du presentere for partneren din at du har lyst til å bli fosterforelder?

– Du kan snakke om noe du har lest eller hørt. Kanskje kjenner dere noen som er fosterforeldre eller fosterbarn. Knytt det opp mot noe som er kjent. Så kan du for eksempel nevne at «vi har jo tid og plass. Nå forandrer livet seg, og vi har litt mer overskudd».

– Hva hvis partneren blir veldig overrasket?

– Mange har nok sneiet innom tema tidligere. Partnere er oftest ikke på to så forskjellige planeter. Den som er mest interessert har gjerne gått og tenkt på dette over tid – og snakket litt om det.

– Hvordan snakke med biologiske barn om å få fosterbarn i familien?
– Spør ungene om de kjenner noen som er fosterbarn. Ofte vet de om noen på skolen eller på fritidsaktivitetene sine. Snakk om barn som trenger et hjem, og hva det betyr. Vær nysgjerrige på hva barna tenker om dette, forklar hva det innebærer å hjelpe og vær lydhøre for hva barna sier. Noen blir redde for å «miste» mamma og pappa.

– Hva kan man si og gjøre om barna blir engstelige?

– Ikke bagatelliser at det kan være utfordrende å være fosterhjem innimellom. Anerkjenn barnets følelser. Det er ikke rart om barna blir sjalu, men forklar at det ikke er farlig å være det. Trygg dem på at «vi skal være her like mye for deg, selv om det kommer én til». De kommer nok til å kjenne på at de ikke er førsteprioritet hele tiden, men sånn er det med søsken uansett.

– Bør barna ha påvirkning på avgjørelsen?

– Ja, men det er de voksne som må ta ansvaret for beslutningen. Om barna blir kjemperedde eller er veldig imot det, er det kanskje ikke riktig tidspunkt for å få et fosterbarn. Da kan dere heller jobbe med dette over tid, så vil det nok endre seg.

– Å bli fosterhjem påvirker jo i stor grad omgivelsene. Hvordan snakke med slekt og venner om dette?

– Begynn gjerne med å fortelle at du har hørt om fosterhjemskurs og vil lære mer. Spør hva de vet og tenker om det. Har de kjennskap til fosterfamilier eller sterke følelser rundt tema? Besteforeldre kan bli beskyttende og påpeke at det kan bli vanskelig. La dem gjøre det, sånn at de også får snust på ideen. Når resten av familien vet om at dere tenker på å bli fosterhjem, kan dere spille ball med dem. De blir viktige støttespillere etterpå også, hvis dere faktisk blir fosterhjem.

– I hvor stor grad bør nærmeste familie, som besteforeldre og tanter/onkler være involvert i avgjørelsen?

– De bør ikke være en stor del av beslutningen. Det er familien som skal ta den. Men veien blir litt til mens man går. De ser gjerne ting utenifra og kan stille spørsmål rundt om det er riktig tid med tanke på jobb og helse, for eksempel. Det er lurt å lytte til dem.

– Hva er viktig å ha diskutert hvis man vurderer å bli fosterhjem for noen i slekt eller nettverk?

– Hvis det lar seg gjøre å plassere i slekt eller nettverk, er det veldig bra for barnet. Men det gir noen ekstra utfordringer for de som er fosterforeldre. Relasjonene i familien vil endre seg. Det er viktig å ha stilt seg spørsmål av typen «kan jeg fortsette å være bestemor og samtidig ha foreldrerelasjon til barnet?» Kanskje må du si nei og stopp til din egen datter eller sønn, og det er atskillig verre enn å si nei til andre. Dette er et stort tema. Barnet er førsteprioritet, og du skal beskytte det og ha foreldrefunksjon.

– Hvilke tema bør man ha diskutert seg gjennom før man eventuelt melder seg på kurs (PRIDE) for kommende fosterfamilier?

– At dere har tid og overskudd i livet. Begge må være enige om det. Tenk gjennom hva det innebærer å ha tid og overskudd. Hvis dere begge har krevende jobber, holder på med etterutdanning eller har et karrieremessig mål å nå innen et gitt tidsperspektiv, så passer det kanskje ikke så godt akkurat nå.

– Andre viktige spørsmål?

– Dere bør snakke dere imellom om hvem fosterbarna er, hvilken bakgrunn de kan ha og hva de har med seg. Dette er et stort tema i kursprosessen også. De trenger en vanlig mamma og pappa, men noen har bagasje som innebærer at de trenger noe ekstra, som gjør at fosterforeldrene må strekke seg enda lenger. Det er lettere å forstå barnets behov når vi forstår hvilken bakgrunn de har.

– Hvorfor er det viktig å snakke om det sosiale livet?

– Det vil bli annerledes med et helt nytt medlem i familien. Du trenger ikke legge det sosiale livet dødt, men du må ha tid og overskudd til barnet og barnets nettverket. Da må man justere på noe av det man holder på med. Tre aktiviteter i uken kan være for mye. Snakk om hva som er veldig viktig for dere å opprettholde, og fordel mellom dere. Kanskje vil den ene trene den dagen, den andre spille bridge en annen dag.

– Når og hvordan bør man snakke med arbeidsgiveren sin?

– Det er lurt å begynne tidlig. Du behøver ikke si at du skal bli fosterhjem, men at du er nysgjerrig på det og vil gå et kurs, og ta en beslutning etter det. Da blir du ikke møtt med forventninger om at du skal bli, men at du vurderer det. Vektlegg samfunnsengasjementet, at du tar en for fellesskapet. For fosterforeldre gjør jo en innsats for hele samfunnet.

– Kan det være vanskelig å ta dette opp med arbeidsgiver?

– Vi ringer jo referanser og snakker da gjerne med arbeidsgiverne. Ofte synes jeg de er veldig positive. De er gjerne redde for å miste arbeidstakeren, men skjønner viktigheten av engasjementet. Det finnes også masse informasjon å gi hvis arbeidsgiver er usikker på hva dette handler om.

– Å bli fosterhjem påvirker jo økonomien, noe som kan være vanskelig å snakke om. Hvilke samtaler bør en ha rundt penger når man vurderer dette?

– Ikke tenk at det er uviktig! Jeg vet at det blir litt ubehagelig når man snakker om økonomi, og mange er redde for at noen skal tro at de gjør dette for pengene. Men penger er en del av vurderingen. Fosterfamilier får utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse, men det vil likevel innebære økonomiske endringer for familien, og det skal dere ikke få en dårlig følelse av å snakke om.

Elin Helgesen legger til slutt til at det er viktig å ha diskutert alt som kan bli utfordrende, men samtidig huske at å bli fosterhjem er teamjobbing. Du har ikke hovedansvaret helt alene. Du har den daglige omsorgen, men det er flere rundt som skal være med på å hjelpe deg.

Finn din lokale fosterhjemtjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Vil du melde deg på informasjonsmøte? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.