Alle kommende fosterforeldre må gjennomføre et forberedende kurs. Denne våren har koronakrisen sørget for at store deler av kurset er digitalisert.

MER MENING: Marte og Kristoffer har en sønn på fem år, men vil gjerne utvide familien. Gjerne med et fosterbarn. – Da gjør man en fin ting. Det kan være et fint bidrag, samtidig som vi får økt familien, sier de to. Foto: Charlotte Wiig.

 

Våren 2019. Inne i Bufetats lokaler i Lillestrøm er en gjeng på en helt spesiell reise. De går på PRIDE – et forberedende kurs for potensielle fosterfamilier. Ikke alle har bestemt seg for om dette er noe for dem – eller om de er de rette for oppgaven.

- Det er jo ikke småting. Dette er noe stort og viktig. Noen andre sitt barn, sier Kristoffer. Han og samboeren, Marte, har en gutt på fem år fra før, men synes familien gjerne kunne vært større. For dem falt det naturlig å vurdere familieforøkning som fosterforeldre.

- Da gjør du en fin ting. Det kan være et fint bidrag, samtidig som vi får økt familien. Det er jo så mange barn i verden fra før. Kristoffer nikker til det samboeren hans sier.

- Det er ikke så mye man kan gjøre, men dette kan vi bidra med, sier han.

Digitalt, men fortsatt emosjonelt

Våren og forsommeren 2020 er reisen en litt annen. Fysiske samlinger er ikke lenger like aktuelt. Også fosterhjemtjenesten har måttet ty til digitale metoder.

- Læringskurven på verktøyene har vært bratt, men jeg synes det har gått over all forventning.
Det sier Elizabeth Elton. Hun er fosterhjemsrådgiver i Bufetat Buskerud og har holdt mange kurs for potensielle fosterfamilier.

I år er det annerledes, men likevel det samme. Med tre igangsatte digitale kurs, har hun dannet seg et godt bilde av hvordan det fungerer når de fysiske samlingene nå er flyttet til Teams.

- Vi har sett på de samlingene vi vanligvis har, prøvd å tilpasse disse til digital plattform og likevel beholde kjernen.

Fremdeles skal deltakerne gjennom det Elizabeth kaller en emosjonell berg- og dalbane, hvor både egne og barnas følelser skal gjennomgås og prosesseres, og de kommende fosterforeldrene skal få gode verktøy for å takle ulike situasjoner.

- Samlingene skal ikke være forelesninger. Selv om det er digitalt, er det basert på aktiv deltakelse.

Det er mye gråt, latter, rørte tårer, massevis av spørsmål og gode refleksjoner og tanker rundt å være fosterforeldre, forsikrer Elizabeth.

Som alltid, er kurset utgangspunkt for gjensidig vurdering, hvor fosterforeldrene vurderer om de kan og vil bli fosterforeldre, og fosterhjemtjenesten vurderer om det er trygt og godt – på statens vegne – å plassere et barn i familien.

- Derfor er vi nødt til å møte dem også. Vi kan ikke plassere et barn i en familie vi aldri har møtt.

Den første samtalen – før kursstart – er altså fysisk. Senere følger det ytterligere to fysiske møter. Alt selvsagt tilrettelagt etter smittevernreglene, noe som blant annet innebærer at hjemmebesøk nå ofte er byttet ut med møter på et kontor.

Tid til å hjelpe

POSITIVE ERFARINGER: Elizabeth Elton tror fosterhjemtjenesten vil ta med seg noe av læringen fra de digitale kursene også etter at de igjen kan møtes fysisk – uten restriksjoner. Foto: Privat. 

- Folk har vært veldig positive. En del sier det er mer praktisk å delta på nett. De kan ha barnevakt i to timer i stedet for to dager. De setter av tid, skaffer barnevakt selv om de er hjeme, deltar aktivt og er veldig engasjerte. Jeg opplever at vi klarer å formidle innholdet godt gjennom ruta, forteller hun.

Interessen for kursene øker.
- I starten av korona var det fortvilende få henvendelser, men etter hvert er det kommet flere. Og de som henvender seg, er veldig klare for å gå på kurs. Det handler nok om at folk har roligere dager og hjemmekontor. De må ikke farte hit og dit etter jobb, men har tid til å sette seg ned og tenke, tror fosterhjemsrådgiveren.

Mange av deltakerne har tenkt på dette lenge. Smittevernreglene rundt korona har gjort at folk har mye tid hjemme. Det har blitt tungen på vektskålen.

- De har lest i avisen at mange barn strever, og tenker at de må bidra. Det har rørt noe ved folk. Og nå har de tid, sier de.

Vanlige kriterier gjelder

Har du også tid og lyst til å lære mer om å bli fosterhjem, kan du besøke fosterhjem.no, søke opp din kommune og ta kontakt eller be om å bli kontaktet.

Ta kontakt med din lokale fosterhjemstjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Ønsker du en uforpliktende samtale? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.

Eller se oversikt over fosterhjemstjenestene

- Du kan også finne tilgjengelige kurs til enhver tid, og se om de er digitale eller fysiske, forklarer Elizabeth.

- Vi avtaler så en samtale hvor vi blir bedre kjent. Denne er vi fysisk til stede på.

For å delta på PRIDE-kurs, må du fylle kriteriene som alltid gjelder. De kan du lese mer om her. Det er ti samlinger for de som ikke har egne barn, 11 for de som har barn.

- Den ellevte samlingen er nemlig familiesamlingen, der foreldre og barn kommer sammen. Vi fryktet lenge at vi måtte ta den også digitalt, men der har vi klart å treffes. Vi har leid et kjempestort kurslokale, med metervis mellom bordene.

- Føler du deg trygg på at fosterforeldre er like godt forberedt på rollen som venter dem etter digitale kurs som etter vanlige kurs?

- En forutsetning for å gjøre dette er at det er like bra. Hvis det er noe vi ikke får formidlet gjennom pc-en, må vi tette de hullene. Barna trenger fosterforeldre som er godt forberedte.

Leter ikke etter glansbilder

GIVENDE: Roy og Gry har voksne barn, og har til og med fått et barnebarn. Nå vurderer de fosterbarn. De synes det forberedende kurset for fosterforeldre er givende, og setter pris på verdiene som vektlegges. – Det er så fint at det ikke handler om at du har mye penger og er vellykket, sier Roy. Foto: Charlotte Wiig. 


Tilbake til 2019, til verden før korona, da alle kunne møtes – mer eller mindre bekymringsløst.

Fire potensielle fosterforeldre, Gry, Roy, Kristoffer og Marte medgir at PRIDE-kurset kan være en følelsesmessig berg- og dalbane.

- Jeg synes det er trygt. Hvis fosterhjemtjenesten etter kurset sier «vi tror faktisk ikke dere passer til å bli fosterforeldre», så tenker jeg at det er bra, sier Roy.

Alle fire nikker bekreftende. Kristoffer understreker at det er helt greit å ha noe i bagasjen, så lenge du har jobbet deg gjennom det.

- Du trenger ikke være noe glansbilde, sier han.

- Nettopp! Det er jo det som er så fint. Dette handler ikke om at du har mye penger og er vellykket, utdyper Roy.

- Man blir godt kjent med seg selv. Det er et spennende psykologisk prosjekt, og jeg synes det er betryggende at de får vite så mye om oss. Hvis de da går god for oss som fosterforeldre, kan vi være trygge på at dette er rett, sier Marte.

Her kan du lese hele reportasjen fra PRIDE-kurset.