For litt over ett år siden ble Sonja og Stig Mortensen fosterforeldre til en 15 år gammel gutt. Det har vært et innholdsrikt år med en bratt læringskurve.

– Vi må jo planlegge litt mer...

Sonja og Stig ser på hverandre. Smilene og latteren sitter løst når vi møter dem rundt kjøkkenbordet hjemme i Tromsø.

– For eksempel var det å ta hensyn til skolestart og skoleslutt noe vi hadde sluppet å forholde oss til i mange år, siden våre egne barn var ferdig med videregående og hadde flyttet ut. Men det skjer mye mer i livene våre nå, forteller Stig.

Begge er i midten av 50-årene. Å bli fosterforeldre var noe de hadde tenkt på i mange år, men som de tidligere hadde slått fra seg på grunn av en travel hverdag og egne små barn. Men tanken fortsatte å modne, og da sistemann var gammel nok til å klare seg selv, bestemte de seg for at det var på tide å gjøre noe med saken.

– Vi diskuterte det selvsagt med våre egne barn, og med deres støtte tok vi kontakt med Bufetat i Tromsø, forteller Sonja.

Et viktig ansvar

Det føltes naturlig for Sonja og Stig å ta imot en ungdom. Det passet alderen deres, og de hadde nylig hatt ungdommer i huset selv. I starten brukte de mye tid på at gutten skulle slå seg til ro, og bli trygg hjemme hos dem.

– Vi fikk raskt god kontakt. Jeg tror det handlet mye om at vi viste ham respekt helt fra starten. Det var viktig for meg at det var vi som skulle tilpasse oss. At vi måtte ta hensyn til hans behov og følelser, sier Sonja.

– Som fosterforeldre er nettopp det et viktig ansvar, supplerer Stig, og fortsetter:

– Her har du en gutt som har vært påvirket av andre i mange år, på både godt og vondt. Som fosterforeldre er det vår jobb å hjelpe ham til å bli trygg, og å komme seg videre i livet. Da er evnen til å klare å se ting fra hans side veldig viktig. Det gir en bedre forståelse for hva som ligger bak både personlighet og oppførsel – og hva som ikke nødvendigvis trenger å være med videre.

Små ting kan bety mye

Det første året som fosterfamilie har vært innholdsrikt, og læringskurven har vært bratt – for hele familien. Også de voksne har lært mye om selg selv gjennom 15-åringen.

– Han har blant annet lært meg at som voksen, er det smart å noen ganger holde litt igjen. Det kan for eksempel handle om å bli mer bevisst på seg selv og egne reaksjonsmønster. Kanskje innser du at du hadde reagert annerledes på visse signaler om de kom fra dine egne barn. Vi blir jo satt på noen prøver, sier Sonja.

Ekteparet forteller at de utfyller hverandre godt. De er et statlig fosterhjem, noe som betyr at Sonja er fostermor på fulltid.

– Sonja er veldig strukturert og god til å planlegge. Hun husker detaljer og legger merke til små ting. Det er en god egenskap, særlig i denne settingen. De små tingene som kan bety så mye. Det noterer Sonja seg, og tar det opp igjen når det passer seg, sier Stig.

– Mitt råd er å ta opp problemer i fredstid, ikke når man står midt i det, sier Sonja.

– Det gjelder ikke bare overfor fosterbarn, men også ellers.