Hva får et fosterhjem egentlig betalt. Og hvorfor?

– Å være fosterhjem er en livsstil mer enn en inntektskilde, sier avdelingsleder for Fosterhjemtjenesten region øst, avd. Oppland, Solveig Morten Buraas. Hun forklarer – og oppklarer – alt rundt betaling av fosterhjem.

– Hvor mye får en fosterfamilie betalt?

– Godtgjøringen består av to deler: Den ene delen er en arbeidsgodtgjøring som pr. nå er på 8405 kroner, uavhengig av alder på barnet eller ungdommen. Denne godtgjørelsen er skattepliktig. KS (kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner) har gitt en veiledende sats for hva dette bør være. Beløpet økes dersom faglige vurderinger av barnets eller ungdommens behov tilsier dette.

Den andre delen er en utgiftsdekning som skal dekke kostnadene forbundet med å ha et fosterbarn. Denne er gradert etter barnets alder og reguleres av KS årlig. For eksempel får du nå 7350 kroner per måned for en ungdom på 14 år. Disse pengene skal dekke alle løpende utgifter, f.eks. mat, klær, leker, sportsutstyr, ferieturer, busskort, telefon, mediebruk osv., og er skattefrie.

Satsene finner du hos KS, og de reguleres i juli hvert år.

– Er betalingen lik til alle fosterfamilier?

– Nei. All godtgjøring er individuelt tilpasset det konkrete fosterbarnet og fosterfamilien, basert på faglige vurderinger. Noen er fosterforelder på heltid, og må altså gå ut av jobben sin i en kortere eller lengre periode. Mange kommuner har valgt å gi disse hjemmene en kompensasjon på minst 4 ganger arbeidsgodtgjørelsen, eller de får dekket sin tapte arbeidsfortjeneste. De kan bli «frikjøpt» med inntil 6 ganger «grunnbeløpet» (6G).

– Hvorfor får fosterfamilier betalt?

– Det er politiske føringer som ligger til grunn for at fosterfamilier får betalt og at nivået ligger der det ligger i Norge. Familier som tar på seg et slikt samfunnsoppdrag, skal anerkjennes ved en økonomisk kompensasjon.

– Tror du det kan oppfattes merkelig at noen får betalt for å ta til seg et barn?

– Jeg kan se det. Hvis en familie går fullt og helt inn for dette på ideologisk basis, vil det kanskje oppleves rart med godtgjøring. Samtidig har alle familier løpende utgifter og forpliktelser som skal dekkes.

– Betales fosterfamilier pr. barn?

– Svaret er tja. I utgangspunktet skal godgjøringen følge hvert barn. Det vil si at et fosterhjem skal motta en arbeidsgodtgjøring og en utgiftsdekning pr. barn, også dersom det bor flere fosterbarn i en familie. Men det er individuelle og faglige vurderinger som legges til grunn for hvor mye arbeidsgodtgjøring familien mottar. Eksempelvis kan en familie som har tatt imot et søskenpar, der én av fosterforeldrene må ta permisjon fra jobben sin, få dekket sin tapte arbeidsinntekt. Men de får ikke dobbelt opp.

– Hvordan fungerer det med ferier? Må fosterfamilien selv betale for å dra på ferie med fosterbarnet?

– Ferier blir sett på som en løpende utgift og skal dekkes gjennom den månedlige utgiftsdekningen.

– På Facebook og i andre sosiale medier ser vi av og til at folk kommenterer at fosterfamilier bare gjør det for pengene. Hva tenker du om sånne påstander?

– Jeg tenker at det stort sett er mangel på informasjon som utløser slike kommentarer. Det er uheldig overfor de flotte fosterhjemmene. Jeg har stor respekt for den omsorgen de gir. Det kan være noen fosterhjem som har økonomisk motivasjon for å ta på seg et oppdrag, men vår erfaring er at uten motivasjon, som også inneholder det å trives sammen med barn og unge, et ønske å hjelpe noen som trenger det, samt en tanke om at dette er en samfunnsoppgave jeg kan bidra med, vil bli et kortvarig fosterhjem. Det er ikke liv laga.
Fosterhjem skal også kunne dekke sine løpende utgifter, som alle oss andre. Jeg har tiltro til at de vurderingene som gjøres av KS og kommunene, gjøres til det beste for barna, ungdommene og fosterhjemmene.

Solveig Morten Buraas

 Solveig Morten Buraas

 

– Får de som er fosterhjem for noen i slekten eller nettverket sitt også betalt?

– Ja, i Norge har vi tydelige politiske føringer om at alle fosterhjem skal ha de samme vilkårene uavhengig av om de er i barnets slekt, nettverk eller ikke. Det vil si både økonomisk kompensasjon – inkludert arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning – samt opplæring og oppfølging. Kvaliteten er viktig!

– Hva tenker du barna kan tenke om at fosterforeldrene mottar penger for å ha dem der?

– Vi hører jo historier hvor det har vært tema, og da tenker jeg at det er viktig å prate med barna og ungdommene om hvorfor det er sånn. Noen ganger er det helt greit for fosterforeldre å snakke med dem, andre ganger kan tilsynsfører eller andre trygge voksenpersoner være de rette til å ta en slik samtale. Det er saksbehandlers oppgave å informere om at vi i Norge har politikere som har bestemt at alle fosterhjem skal få penger for å ta vare på de som trenger et fosterhjem.

– Hvor mye har du inntrykk av at betalingen har å si for de som velger å bli fosterhjem?

– Vi snakker med alle familier om økonomi underveis i opplæringen, både for at vi skal være trygge på at dette er en familie med et stabil økonomi, og for at familien selv skal vurdere sin egen økonomiske situasjon med tanke på å få et ekstra familiemedlem. Har de et ledig rom eller må de gjøre endringer i huset? Har de plass i bilen, eller må de kjøre to biler når de for eksempel skal til besteforeldre på besøk? Og så videre. Familier bør tenke gjennom dette før de velger å bli fosterhjem.

– Vår erfaring er at familier med en ordinær stabil økonomi klarer seg godt som fosterhjem, men at de ikke vil sitte igjen med et overskudd.

Merk:
Teksten over tar ikke for seg hva private og ideelle aktører betaler sine fosterhjem.
Det er variasjoner mellom de ulike regionene og kommunene i Norge. Opplysningene over tar utgangspunkt i de føringer og retningslinjer som ligger til grunn.