Små babyer som kommer til en fosterfamilie kan ha vanskelige opplevelser med seg. Hva kan fosterforeldre forvente seg og hva bør de være ekstra oppmerksomme på?

Illustrasjonsfoto baby holder i finger
HJELPENDE HÅND: Det kan være overveldende å få en baby som fosterbarn. Ofte har de opplevd en del, men kan ikke si det med ord. Illustrasjonsfoto: Unsplash/Aditya Romansa

En liten baby har kommet i hus. Et nytt familiemedlem med nysgjerrig blikk og små, søte hender. For ferske fosterforeldre er dette en spennende tid med mye kjærlighet og glede – akkurat slik det skal være med et nytt barn i huset.

– Dette er barn som er sterkt ønsket, med fosterforeldre som bobler av kjærlighet og omsorg de vil dele, sier Nina Traet. Hun og Stian Solli Aas, jobber som beredskapshjem- og familiehjemkonsulenter ved Buskerud barne- og familiesenter i Drammen.

Når alt er nytt

Når en baby blir plassert i et fosterhjem, er omveltningene aller størst for barnet. Nina og Stian er der for å veilede familien.

– Den første tiden, uansett hvor gammelt barnet er, handler om å skjerme og gi ro. Vi vet ikke alltid hva barnet har opplevd og har med seg av erfaringer. Det kan ha hatt en ganske turbulent start på livet og en strevsom periode i mors mage. For de nye fosterforeldrene betyr det en litt annen hverdag enn de kanskje har tenkt seg, sier Nina.

Å skjerme barnet betyr at familien må holde seg mye i ro hjemme. Kun den aller nærmeste familie får besøke den første tiden, og ingen andre enn husets medlemmer skal holde og stelle babyen. Den skal lære sin nye familie å kjenne, og venne seg til lyder og lukter.

– Babyer har et språk, selv om de ikke har språk. De sier tydelig i fra – og det kan også være å ikke si i fra. Derfor blir ro og skjerming en grunnholdning frem til vi har blitt bedre kjent og vet hva barnet tåler. Dette tar tid, sier Nina, og legger til:
– De fleste babyer har et stort potensial når de får den omsorgen de har behov for.

Illustrasjonsfoto baby på fang
GI DET TID: Babyer som kommer i fosterhjem trenger ro til å bli kjent med og trygge på omgivelsene sine. Illustrasjonsfoto: Unsplash/Picsea

Tegn å legge merke til

Det er flere tegn på at en baby har hatt det strevsomt.
– Babyene vi blir aller mest bekymret for, er de som ikke viser noen tegn. Det er ikke så lett å oppdage, for de kan være så enkle, er rolige og gråter ikke. De har prøvd å varsle tidligere i livet om at de er sulten, sliten og trøtt eller trenger ny bleie, men ikke blitt plukket opp når de har grått og trenger trøst. Gradvis gir de opp og sier ikke ifra, sier Stian.
– Når vi møter disse barna, må vi passe på.

Babyer har et språk, selv om de ikke har språk.
De sier tydelig i fra – og det kan også være å ikke si i fra.

Nina Traet

Andre tegn kan være at babyen er apatisk. Kroppen er slapp og babyen vil ikke ha kontakt, men snur seg bort. Et barn som kun vil være vendt utover, kan ha hatt ubehagelige opplevelser av nærhet og søker oversikt.

Et annet tegn som kan være vanskelig å oppdage, er de ekstra blide barna. De som ikke gråter når de slår seg, styrer på og tilsynelatende har det fint hele tiden. Disse barna har lært seg at hvis de bare smiler, så ordner det seg.
– Barnet blir helt utslitt, for deres taktikk har vært å holde omsorgspersonene i godt humør, for å få det de trenger.

Hyperaktiverte barn som er stresset, skal man også ta på alvor. Et av tegnene er at de er stive i kroppen. Nina forklarer:
– De kan strekke seg bort fra deg og vil ikke være inntil. Disse barna blir lett aktivert og kan tilsynelatende sove, men skvetter til av den miste lyd og går i alarmberedskap.

– Babyer med tegn som dette trenger å bli møtt på hver sin måte. Her kommer vi inn med erfaring. Ofte kjenner vi ikke barnet fra før, og bruker derfor tid sammen med fosterforeldre og lærer barnet å kjenne, sier Stian. 

Bruker en døgnklokke

For å få oversikt over barnets rytme, reaksjoner og oppførsel, må fosterforeldre fylle ut en døgnklokke helt fra starten. Den sier noe om hvor og når barnet spiser, sover, gråter, er urolig og andre reaksjoner.
– De fargelegger og skriver. Selv om det i begynnelsen kanskje er litt slitsomt, er det veldig nyttig. En døgnklokke gir oversikt over hverdagen og variasjoner, sier Stian.

Kroppslige reaksjoner som hikke, gulping og nys, er også nyttige å følge med på. Dette er helt normale reaksjoner fra en baby – til en viss grad. Men har babyen i tillegg marmorert hud og rask pust, er den stresset.
– Vi driller fosterforeldre på at det er helt greit å gulpe, det gjør alle barn, men ikke hele tiden. Dette handler om å forstå barnets språk.

En del barn har fremdeles samvær med sine biologiske foreldre. Enten i en avklaringsfase, eller på fast basis. En døgnklokke vil etterhvert skape et bilde av babyens totale reaksjonsmønster. Da kan man lettere hjelpe barnet videre.

Illustrasjonsfoto baby på armen
Illustrasjonsfoto: Unsplash/Kelli McClintock

Gi barnet tid

Mange fosterforeldre synes det er nært og fint å bli kjent med babyen. De ser fremgang, opplever mestring og får tillit. Da er det lett å bli ivrig. Tid er hele veien et viktig stikkord.
– Mange kan rushe litt, fordi det er spennende og vil så gjerne oppnå kontakt, men da sier jeg «gi barnet litt mer tid». Hvis vi står der sammen ved stellebordet, og barnet har snudd seg bort, handler det om å gi barnet tid til å koble seg på, sier Stian.

Tryggheten som barnet opparbeider når det får ro, skjerming, tid og kjærlighet, er det fineste du kan gi det. Å få være foreldre på denne måten, er veldig betydningsfullt.

Det betyr at vennemiddager, familiebesøk og turer til kjøpesenteret, må utgå for en periode. Til gjengjeld blir du godt kjent med et lite menneske.

Når du blir kjent med barnet, kan du hjelpe det å regulere følelsene sine.

– Svøping i tepper er en mye brukt teknikk for å hjelpe babyen å samle seg og regulere tilstand. Dette er ekstra viktig for de minste babyene, men vi ser at fosterbarn ofte trenger å bli svøpt til de er ganske store, sier Stian.
– Eller du kan ganske enkelt holde en rolig hånd på barnet for å vise at du er der, sier Nina.

Magiske øyeblikk

Underveis kan fosterforeldre oppleve å få mange velmente råd fra familie og nettverk. Kan ikke barnet gråte til det sovner? Er det ikke barnets beste å lære seg å bli holdt av mange forskjellige mennesker? Litt stueforandring har da ingen hatt vondt av?

De fineste stundene er når fosterforeldrene selv får se at barnet kommer til dem,
bare de venter lenge nok. Det er magiske øyeblikk.

Stian Solli Aas

– Vi sier til fosterforeldrene at hvis de skal lytte til noen, så er det på oss og helsestasjonen. Dette er ikke hvilket som helst barn og vi vet ikke alltid hva slags historie det har. Derfor må barnet møtes på en annen måte enn andre barn. Nyere spedbarn-forskning viser at babyer ikke skal ligge og gråte. De trenger å vite at det er noen der som raskt kan ivareta dem – spesielt babyer som kommer i fosterhjem.

Med tiden vokser tillit og bånd mellom babyen og de nye omsorgsforeldrene. Babyer som får stabilitet klarer seg veldig ofte bra. De utvikler seg normalt og blir en naturlig del av familien.

– De fineste stundene er når fosterforeldrene selv får se at barnet kommer til dem, bare de venter lenge nok. Det er magiske øyeblikk, sier Stian. 

Finn din lokale fosterhjemtjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Vil du melde deg på informasjonsmøte? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.