Korona-råd til ungdomsforeldre

Å kommunisere med ungdom kan være utfordrende i seg selv. Når du som forelder i tillegg blir ansvarlig for hele skolehverdagen og fritiden, kan det bli ekstra tungt.

I tillegg har du kanskje hjemmekontor eller flere barn som krever sitt. Det kan nok til tider føles overveldende. Hvis stemningen i huset blir trykkende og det blir mye formaninger, kjefting og krangling, kan det føles fortvilende å være foreldre.

Bekymringen for ungdommene våre kan ofte vise seg i frustrasjon og sinne, noe som igjen dytter dem lengre bort. Dette kan bli en negativ spiral hvor det meste av kos, samtaler, berøring, fine ord som tidligere har vært der, er borte. Så er spørsmålet: er det noe vi kan gjøre? Er det mulig å få noe av dette tilbake?  

Stemningen er foreldrenes ansvar

Vi som foreldre er ansvarlige for stemningen i huset. Dette kan høres rart ut da det er lett å tenke at det er ungdommen, inni hetta, som skaper en negativ stemning.  Det er viktig å huske at det er, i en periode i deres liv, ungdommens oppgave å være det vi kanskje kan definere som litt «ufordragelige».

I samme periode er det vår oppgave å overse dette så godt vi kan, «tvangsklemme» dem litt innimellom, fortsette å si fine ting til dem og ikke bli for frustrert over at de er ungdommer. Dette kan være tungt å holde på med gjennom  en lang pubertet, men det er utrolig viktig.

Ungdommene skal få lov til å være i sin frigjøringsperiode og fremdeles oppleve at vi er glade i dem. Hvis dere som foreldre allikevel har havnet inn i en negativ spiral hvor det meste blir svart og hverdagen tung, er det noen øvelser dere kan gjøre hjemme for å se om det kan ha noen effekt. I disse tider har vi jo god tid til hjemme-eksperimenter.

Video: Ungdom og koronaviruset

Eksperimenter for bedre stemning

1. Si noe fint hver dag

Sett i gang et eget hverdagseksperiment hvor dere passer på at dere sier noe fint til ungdommen deres hver eneste dag. Forsøk å se dem når de gjør noe fint.  Dette kan være små ting som «så fint at du kom til frokost, nå ble jeg glad», «så koselig å se deg», «så fin du er i dag», «takk for at du tok ut tallerkenen» eller liknende.  

Vi tar som en selvfølge at ungdommene våre snakker høflig til andre, at en rydder etter seg etc. I denne perioden skal dere ikke ta noe som en selvfølge, gi ros for alt som dukker opp. Tenk tilbake på perioden når de var små og hvor mye vi ga de av ros for den minste ting, fordi vi syntes alle små framskritt var fantastiske. Nå har dere ikke like mange sjanser, men benytt de dere finner. I begynnelsen kan det hende ungdommen stusser og synes dette er kleint, ikke bry dere om det, kleint er bra.  (Under artikkelen står det noen tips om hvordan bruke ros).

2. Skriv ned det som frustrerer

Lag en liste på de tingene dere har vært mest frustrert over og som dermed fører til mest konflikt. Dette i den hensikt å gjøre dere oppmerksom på hva som frustrerer dere i hverdagen, hvor lenge dere har frustrert dere over dette og om det er noe her som ikke er verdt så mye frustrasjon. Hvis det her er ting som ikke har endret seg over lang tid, selv om dere har kjeftet, velg ut hva dere kan slutte å kjefte for. Hvis all kjeft ikke har fungert til nå, vil det mest sannsynlig ikke fungere senere heller.  

3. Velg deg en irritasjon å kutte ut

Bestem dere for noe dere ikke skal bli irritert over lengre. Ved å gjøre dette fjerner du en ting i hverdagen som gjør deg irritert og frustrert. Vi har faktisk mye større kontroll over dette enn vi tror, vi må bare bestemme oss.

For eksempel: Hvis du blir utrolig irritert over at ungdommen din setter tallerkener på benken i stedet for i oppvaskmaskinen. Bestem deg for at akkurat dette skal jeg aldri bli irritert over. Jeg kan bli frustrert over alt annet, men ikke dette.

Lag en regel for hva du skal gjøre i stedet. For eksempel å si til ungdommen på en trivelig og glad måte neste gang i nærheten av kjøkkenet at han skal sette det inn. Det viktigste er at du må bestemme deg for ikke å bli irritert. Se om det går.  Husk ellers som en tommelfingerregel at dere hjemme skal si fem positive ting for hver negative ting. Det vil si: mye ros hvis dere ønsker å kjefte på ungdommen.

4. Vent med samtaler hvis du er sint

Vær oppmerksom på hvordan dere som foreldre snakker sammen (hvis dere er to), og hvordan dere snakker til ungdommen. Hvilken tone dere bruker, hvordan dere formulerer dere og hvordan spørsmål stilles, vil ha en stor innvirkning på svaret eller samtalen. Kjenner du at du i utgangspunktet er irritert på ungdommen, vent med samtalen. Gå deg en tur eller gjør noe annet du vet roer deg ned. Det samme gjelder hvis du kjenner at du er frustrert over noe ungdommen har gjort eller unnlatt å gjøre. Ingen samtaler blir gode hvis vi i utgangspunktet er sinte.  

5. Inviter ungdommen med på aktiviteter

Inviter ungdommen med på aktiviteter med dere foreldre, se på en film, lag mat sammen, skru på noe, plante noe eller noe annet dere liker å gjøre. Hvis ungdommen avviser dere og ikke ønsker å være med, fortsett neste dag med ny invitasjon. Ikke mist motet!

6. Feil er lov – men husk på alt som er bra

Husk at vi som voksne også gjør feil og glipper. Hvis vi kjefter for mye, blir sinte og mister fatningen, skriker og sier ting vi ikke mener – ikke gå i kjelleren av dette. Bli god på å si «unnskyld, dette gikk galt. Kan vi prøve igjen?»

Sett av litt tid i løpet av dagen hvor du bestemmer deg for kun å tenke på hva du har klart denne dagen som har vært bra og hva ungdommen har gjort som er bra. For eksempel når du pusser tenner på kvelden. Kun positive tanker. Er dere to foreldre hjemme, sett av litt tid til å gå gjennom dagen for å se hva dere har klart bra. Vi har alt for lett for å grave oss ned i de mørke tankene om alt som er galt, alt vi ikke har klart og hva vi kunne gjort annerledes.

Nå skal dere en periode av dagen kun ha fokus på hva som har gått bra. Tenke fine tanker om dere selv, ungdommen deres og familien deres.

7. Er du i tvil – vær snill

Hvis du står i en situasjon og blir fortvilet fordi du ikke vet hva du skal gjøre: Vær snill! Det har aldri skadet noen, men ofte hjulpet. Husk at ingen barn og ungdom ønsker at vi voksne skal være sinte på dem. Selv om det ikke alltid virker sånn, ønsker alle barn og ungdom ros og kjærlighet fra oss voksne.

Oppsummering

Så en liten sammenfatning av eksperimentet vårt; ros masse, ta ungdommen i å gjøre gode ting, kutt ned på kjefting og masing, forsøk å være bevisst på egen kommunikasjon, tenk gode tanker om deg selv og familien, vis ungdommen at dere ønsker å tilbringe tid med ham eller henne og ikke gi opp samme hvor mye ungdommen prøver å avvise dere.

Forsøk dette et par uker. Eksperimentet kan gi dere som foreldre et innblikk i hvor viktig deres handlinger er for ungdommene deres og hvor stor innvirkning dere har på humøret til ungdommen deres. Se om du merker endring på  stress og frustrasjon i hverdagen. Hjelper det å forsøke å endre på hva du blir irritert på? Hjelper det å tenke mer positive tanker om deg selv? Gjør det hverdagen enklere? Hadde du mer kontroll over egne følelser enn du trodde?

Og husk: Ros er ferskvare, så fortsett gjerne videre med dette!  

tips

Hvordan rose ungdom slik at det virker

  • Rosen er presis og spesifikk: «Nå var du grei som kom hjem til avtalt tid», ikke «nå var du grei». 
  • Rosen tar ungdommen på fersken i å gjøre noe bra: «Fint at du holdt avtalen!»
  • Rosen er entydig positiv, uten negative kommentarer: «Så flott at du ryddet på plass klærne dine» i stedet for «så fint at du ryddet etter deg i dag, tenk om du gjorde det hver dag». 
  • Rosen er oppriktig – ikke overdreven: «Takk for at du ryddet bordet, det setter jeg stor pris på» i stedet for «tusen takk for en strålende jobb med å løfte tallerkener fra spisebordet til oppvaskbenken.».
  • Rosen blir gitt med positivt kroppsspråk og ansiktsuttrykk som stemmer med det verbale utsagnet. 
  • Det virker som om vi virkelig mener det vi sier. 
  • Rosen er personlig tilpasset mottakeren. 

Søk hjelp hvis dere trenger det

Hvis krangler hjemme hos dere blir fysiske med slag, spark, dytting eller kasting av gjenstander, er det viktig at dere får hjelp. Verken voksne eller barn og ungdom har lov til å slå hverandre i Norge. Det er god hjelp å få av barneverntjenesten og på familievernkontoret.