Hjelperen

Varm, til stede og hjelpsom. For hjelperen vil det være viktig at barnets behov blir sett og fulgt. 

Illustrasjon: Hjelperen

Det betyr at du mest sannsynlig føler med barnet og synes det er vondt når det får det vondt. Barnet vil derfor søke deg og oppleve støtte når noe blir vanskelig.

Det som vil kunne være vanskelig for den hjelpsomme personlighetstypen er å sette tydelige grenser og stille krav når det trengs. «Hjelperen» vil antageligvis synes det blir for vondt å se at barnet strever, og dermed heller hjelpe barnet én gang for mye enn én for lite. Det vil kunne bidra til at man gjør ting for barnet, som barnet egentlig klarer selv.

Dersom du som forelder opplever at du ofte gir etter for eksempel når barnet vil ha is/godteri på butikken, ikke vil høre etter eller andre ting der du egentlig har sagt ifra men så endrer mening fordi det blir for vanskelig å stå i, kan det være lurt å reflektere og bli mer bevisst på dette.

 

tenk etter

Tips til «hjelperen»

Er det typiske situasjoner der du gir etter? (For eksempel når du selv er sliten og sulten på butikken etter jobb).

Dersom du finner noen typiske situasjoner du gir etter eller hjelper barnet med ting de selv klarer, er det noe du kunne gjort annerledes? For eksempel:

  • Sørge for at du har spist litt før du henter i barnehagen/skole
  • Vente noen ekstra sekunder før du griper inn og hjelper, selv om det er ubehagelig (gjelder selvfølgelig ikke om det er en situasjon som kan være farlig).
  • Bestemme deg for en ting du prøver å ikke gjøre for barnet (eks. ta på støvler, klær eller gripe inn når barnet ikke får til en leke). Når barnet står fast, veiled og hjelp det akkurat så lite/mye at det får til det selv.

Vil du lære mer?

Det finnes flere programmer til foreldre, der man ikke behøver å oppleve store utforinger for å kunne delta. I programmer som COS-P og ICDP vil du bli kjent med deg selv som forelder og møte andre foreldre du kan reflektere sammen med. Dette tilbys på en rekke familievernkontorer og helsestasjoner. 

Og husk: barnet ditt tar ikke skade av om du kan være litt ettergivende eller hjelpe mer enn det som kanskje trengs. Og det er helt normalt og riktig noen ganger å si ja til noe, selv om man først sa nei. Noen ganger sier man nei litt for raskt.

Det som likevel kan være fint å tenke over er; hva ønsker man at barnet skal lære og ta med seg videre inn i voksenlivet? For den måten vi som foreldre håndterer situasjoner på, vil barnet lære av og ta med seg videre i livet.