Ungdom og psykiske vansker

Det kan være tøft å være forelder når ungdommen ikke har det bra. Hva er «normale» utfordringer og når må det ses på som psykiske vansker?

Hva kan foreldre gjøre?

Noen problemer er forbigående, andre er det ikke. Det er ingen eksakt oppskrift på hva foreldre skal gjøre og hvor skillet går mellom lettere og mer alvorlige problemer. Omfanget av psykiske vansker er noe man ser over litt tid.

Ungdom er like forskjellige som voksne og for mange er problemene forbigående, selv om det kan oppleves dramatisk i den perioden når det står på.

Det er viktig at du legger forsøker å ha en god og vedvarende kontakt med ungdommen din. Det kan være utfordrende i en fase hvor ungdommen er i full gang med å løsrive seg og orientere seg mot «flokken sin», men det betyr ikke at barnet ditt ikke trenger deg og kontakten dere imellom.

Det er du som kjenner barnet ditt best, og din magefølelse og uro er viktig å lytte til. Hvis du er urolig for ungdommens psykiske helse, kan du rådføre deg og ha en dialog med andre voksne ressurspersoner - lærere på skolen, andre voksne tilknyttet fritidsaktiviteter, helsesykepleier på skolen.

Hvis du prater med andre, blir det anbefalt at du forteller om det til ungdommen din. Det kan skape avstand, og hun kan føle seg krenket, hvis hun ikke blir informert om dette.

Generelle kjennetegn ved psykiske plager:

  • fysiske helseplager som problemer med søvn, lite matlyst, smerter i kroppen
  • angst og depresjon, uttrykker lite glede over smått eller stort i hverdagen
  • lavt selvbilde, negative tanker og holdninger til seg selv

Hvordan hjelpe ungdom til å ha det bra?

I denne filmen møter journalist Marthe Sveberg ungdomsforeldre og fagpersoner som deler bekymringer og erfaringer om hvordan det er å «stå i det» og hva som kan hjelpe når ungdommen ikke har det bra.

fakta

Psykiske helseplager hos ungdom i Norge

Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for ungdoms psykiske helse.

Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge.

Depresjon og angst er de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte, øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

Kilde: Ungdata- oppdaterte undersøkelser om hvordan det er å vokse opp i Norge.

Hverdagstips til foreldre

  • Lytt: Lytt ordentlig til det ungdommen sier til deg. Legg bort telefonen eller andre ting som forstyrrer og vis med blikk, stemme og kroppsspråk at du er oppriktig interessert.
  • Kjærlighet: Vis og uttrykk kjærlighet så ofte som mulig. Barnet ditt trenger deg - hele livet.
  • Ta på alvor: Det som kan virke som en bagatell for deg, kan være veldig viktig for andre. Ta det som blir sagt på alvor og ikke bagatelliser.
  • Del erfaringer: Forsøk å være en samtalepartner heller enn en «ekspert-kommentator». Du kan dele dine erfaringer og meninger, men det betyr ikke nødvendigvis at det du har opplevd og mener er det eneste som er riktig for ditt barn.
  • Spør om lov og gi beskjed: Ikke gå med dine bekymringer og uro alene. Rådfør deg med andre, men ikke gjør det bak ryggen på ungdommen.
  • Spør – men ikke mas. «Hvordan har du det?»
  • Be om hjelp: Det er ingen skam å spørre om hjelp. Benytt deg av helsetilbudet i kommunen din og ikke vær redd for å spørre om hjelp og rådgivning – det er derfor de er der. 

 

Mer informasjon og hjelp

Publisert 22. mars 2019.
Oppdatert 27. juni 2019.