Fra barneforelder til ungdomsforelder

Kanskje merker du at forholdet mellom deg og barnet ditt endrer seg ettersom hun blir ungdom? 

Ungdomstiden er en periode i livet som er preget av mye nytt for deg og barnet ditt. Som forelder har du en viktig rolle i å være støttende og tilgjengelig - også gjennom denne tiden.

Skummelt å gi slipp på ungdommen

Ungdommenes økende behov for selvstendighet og løsrivelse er både bra og helt naturlig. Som forelder kan det likevel oppleves som litt skummelt når ungdommen opererer mer på egenhånd, og tar større ansvar for seg selv og sitt liv. Da kan det være fint å tenke på at tenårene er en periode der vi trenger å prøve og feile. Slik skaffer vi oss erfaringer som vi har nytte av senere i livet. Som foreldre må vi prøve å møte ungdommenes forsøk med godhet og toleranse, også når de ikke får det helt til.

Det kan være vanskelig for foreldre å henge med i svingene, ettersom ungdom er i konstant utvikling. Hva hun er opptatt av, og hvilke verdier og behov hun har, vil ofte forandre seg. En god huskeregel kan være å trekke seg litt tilbake uten å melde seg ut. Du henger på og følger med, men lar henne få utforske hvem hun er.

Vokse med barnet

Hva er ungdommen din interessert i for tiden? Hvor mye ansvar kan han få, og hva trenger han hjelp til? Som tenåringsforelder gjelder det å "vokse med" barnet og være lydhør og interessert i hva som skjer.

Samtidig vil ungdom ha større behov for å ha noen egne «rom», og sitt eget privatliv, som de ikke nødvendigvis ønsker å dele med deg. Da blir kunsten å være lydhør nok til å plukke opp signaler om at de har behov for din støtte, enten det er en samtale, trøst eller noe de gjerne vil dele med deg.

Vis interesse for det ungdommen er opptatt av

Klarer du å stille åpne spørsmål om det hun er opptatt av eller de valg hun tar? Undrende og vennlige spørsmål viser at du er interessert. Slike spørsmål gir i seg selv ungdommen mulighet til å reflektere mer rundt det dere snakker om. Gjennom slike samtaler bidrar du også til at tenåringen din kan bli mer bevisst på sine egne holdninger, verdier og handlinger.

• Ikke-dømmende spørsmål kan åpne for forklaringer på sammenhenger hun ikke har forstått, eller gi henne hjelp til å se andres perspektiv.

Hvis du som forelder klarer å være oppriktig interessert i å høre hva ungdommen din tenker om ulike ting, og hvis du klarer å unngå en konfronterende tone, øker du sannsynligheten for å få til en god samtale. Det kan sikkert være fristende mange ganger å «bare fortelle» ungdommen hva du mener. Hvis du imidlertid alltid gjør det, går ungdommen glipp av verdifulle muligheter til å reflektere og utvikle egen evne til vurderinger. 

• Åpne og utforskende spørsmål kjennetegnes ved at du snakker med henne, ikke til henne. 

Dette gjør det lettere å forstå hva ungdommen din er opptatt av.

Negative tenåringer

I likhet med yngre barn jobber ungdom med å forstå og uttrykke egen vilje og sine egne verdier, holdninger og synspunkter. Noen ganger kommer dette til uttrykk som protester eller negativitet, som det å ikke ville bli med på det du foreslår. Kanskje stønner bare ungdommen din når du sier noe.

Dette kan føles utfordrende for foreldre. Da er det viktig å huske at ungdommene ikke er negative for å med vilje skape dårlig stemning eller ødelegge for deg og/eller familien. De prøver bare å utvikle seg til voksne, selvstendige personer - samtidig som hormonene raser i kroppen. 

Ungdommen vil bare være med venner…

Føler du at du bare ser tenåringen i forbifarten? Er hun aldri hjemme på kvelden lenger?

I ungdomstiden er det vanlig at mange i stadig større grad søker tilhørighet og bekreftelse hos jevnaldrende og venner. Foreldre kan dermed oppleve at de i mindre grad blir brukt for informasjon, tilhørighet og bekreftelse. Mange ungdommer søker utover, og ikke innover i familien, på leting etter sitt mer voksne jeg.

Det er ikke alltid en lett oppgave å balansere forventningene og interessene i vennemiljøet med de forventingene familien har. Kanskje vil det tidligere så hjemmekjære barnet ditt plutselig bare være sammen med venner på kveldene? Eller du opplever at barnet ditt ikke forteller like mye til deg som tidligere? Slike endringer kan føles utrygt, sårt eller bekymringsfullt for foreldre. Da hjelper det å huske at dette ofte er uttrykk for helt vanlig ungdomsoppførsel.

Vanlig å kjenne seg avvist

Når ungdommene stadig velger vennene fremfor deg, kan du fort kjenne deg avvist. Det er vondt, og det er lett å oppføre seg avvisende tilbake. Selv om det av og til ikke virker sånn, trenger ungdom foreldre som er der for dem. At du er tilgjengelig for samtaler, kos og trøst når ungdommen din trenger deg, er akkurat like viktig som før. Forskjellen er at du kanskje må være tilgjengelig på en litt annen måte.

Mange ungdommer blir også mer nysgjerrig på foreldrene sine i ungdomstiden. Det kan være fordi foreldrene ikke lenger representerer «fasiten» for alt. Ungdom kan dermed betrakte foreldrene mer på linje med andre personer, med egne synspunkter og verdier.

Snakk med andre

I noen sammenhenger kan det også være godt å snakke med en annen voksen om din bekymring for ungdommen, uten å krenke ungdommens behov for privatliv. Du bør vurdere hva barnet eller ungdommen din vil synes det er greit at andre vet om dem.

Noen bekymringer kan kanskje også drøftes uten at det må knyttes til akkurat din ungdom? Ved å drøfte dine bekymringer med en voksen du har tillit til, kan du kanskje få hjelp til å sortere bekymringen din?

Oppgaven til tenåringsforeldre handler mye om å støtte, og å bygge ungdommens tro på egen verdi, egne vurderinger og valg. Vi har behov for anerkjennelse i alle faser av livet. Som forelder vil du få nye utfordringer. Kanskje vil du også selv endre deg i denne spennende prosessen, der barnet ditt går fra barn til voksen?