Sjenerte barn – hvordan oppleves det og hva kan hjelpe?

Mange foreldres største bekymring er at barnet skal streve med å få seg venner.  Når er det helt normalt å være sjenert og når skal du gripe inn for å hjelpe barnet?

Både voksne og barn trenger venner og følelsen av å høre til en gruppe, men det varierer  fra person til person hvor ofte vi trenger å være sosiale, hvor mange venner vi trenger for å ha det bra og hvor snakkesalige vi er. 

Vanlig å være sjenert

Mens noen barn er uredde og fyker inn døra hos jevnaldrende, kan andre synes det er kjempeskummelt å komme på besøk, møte nye folk eller si noe høyt i klassen. Det er normalt å være sjenert. Faktisk er det så normalt at over halvparten av oss vil anse oss selv som sjenerte.

Du lurer kanskje på om det å være sjenert er en følelse som kommer og går, eller om det er en del av personligheten til barnet ditt. Det er litt begge deler, og det kan variere. For noen er det et vedvarende trekk ved personligheten, for andre går det litt i perioder.

Barn om å være sjenert

Sjenert eller introvert?

Noen er født veldig sosiale og har et stort behov for å være sammen med andre. Andre henter krefter på egen hånd, og kan trives best med noen få gode venner. Vi har rett og slett ulik sosial appetitt. Det er ikke et likhetstegn mellom det å være sjenert og det å være introvert. En som er introvert kan godt like å være sosial, men batteriene lades best på egenhånd.

Det er litt vanskeligere å vite noe sikkert om barns personlighet, fordi de hele tiden er i en enorm utvikling. En dag sjenert, en annen dag ikke. En dag sosial, en annen dag ikke.

Mange tror imidlertid at disse forskjellene i personlighet også viser seg hos barna. Du som forelder kan merke at barnet ditt har behov for litt mer alenetid enn andre barn, liker å tilbringe tid med noen få venner i stedet for mange og kanskje trives best med litt rolige helger.

Situasjoner som kan være vanskelige for sjenerte barn

  • overnattingsbesøk
  • avslutninger/fester i barnehage eller skole, for eksempel karneval eller Lucia-fest
  • bursdager
  • å besøke venner
  • når dere skal si «ha det» i barnehagen
  • overganger som krever nye sosiale møter, for eksempel ny barnehage eller skolestart
tenk på

Er du sjenert selv?

Kanskje kan du som voksen føle deg sjenert når du møter nye mennesker? Du får for eksempel en invitasjon til en fest med den nye jobben som du ikke vil gå på.

Du liker ikke minglingen, det gjør deg alltid usikker. På den annen side skulle du ønske du kunne bli en del av fellesskapet også utenfor jobb.

Du velger å takke nei, fordi du vet at det vil koste krefter. Etter hvert slutter invitasjonene å komme og du er på den ene siden lettet, på den andre siden litt lei deg.

Når du trekker deg tilbake opprettholder du sjenansen din overfor de andre, fordi du ikke tør å bli kjent med dem.

Slik kan du hjelpe barnet

Mange barn er mer trygge i sitt eget hjem. Det er kanskje sånn med ditt barn også? I så tilfelle er det verdt å legge litt ekstra energi i å invitere andre barn hjem til dere og hjelpe dem litt i gang med leken.

Tenk litt på hva du pleier å gjøre når du selv får venner hjem, om du kjøper inn noe god mat og drikke, setter på noe bra musikk eller rydder litt unna for å gjøre det trivelig. Det kan være verdt litt innsats her også, for å få andre barn til å trives hos dere.

Det er verdt å prøve å gi barnet et forsiktig og oppmuntrende puff for at sjenansen ikke skal styre. Det sosiale er viktig for barnet ditt og det blir vanligvis mindre skummelt jo mer han prøver. Øvelse kan ofte hjelpe og sjenansen kan bli mildere, eller kanskje gå helt over etter en tid.

La andre voksne hjelpe

Det kan være fint for andre rundt barnet ditt, for eksempel barnehagen, skolen eller fotballtreneren å vite at barnet er sjenert og trenger litt drahjelp. Kanskje du kan ta en prat med fotballtreneren på tomannshånd, og høre om han har tips til hvordan barnet kan bli med i spillet?

En grunn til å dele med ressurspersoner rundt barnet kan være at det da minsker risikoen for at barnet blir misforstått som passiv, negativ eller overlegen.

La barnet få sette grenser

Dersom barnet ikke har lyst til noe, for eksempel ikke vil delta i bursdagen til en venn eller ikke vil gi tante en klem, hvem skal bestemme? Det kan være lurt å anerkjenne at barnet har en egen viktig stemme i sitt liv, og det er viktig å lære å sette egne grenser.

Samtidig vil du sikkert også lære barnet å ta hensyn til andre, for eksempel ved å forklare at vennen blir lei seg hvis sønnen din ikke kommer i bursdagen hans. Kanskje du først kan anerkjenne følelsen, for eksempel ved å si «jeg forstår at du ikke vil i bursdagen», og deretter hjelpe til for at barnet skal tenke litt gjennom det.

Dersom du har blitt enig med barnet ditt om at du blir med litt i starten for å hjelpe til, er det viktig at du ikke bare går. Foreldre ser at barnet er i gang med lek og tenker kanskje at barnet ikke vil savne dem resten av tiden, og vil ikke avbryte med å si «ha det». Ofte blir konsekvensen av å snike seg ut det motsatte av intensjonen.

Risikoen er at barnet ikke lengre stoler på din tilgjengelighet, og senere situasjoner kan bli preget av engstelse for at det skal skje igjen. Barnet kan få større behov for å ha foreldrene i nærheten, og bli opptatt av å stadig sjekke at de fortsatt er der. Det er derfor lurt å ha en avtale med barnet, og å holde avtalen.

 

les mer

Hva er sjenanse?

Sjenanse oppstår når vi kjenner en følelse av sosial usikkerhet. Da blir vi mer forsiktige og selvbevisste enn vanlig. Sjenerte barn beskrives ofte som noe mer sensitive og at de gir et mer forsiktig inntrykk.

Det å være litt forsiktig i starten og forsøke å forstå de sosiale spillereglene kan gjøre at barnet lettere tilpasser seg på sikt. 

Det er fint at vi er forskjellige og de som ikke er sjenerte kan ofte dra i gang leken og ta initiativ til å bli kjent. 

Kjennetegn ved sjenanse

Et sjenert barn

  • blir stille i nye situasjoner, gjemmer seg kanskje bak foreldrene
  • trenger trygghetspersoner i nærheten for å blomstre - en bestevenn, foreldre eller en annen voksen
  • inntar en observatør-rolle og blir stående litt utenfor leken
  • avventer og blir stående bakerst i køen, baner seg ikke frem, men venter på tur og risikerer å bli oversett
  • sier nei til å bli med i lek, vil ikke på fotballen, i barnehagen eller på skolen

Når bør du være bekymret?

Som forelder er det viktig å være oppmerksom på at lysten til å være sammen med andre kan gå litt i faser hos barnet. Dersom barnet ditt noen ganger trekker seg tilbake, vil leke alene og sier nei til besøk, kan det hende at hun bare «ligger til lading» og at det ikke handler om sjenanse i det hele tatt.

Hvis du for eksempel har et barn som sitter med en bok i fanget hver kveld - virker han trist eller ensom? Virker han bekymret hvis han skal ut og leke? Eller ser han avslappet og trygg ut? 

Dersom det virker som at barnet ditt har trukket seg tilbake fordi han er usikker med venner, er det viktig at du engasjerer deg. Det kan være mye enklere å trekke seg tilbake enn å konfrontere frykten, men det gjør som regel vondt verre.

Hvor kan du be om hjelp?

For de barna som er veldig sjenerte, kan det bli et problem som er viktig å ta tak i før det vokser seg stort. Dersom barnet begynner å unngå flere og flere sosiale situasjoner, alltid ber om å slippe fokus i klassen og sier nei til aktiviteter som før var lystbetonte, kan hun ha kommet inn i en vond sirkel. Da kan det hende sjenansen har vokst seg veldig stor.

Barnet kan da bruke mye tid på å grue seg før sosiale aktiviteter. De kan være veldig strenge mot seg selv i denne bekymringstilstanden og kan oppleve plager som negative tanker og følelser.

Det er mange barn som opplever sterk sjenanse, og det er en av de vanligste grunnene til at foreldre tar kontakt med hjelpeapparatet. Det er mange steder du kan søke litt råd og hjelpdersom du er bekymret:

  • skolehelsetjenesten
  • helsestasjon for barn og unge
  • PPT – pedagogisk psykologisk tjeneste for barnehage eller barneskole
  • fastlegen
Publisert 08. mars 2019.
Oppdatert 30. oktober 2019.