Sett grenser barnet forstår

Det er både nødvendig og riktig å kunne sette grenser for barnet ditt. Men måten du setter grensene på, har mye å si for om barnet ditt forstår og aksepterer det du sier. 

Du – en rollemodell

«Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», kan det virke som vi voksne mener noen ganger. Men hvordan kan vi be barna om noe vi ikke klarer selv en gang? Du hjelper barnet ditt med

  • tydelige forventninger
  • klare beskjeder
  • konsekvent oppførsel – også når det gjelder deg selv

Hvis vi gir barna beskjed om å la utestemmen være ute, legge bort mobilen under middagen, og ikke spise sjokolade på hverdagene, er dette mye lettere å akseptere hvis de samme reglene gjelder også for oss voksne.

Naturlige protester

Protester er en naturlig del av det å vokse opp. Har du tenkt på at når barna protester mot grensene de voksne setter, er det også et uttrykk for selvstendighet? Det kan for eksempel være at de

  • ikke alltid gjør det de blir bedt om
  • ikke vil følge regler og rutiner i familien
  • fortsetter å mase om noe
  • er negative til «alt»
  • nekter å bli med på noe

Å vise selvstendighet er viktig for å lære å stå for egne meninger, ønsker og rettigheter. En annen side av å bli selvstendig og fungere sammen med andre, er å lære å balansere det man selv vil og har lyst til, opp mot andres ønsker og interesser. 

Hvordan mener barn man kan sette gode grenser?

Hvorfor setter vi grenser?

Barnet ditt trenger hjelp fra deg for å forstå hvilke regler som gjelder i ulike sammenhenger. Når du setter grenser for barnet ditt, hjelper du henne også til å bli sosialt og moralsk ansvarlig. Hun lærer hva som er ok og hva som ikke er det, samtidig som du gir henne forutsigbarhet og trygge rammer.

Tenk deg at du skal på jobbreise til et fremmed land. På samme måte som du vil søke råd om skikkene som gjelder der, slik at du vet hva som forventes av deg, trenger barnet ditt hjelp for å forstå hvilke regler som gjelder i samfunnet hun lever i. 

Som forelder blir du et «trafikklys» for barnet som er «ute i trafikken». Du er med andre ord helt nødvendig for å unngå kaos for barnet ditt.

Målet med grensene

En annen inngang til å jobbe med grensesetting, kan være å bli mer bevisst hvorfor vi setter grensen som vi gjør. Én ting er å beskytte barnet mot ting som er farlige, men vi kan også sette grenser mer på «autopilot», uten å tenke helt over hva som ligger bak. Kanskje kan det bunne i vårt eget behov for å beholde kontrollen, eller redsel for hva andre vil tenke om oss?

Når slike følelser eller behov påvirker oss i stor grad, kan vi kanskje bli urettferdige eller for strenge. Her kan du lese mer om ulike foreldrestiler, og hva som er viktig i forskjellige familier.

Tydelige grenser skaper trygghet for barnet.

Hvordan si nei på en god måte?

En god måte å etablere grenser for barnet ditt på, er gjennom tydelige rutiner og rammer. Forklar hvorfor grensene er som de er på en måte som er

  • rolig
  • tydelig
  • bestemt
  • viser respekt for barnet

Det er lett for oss å tenke på grensesetting som hvordan vi stopper barnet fra å gjøre noe vi ikke vil. Å stoppe barnet kan gjøres på mange måter. I noen situasjoner må vi gå inn og stoppe barnet med en markert tydelighet, fordi barnet gjør noe som er farlig for seg selv eller andre. Om barnet ditt for eksempel løper ut i veien, vil det være viktig å vise barnet at dette er farlig og at det ikke må gjøre det igjen.

Andre ganger må vi si nei til noe barnet har lyst på eller vil, kanskje fordi det ikke er tid, eller fordi noe ikke er bra for barnet. Da kan det være fint å vise barnet at du forstår behovet (lysten), samtidig som du forklarer hvorfor du må si nei.  

Klarer du å få barnet ditt til å forstå at det greit å være sint fordi hun ikke får lov til noe, men at det ikke er greit å slå, selv om hun er sint?

God start

Noen ganger starter vi kanskje med en mer positiv grensesettingsform, men ender opp med å rope «Nei! Nei! Nei!» likevel. Det er helt normalt, og noe mange foreldre vil kjenne seg igjen i. Hvis du oppdager at du stadig gjentar deg selv uten at barnet hører, kan det hende at du bør endre på det du sier. 

tips

Husk å

  • forklare hvorfor du sier nei
  • passe på at forklaringen er tydelig nok til at barnet forstår
  • jobbe med å beholde roen og forståelsen for barnet

Da er det mye lettere for barnet å huske og forholde seg til det du har sagt senere.


Du kan også øve deg på å si hva du vil barnet skal gjøre, fremfor å si hva du ikke vil det skal gjøre:

  • «Kan du sitte rolig?» i stedet for «Ikke vipp på stolen!» 
  • «Kan du prøve å snakke roligere?» i stedet for «Ikke rop!»

Å sette grenser for små barn

Med små barn er det vanskelig å få til et samarbeid om regler og grenser. Her må vi ofte gå inn og regulere oppførselen. Det er viktig at du forklarer hvorfor du ber ham slutte med det han gjør:

  • «Det gjør vondt for Per når du slår.»
  • «Hvis du ikke vil dele med Per, vil ikke han dele med deg heller.»

Noen ganger kan det også være viktig å vise forståelse overfor barnet – som: «Jeg forstår at du har lyst til å leke mer, men vi må avslutte nå».

Når vi setter grenser for de små barna, er det med tanke på at de skal klare å sette grenser for seg selv etter hvert. Tenk på det lille barnet som trykker på stereoanlegget og får beskjed om at det ikke er lov. Etter hvert vil barnet kanskje stoppe i bevegelsen og se spørrende på deg (kommer det er nei?), og så til slutt si: «Nei, ikke lov», til seg selv.

Denne utviklingen kan overføres til mange andre situasjoner, og gjelder også for større barn.

Skolebarn? Planlegg i fellesskap

Leksesituasjonen kan være utfordrende, både for foreldre og barn. Hva gjør du når barnet ikke vil gjøre leksene sine? En god idé kan være å planlegge i forkant, sammen. Tenk at det ikke er du som er voksen som skal finne ut av dette på egenhånd, men at det er noe du og barnet må løse i fellesskap.

Forsøk å snakke med barnet og finn ut hva motstanden bunner i.

  • Hjelper det å spise litt først, eller ta en pause med noe annet før leksene?
  • Trenger barnet mer hjelp til å fokusere og støtte fra deg?

Prøv å snakke med barnet, lytt godt og vær litt på tilbudssiden: «Jeg forstår det er slitsomt. Hvordan kan jeg hjelpe deg?» Kanskje klarer dere å komme frem til en god løsning i fellesskap?

Hvis følelsene tar overhånd

Det er helt normalt å kjenne på frustrasjon og avmakt av og til, og føle seg i villrede om hva man kan si eller gjøre. Hvis vi er redde eller sinte, kan følelsene fort ta overhånd. Når barn er opphisset, er de sjelden mottakelige for råd og veiledning, og sinte foreldre er ikke gode oppdragere.

Du har kanskje noen ganger latt deg rive med av følelsene og sagt noe i affekt?  Da går det an å forklare barnet hva som skjedde, og ta ansvar for det. Avhengig av hvor alvorlig det du har sagt er, kan du forsøke å rette opp skaden så godt du kan.

Hva er konsekvensen?

Når barnet gjør noe som ikke er greit, kan det være mange årsaker til det. Det kan derfor være lurt å snakke med barnet og prøve å forstå barnets opplevelse av det som har skjedd.

Barna følger ikke alltid våre regler. Hvis du mener det er nødvendig at et regelbrudd skal føre til konsekvenser for barnet, kan det være lurt å vurdere reaksjoner som enten beskytter eller er til hjelp for barnet. 

Et eksempel på en naturlig konsekvens for å beskytte barnet kan være å forklare:

  • «Hvis du ikke bruker sykkelhjelm, er det større sjanse for å skade hodet alvorlig hvis det skjer en ulykke.»
  • «Vi er veldig glade i deg og vil ikke at du skal bli skadet, så hvis du ikke bruker hjelm, vil vi ikke at du skal bruke sykkelen.»

Hvis du forklarer med en vennlig tone, kan det være lettere for barnet å akseptere regler. 

Se etter anledninger til å rose

Vi tilpasser oppførselen vår etter hvilke tilbakemeldinger vi får, både positive og negative. For å forsterke positive sider hos barnet ditt, er det viktig at du legger merke til når hun gjør noe bra.

Som forelder er det viktig å være oppmerksom på gode anledninger til å rose barnet ditt. Stadig kritikk, mistenksomhet og irettesettelser gjør ikke at vi får lyst til å endre oppførsel.

I en hektisk hverdag kan det kanskje være lettere å legge merke til og påpeke oppførsel vi misliker hos barna, enn å legge merke til det de gjør som vi liker.

De positive tilbakemeldingene bør være i klart flertall. 
tips

Hvilken ledertype foretrekker du?

Det å være forelder kan kanskje sammenliknes med det å være en leder. Hvilken ledertype foretrekker du selv? Den positive lederen som roser innsatsen din og samtidig gir deg litt å strekke deg mot, eller den negative lederen som bare kommenterer det du gjør feil?

 

Publisert 13. mars 2019.
Oppdatert 27. juni 2019.