Søskenkrangel

Konflikt og krangling mellom søsken er helt normalt, men kan være krevende - både for barn og foreldre.

Det er mange ting som kan utløse krangling blant søsken. Det kan være lettere for oss foreldre å bevare roen dersom vi klarer å undersøke hva som kan være årsaken til krangelen. Da er det også lettere å vurdere om det er behov for at vi griper inn i konflikten eller lar dem forsøke å ordne opp selv.

Hvorfor krangler barna?

En krangel kan være uttrykk for et ønske, et behov, en frustrasjon, en impuls, eller et forsøk på å mestre noe. Det er uansett gunstig at vi forsøker å legge godviljen til når vi tolker barnas atferd.

Mange ganger vet ikke barnet selv akkurat hvorfor hun gjør som hun gjør. Derfor kan det være vanskelig for henne å svare på spørsmålet «Hvorfor gjorde du det?»

Intervju med familieterapeuten om søskenkrangling

Finn ut hva som ligger bak kranglingen

Det er ikke alltid barns atferd virker logisk for voksne. Når søsken blir frustrert over noe den andre gjør, sier de ikke: «Jeg er frustrert». De viser det kanskje heller ved å kalle den andre for stygge ting eller slå og dytte.

Nettopp fordi barn ofte ikke kan forstå eller sette ord på egne følelser og behov, er det beste vi voksne kan gjøre å forsøke å tolke hva som ligger bak. Det kan være lurt å stoppe opp og spørre seg selv:

  • Hvorfor krangler de om den leken?
  • Hvorfor er dette så viktig for dem?
  • Hva handler dette egentlig om?

Kanskje klarer du å reflektere deg frem til hva som kan ligge bak kranglingen?

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er hensiktsmessig å finne ut hvem som startet krangelen eller akkurat hva som skjedde. I stedet kan det være nyttig å forsøke å finne ut hvorfor det skar seg akkurat nå. Dette kan kanskje gi en pekepinn på hvilke behov barna har.

Det kan være vanskelig å stoppe opp og ta seg tid til å reflektere hvis du opplever at barnas krangling er veldig slitsom å høre på. Spesielt hvis du selv er sint, sliten eller stressa kan dette være utfordrende. Iblant må du kanskje gå ut av rommet og roe deg ned litt først.

Kranglingens positive side

De aller fleste søsken krangler innimellom. Krangling kan være slitsomt for alle, men har også en positiv side. Gjennom krangling kan barna lære:

• å løse konflikter
• grunnleggende sosiale ferdigheter
• å tilpasse seg andre
• å tåle konflikter
• å hevde seg selv

Når skal du gripe inn?

Det er fint å lære barna å kunne tåle litt. Samtidig skal de ikke måtte tåle å bli systematisk tråkket på over tid. Det er viktig å lære barnet at det er greit å være sint. Det er imidlertid ikke greit at hun uttrykker sinnet sitt med atferd som skader andre, for eksempel å slå, spytte eller klype.

Hvis krangelen er i ferd med å bli destruktiv, barna risikerer å bli fysisk skadet, bli redde eller ydmyket, skal du gripe inn.

Noen ganger er det nødvendig å gripe inn for å ivareta den enes behov. For eksempel kan det være fint for storesøsken å få være med venner uten at de må inkludere småsøsken hver gang.

Søskenkrangel handler ofte om kampen om verdighet. Hvis du griper inn, er det viktig at du tilstreber at begge kan komme ut av situasjonen med verdigheten i behold.

Er det viktig å si unnskyld?

Dersom barna er modne nok til å forstå hva konseptet «unnskyld» betyr, kan det være fint om de sier unnskyld til hverandre når de har sagt eller gjort ting overfor den andre som ikke er greit.

Det kan være nødvendig for begge parter å få hjelp av voksne til å klare å se saken fra den andres perspektiv. Å si unnskyld kan føles fint for begge parter. Det kan bidra til at barna tar ansvar for sin egen atferd. De kan også oppleve at de får avsluttet krangelen på en god måte, slik at de kan bli ferdige med saken og gå videre.

Dersom «unnskyld» derimot bare blir et tomt ord, eller noe barnet blir tvunget til å si unnskyld - uten at barnet har en forståelse av hvordan det barnet sa eller gjorde opplevdes ugreit for den andre - er det å si unnskyld ikke like nyttig.

Illustrasjonsfoto: To søstre krangler.

Rettferdig eller urettferdig?

Rettferdighet, eller urettferdighet, er noe av det barn er mest opptatt av i visse aldre. Men hva innebærer det å være «rettferdig»?

I mange sammenhenger er det rettferdig å forskjellsbehandle søsken. Andre ganger er det rettferdig å behandle barna likt.

Innetid, leggetid eller skjermtid kan være eksempler på ting som må tilpasses det enkelte barnet fordi barna har ulike behov. Det kan være fordi de ikke er like gamle, men det kan også være fordi de har ulikt temperament, ulike preferanser eller ulik modning.

Det er ikke alltid så lett for barn å forstå at forskjellsbehandlingen de opplever faktisk er dine forsøk på å være så rettferdig du kan. Det gjelder derfor å hjelpe søsken å forstå at forskjellsbehandlingen din ikke handler favorisering, men om alder eller andre forhold.

For å forklare dette på gode måter, kan det være nyttig for deg å forsøke å se situasjonen fra barnets perspektiv.

Tenk gjennom hva du lover

Å være rettferdig, innebærer blant annet å holde det du lover, som:

  • «Når du blir åtte år skal du også få være oppe lenger.»

Eller:

  • «Neste uke er din tur til å ha en venn på overnatting.»

Det er nyttig å tenke godt gjennom hva vi lover barna slik at barna opplever at vi klarer å innfri løftene våre, og at vi er til å stole på. Det er trygt for barn å oppleve at de kan ha tillit til foreldrene sine. Det kan derfor være fint å forsøke å unngå å love ting du er usikker på om du kan holde.

Samtidig kan uforutsette ting skje. Dersom det blir helt umulig for deg å innfri det du har lovet, er det nyttig å forklare hvorfor så godt du kan - på et nivå som barnet forstår.

Det er fint om du også klarer å sette deg inn i hva barnet opplever som verst, eller det største tapet, ved at du ikke kan holde løftet ditt. Da kan dere kanskje komme frem til et alternativ som kan veie opp litt for skuffelsen for barnet?

Sammenligner du barna?

Det være nyttig å tenke litt over hvordan vi sammenligner søsken.

Hvis du til stadighet fremhever forskjeller og likheter mellom søsken kan du komme til å bygge opp under følelser hos dem som kan bidra til krangling, for eksempel knyttet til konkurranse eller misunnelse.

Kommentarer som: «Du har det så rotete på rommet ditt. Kan du ikke prøve å ha litt orden, sånn som søsteren din har på sitt rom?», kan gi en opplevelse av at du syns det ene av barna er bedre enn det andre.

Kommentaren: «Broren din lærte dette da han var yngre enn du er nå», kan gi barnet en opplevelse av at hun ikke er bra nok, og at du er mer stolt av broren.

Det kan være fint å spørre seg selv hvordan dine kommentarer kan oppleves for barna, og om de fremmer gode søskenforhold.

Er det ett av barna du har mer til felles med, og som du kanskje tilbringer mer tid sammen med fordi dere liker å holde på med samme ting? Da kan være fint å tenke gjennom hvordan dette kan oppleves for de andre. Er det grep du kan gjøre for å ivareta alle?

Dersom du er bevisst på hvordan du selv opptrer, kan du lettere kompensere og fange opp konkurranse og sjalusi.

Publisert 22. februar 2019
Oppdatert 27. juni 2019