Søskenkrangel

Konflikt og krangling mellom søsken er helt normalt, men kan være krevende - både for barn og foreldre.

Det er mange ting som kan utløse krangling blant søsken. Det kan være lettere for oss foreldre å bevare roen dersom vi klarer å undersøke hva som kan være årsaken til krangelen. Da er det også lettere å vurdere om det er behov for at vi griper inn i konflikten eller lar dem forsøke å ordne opp selv.

Hvorfor krangler barna?

En krangel kan være uttrykk for et ønske, et behov, en frustrasjon, en impuls, eller et forsøk på å mestre noe. Det er uansett gunstig at vi forsøker å legge godviljen til når vi tolker barnas atferd.

Mange ganger vet ikke barnet selv akkurat hvorfor hun gjør som hun gjør. Derfor kan det være vanskelig for henne å svare på spørsmålet «Hvorfor gjorde du det?»

Intervju med familieterapeuten om søskenkrangling

Les mer

Mulige grunner til at søsken krangler

  • Forskjellige fysiske behov: Lillesøster er rastløs og har behov for aktivitet. Hun vil leke med storebror. Storebror er sliten etter skole og venner, og har behov for ro og å være i fred. Hun forsøker å få hans oppmerksomhet. Han klarer ikke å formulere sitt behov, og avviser brått: «Gå vekk!» Lillesøster prøver kanskje mer iherdig, men storebror dytter henne vekk. Krangelen er i gang.
  • Misunnelse: Den yngste kan synes det er urettferdig at den eldste får lov til å sykle til skolen, være oppe lenge eller se andre tv-programmer enn ham. Den eldste kan oppleve det som urettferdig at den yngste «slipper unna» med ting. Det kan være vanskelig for barn å forstå at det er nødvendig med individuell tilpasning av regler for å ivareta ulike behov hos søsknene. Det kan hjelpe at foreldre forsøker å forklare bakgrunnen for individuelle tilpasninger slik at barna i større grad kan forstå hvorfor det gjøres forskjell.
  • Skape reaksjoner: Den ene erter eller terger den andre, slik at det skjer noe. Dette kan for voksne fremstå som meningsløst og unødvendig. Det kan være vanskelig for oss å se at ertingen for eksempel kan handle om behov for å få ut rastløshet, eller lysten til å oppleve at hun har påvirkningskraft - og kan få ting til å skje.
  • Konkurranse: Begge vil ha nettbrettet, bestemme i leken, eller ha oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan for eksempel bunne i behov for å uttrykke vilje, teste hva man kan få til, eller en følelse av å være underlegen den andre.
  • Frustrasjon som skyldes andre ting: Noen ganger kan det ha noe skjedd utenfor familien. Kanskje har barnet ditt opplevd å ikke mestre noe som var viktig for ham, han har kranglet med noen, eller han har blitt ertet eller holdt utenfor. Vonde følelser har fått bygge seg opp gjennom dagen, og det kan kanskje være lettere for ham å ta ut frustrasjon og nederlagsfølelse på søsken eller foreldre.
  • Slitenhet og redusert selvkontroll: Noen ganger er barna bare slitne etter en lang dag, og har ekstra kort lunte ovenfor søsknene sine. Krangelen trenger altså ikke være noe barnet starter av noen bestemt grunn, men en impulshandling som blir utløst av noe annet, og kan være like tilfeldig og uforståelig for ham som for deg.

Finn ut hva som ligger bak kranglingen

Det er ikke alltid barns atferd virker logisk for voksne. Når søsken blir frustrert over noe den andre gjør, sier de ikke: «Jeg er frustrert». De viser det kanskje heller ved å kalle den andre for stygge ting eller slå og dytte.

Nettopp fordi barn ofte ikke kan forstå eller sette ord på egne følelser og behov, er det beste vi voksne kan gjøre å forsøke å tolke hva som ligger bak. Det kan være lurt å stoppe opp og spørre seg selv:

  • Hvorfor krangler de om den leken?
  • Hvorfor er dette så viktig for dem?
  • Hva handler dette egentlig om?

Kanskje klarer du å reflektere deg frem til hva som kan ligge bak kranglingen?

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er hensiktsmessig å finne ut hvem som startet krangelen eller akkurat hva som skjedde. I stedet kan det være nyttig å forsøke å finne ut hvorfor det skar seg akkurat nå. Dette kan kanskje gi en pekepinn på hvilke behov barna har.

Det kan være vanskelig å stoppe opp og ta seg tid til å reflektere hvis du opplever at barnas krangling er veldig slitsom å høre på. Spesielt hvis du selv er sint, sliten eller stressa kan dette være utfordrende. Iblant må du kanskje gå ut av rommet og roe deg ned litt først.

Kranglingens positive side

De aller fleste søsken krangler innimellom. Krangling kan være slitsomt for alle, men har også en positiv side. Gjennom krangling kan barna lære:

• å løse konflikter
• grunnleggende sosiale ferdigheter
• å tilpasse seg andre
• å tåle konflikter
• å hevde seg selv

tenk på

Er du «observatør» eller «dirigent»?

Når barna krangler, kan det være vanskelig å vite når de trenger hjelp av deg. Er det en god læringssituasjon for barna, eller bare en ond sirkel de trenger hjelp til å komme ut av? Noen ganger er det behov for en «dirigent», andre ganger for en «observatør».

Observatøren: Når du tar observatørrollen, sitter du i ro og ser om barna klarer å finne en løsning selv. Du er ganske sikker på at barna egentlig har ferdighetene som skal til for å ordne opp selv - noen ganger trenger de bare rom for å prøve det ut.

Det kan være krevende å ikke blande seg inn og løse situasjonen for dem. Det er likevel fint om du klarer å holde deg litt i bakgrunnen, og heller stå klar til å gripe inn hvis det blir nødvendig.

Hvis barna klarer å ordne opp i krangelen selv, kan du for eksempel forsterke dette ved at du setter ord på det de gjorde:

  • «Så fint at dere ble enige og fant en god løsning. Du gjorde sånn og du gjorde sånn, ja, og da ble det ok for dere begge.»
  • «Det var raust av deg å la ham få holde på med den litt lenger, mens du gjorde noe annet så lenge, jeg ser han ble veldig glad for det. Var det vanskelig for deg å vente?»

Du kan både la dem forstå hvordan de selv bidro til å løse konflikten, og anerkjenne innsatsen deres.

Dirigenten: I mange situasjoner er det derimot mer hensiktsmessig å ta en dirigentrolle. Da gir du klare beskjeder, som:

  • «Nå får dere to minutter hver på trampolinen.»
  • «Om ti minutter er det søsteren din sin tur med nettbrettet.»

Dirigenten lager regler når det er nødvendig, eller finner løsningen i dialog med barna.

Når skal du gripe inn?

Det er fint å lære barna å kunne tåle litt. Samtidig skal de ikke måtte tåle å bli systematisk tråkket på over tid. Det er viktig å lære barnet at det er greit å være sint. Det er imidlertid ikke greit at hun uttrykker sinnet sitt med atferd som skader andre, for eksempel å slå, spytte eller klype.

Hvis krangelen er i ferd med å bli destruktiv, barna risikerer å bli fysisk skadet, bli redde eller ydmyket, skal du gripe inn.

Noen ganger er det nødvendig å gripe inn for å ivareta den enes behov. For eksempel kan det være fint for storesøsken å få være med venner uten at de må inkludere småsøsken hver gang.

Søskenkrangel handler ofte om kampen om verdighet. Hvis du griper inn, er det viktig at du tilstreber at begge kan komme ut av situasjonen med verdigheten i behold.

tenk på

Hvor mye krangling tåler du?

Spør deg selv hvorfor du reagerer på krangelen? Er det fordi du er sliten og ikke orker støy og bråk akkurat nå, eller er det fordi du tenker at barna ikke har godt av denne krangelen?

Har du tenkt på hva det er som påvirker hvor mye krangling og støy du syns er greit? Kan det hende du kan jobbe litt med ditt eget toleransenivå for krangling i noen tilfeller?

For noen kan tålegrensen for krangling handle om forventninger til, og oppfatninger av, hvordan stemningen «bør være» i en familie.

Har du forventninger til hvordan det skal være i din familie? Hvor tror du i så fall disse forventningene stammer fra? Tar forventningene dine hensyn til at dere er en familie som består av personer med ulike temperament og behov?

Er det viktig å si unnskyld?

Dersom barna er modne nok til å forstå hva konseptet «unnskyld» betyr, kan det være fint om de sier unnskyld til hverandre når de har sagt eller gjort ting overfor den andre som ikke er greit.

Det kan være nødvendig for begge parter å få hjelp av voksne til å klare å se saken fra den andres perspektiv. Å si unnskyld kan føles fint for begge parter. Det kan bidra til at barna tar ansvar for sin egen atferd. De kan også oppleve at de får avsluttet krangelen på en god måte, slik at de kan bli ferdige med saken og gå videre.

Dersom «unnskyld» derimot bare blir et tomt ord, eller noe barnet blir tvunget til å si unnskyld - uten at barnet har en forståelse av hvordan det barnet sa eller gjorde opplevdes ugreit for den andre - er det å si unnskyld ikke like nyttig.

Illustrasjonsfoto: To søstre krangler.

Rettferdig eller urettferdig?

Rettferdighet, eller urettferdighet, er noe av det barn er mest opptatt av i visse aldre. Men hva innebærer det å være «rettferdig»?

I mange sammenhenger er det rettferdig å forskjellsbehandle søsken. Andre ganger er det rettferdig å behandle barna likt.

Innetid, leggetid eller skjermtid kan være eksempler på ting som må tilpasses det enkelte barnet fordi barna har ulike behov. Det kan være fordi de ikke er like gamle, men det kan også være fordi de har ulikt temperament, ulike preferanser eller ulik modning.

Det er ikke alltid så lett for barn å forstå at forskjellsbehandlingen de opplever faktisk er dine forsøk på å være så rettferdig du kan. Det gjelder derfor å hjelpe søsken å forstå at forskjellsbehandlingen din ikke handler favorisering, men om alder eller andre forhold.

For å forklare dette på gode måter, kan det være nyttig for deg å forsøke å se situasjonen fra barnets perspektiv.

tips

«Du er mer glad i henne enn i meg!»

Dette får mange foreldre høre av barna sine. Her sier barnet egentlig noe om hva det føler, ikke primært noe om deg - akkurat som de kan si: Du er dum, når de egentlig mener: Jeg er sint. Her gjelder det å ikke ta det som blir sagt personlig, og heller forsøke å forstå hva barnet prøver å uttrykke.

Når barnet påstår at du er mer glad i søskenet enn i ham, er det kanskje et uttrykk for at barnet føler at han kommer til kort når han sammenlikner seg selv med sine søsken?


Det er fint å ikke gå i forsvar eller å direkte argumentere mot det som blir sagt. Det kan være lurt å forsøke å utforske litt:

  • «Hm.. hva er det som gjør at du føler det sånn?»

Eller:

  • «Men kjære deg, jeg visste ikke at du tenkte sånn. Det vil jeg gjerne høre mer om.»

Deretter er kunsten å lytte til barnet - uten å avbryte eller avfeie det som blir sagt. På den måten kan du forstå hvordan barnet ditt har det, støtte det på en god måte, og bidra til å styrke barnets selvfølelse og de gode søskenrelasjonene.

Tenk gjennom hva du lover

Å være rettferdig, innebærer blant annet å holde det du lover, som:

  • «Når du blir åtte år skal du også få være oppe lenger.»

Eller:

  • «Neste uke er din tur til å ha en venn på overnatting.»

Det er nyttig å tenke godt gjennom hva vi lover barna slik at barna opplever at vi klarer å innfri løftene våre, og at vi er til å stole på. Det er trygt for barn å oppleve at de kan ha tillit til foreldrene sine. Det kan derfor være fint å forsøke å unngå å love ting du er usikker på om du kan holde.

Samtidig kan uforutsette ting skje. Dersom det blir helt umulig for deg å innfri det du har lovet, er det nyttig å forklare hvorfor så godt du kan - på et nivå som barnet forstår.

Det er fint om du også klarer å sette deg inn i hva barnet opplever som verst, eller det største tapet, ved at du ikke kan holde løftet ditt. Da kan dere kanskje komme frem til et alternativ som kan veie opp litt for skuffelsen for barnet?

Sammenligner du barna?

Det være nyttig å tenke litt over hvordan vi sammenligner søsken.

Hvis du til stadighet fremhever forskjeller og likheter mellom søsken kan du komme til å bygge opp under følelser hos dem som kan bidra til krangling, for eksempel knyttet til konkurranse eller misunnelse.

Kommentarer som: «Du har det så rotete på rommet ditt. Kan du ikke prøve å ha litt orden, sånn som søsteren din har på sitt rom?», kan gi en opplevelse av at du syns det ene av barna er bedre enn det andre.

Kommentaren: «Broren din lærte dette da han var yngre enn du er nå», kan gi barnet en opplevelse av at hun ikke er bra nok, og at du er mer stolt av broren.

Det kan være fint å spørre seg selv hvordan dine kommentarer kan oppleves for barna, og om de fremmer gode søskenforhold.

Er det ett av barna du har mer til felles med, og som du kanskje tilbringer mer tid sammen med fordi dere liker å holde på med samme ting? Da kan være fint å tenke gjennom hvordan dette kan oppleves for de andre. Er det grep du kan gjøre for å ivareta alle?

Dersom du er bevisst på hvordan du selv opptrer, kan du lettere kompensere og fange opp konkurranse og sjalusi.

Publisert 22. februar 2019.
Oppdatert 27. juni 2019.