Krangling og konflikter – en vanlig utfordring i samlivet

Tiden som nybakte foreldre er preget av usikkerhet, forventninger og nye følelser. Oppmerksomheten er rettet mot barnet, og det er vanlig å slite med dårlig kommunikasjon og krangel. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det!

Illustrasjonsfoto

I rolige tider lar vi fornuften styre og opplever som regel at vi kan løse daglige utfordringer sammen. Når vi er slitne og sårbare, overtar ofte følelsene. Da reagerer vi spontant, og det kan være vanskelig å forstå både egne og andres følelser. Dette kan lett føre til at det oppstår dårlig stemning og krangel.

Hvordan vi reagerer på konflikt handler både om hvordan vi er som personer og om hvordan vi påvirker og former hverandre i et parforhold. Vi kan for eksempel havne i mønstre der den ene parten er sint, kritisk og anklagende, mens den andre forsvarer seg, blir taus, unnvikende og bortvendt.

Ved å bli mer bevisst egne reaksjonsmønstre og lære enkle metoder for å gjøre samspillet bedre, kan man lettere komme ut av en tilsynelatende fastlåst situasjon.

Når en krangel om syltetøy blir en samlivskrise

Konfliktdansen

Noen ganger opplever vi at konfliktene og kranglene gjentar seg om og om igjen - en negativ runddans. Temaet kan være det samme eller variere, det er mønsteret vi havner i som er likt hver gang. Replikkene eller kroppsspråket som utløser en slik «konfliktdans» kan se uskyldig for utenforstående, men kan være det som utløser krangelen for deg og partneren din.

Det er stort sett tre mønstre som går igjen hos par som er havnet i en slik konfliktdans:

  • Den ene er pågående, sint, anklagende, den andre er unnvikende eller trekker seg tilbake
  • Begge er pågående, sinte, anklagende
  • Begge unnviker, er tause eller trekker seg tilbake

Det kan være nyttig å tenke gjennom – og gjerne dele tanker om – hvordan deres måter å reagere på er når det oppstår en krangel i forholdet. Ved å forstå hva som skjer når vi krangler kan det både bli litt mindre skummelt og det kan bli lettere å snu en negativ utvikling.

tenk på

Snakk sammen om dette:

  • Hvem er du i konfliktdansen?
  • Kjenner du deg igjen i disse mønstrene? 
  • Er du pågående eller trekker du deg tilbake? Hva med partneren din?

Hjernen kobler ut

Vi er ikke mottakelige for fornuft eller rasjonelle argumenter hvis følelsene er i opprør. Da tar følelsene over, og vi blir mindre i stand til å tenke klart. Ofte har vi mest lyst til å skrike, kjefte, gråte eller trekke oss unna. Vi blir mer opptatt av å forsvare oss enn å komme partneren i møte.

Krangling gir håp

Egentlig ligger det mye håp i krangling – for da forsøker vi i alle fall å nå hverandre. Det kan være minst like vondt med taushet og avvisning. Hvis begge trekker seg, kan det være et tegn på at den ene eller begge er i ferd med å gi opp, og kan ha mistet troen på forholdet.

Kommunikasjon som ikke virker

Parterapeuter peker på fire typiske måter å kommunisere på som man må være oppmerksom på og som kan tyde på at man er på vei inn i et mønster det kan være vanskelig å komme ut av.

  1. Nedvurdering: Når vi nedvurderer en annen, sier vi gjerne stygge og sårende ting som vi vet treffer den andres ømme punkter. Det vi sier skjuler gjerne fortvilelse over ikke å nå fram. De nedvurderende ordene er ofte desperate forsøk på å forandre den andre, men oppleves mer som et angrep.
  2. Forsvar: Når vi blir angrepet vil vi forsvare oss. Vi tillegger den andre dårlige hensikter, og alt tolkes i verste mening. Egentlig er vi skuffet, lei oss og såret. Men holder det inni oss for å beskytte oss mot å bli enda mer såret. Ingen liker å bli skjelt ut, derfor er samtalen på vei inn i et veldig uheldig mønster.
  3. Opptrapping: Forsvar fører til et nytt motangrep, som igjen fører til mer forsvar og fortvilelse hos begge.
  4. Tilbaketrekking: Tilbaketrekking kan oppleves som kald avvisning, men handler egentlig om behovet for å beskytte seg mot mer stress. Når den ene parten blir helt stille eller forlater konfliktsituasjonen, er det som oftest fordi personen føler avmakt. Den som ikke tåler tilbaketrekning går enda hardere på og forfølger ofte den andre fra rom til rom.

Illustrasjonsfoto

Skjulte følelser

Et negativt mønster der den ene er pådriver og den andre trekker seg tilbake, kan lett utvikle seg til en mur mellom partene. Det er sterke følelser i sving når dette blir en kommunikasjonsform. Det handler om frykt, skuffelse, tristhet og fortvilelse hos begge.

Problemet er at disse underliggende følelsene ikke blir kommunisert. Det er bare «overflateuttrykket» som får regjere.

At anklager kan handle om frykt, kan være vanskelig å forstå for den parten som har utviklet tilbaketrekning som konfliktløsnings-strategi. Det er ikke lett å skjønne at sinne og kjefting egentlig kan dekke over frykten for å miste.

Tilsvarende hvis den ene har som strategi å trekke seg tilbake straks noe blir vanskelig, kan dette hindre oppklaring av både små og store spørsmål i samlivet.

eksempel

Det begynte med en bagatell

Et par begynner å krangle om hvor høy musikk de kan spille på det nyinnkjøpte stereoanlegget for ikke å vekke barnet sitt, og han sier: «Er det så nøye da – gullungen din sover nå!»

Hun svarer: «Du er en dritt og tenker bare på deg selv og dine egne behov!»

Han: «Og du er en idiot som ikke har vett nok til å like klassisk musikk - akkurat som foreldrene dine...»

Hun: «Og det sier du som har en mor som tror hun kan synge og som er direkte umusikalsk!»

Eksempelet illustrerer de ulike måtene vi ofte kommuniserer på når vi krangler.

Nedvurderingen kommer frem ved at hun karakteriserer partneren sin som en dritt og en som bare tenker på seg selv. Hva er det hun egentlig føler? Vi kan gjette at hun blir ganske fortvilet over at mannen ikke tar hensyn til barnet som sover, og at hun blir lei seg når han kaller barnet deres «hennes gullunge». I stedet for å si at hun blir lei seg, angriper hun mannen og karakteriserer ham negativt.

Mannen går i forsvar ved å kalle partneren en idiot uten vett. Samtidig kritiserer han foreldrene hennes – en opplagt krenkelse. På denne måten øker konfliktnivået.

Hun fortsetter så opptrappingen, og føler kanskje en slags fryd ved å treffe partneren på de såreste punktene når hun omtalen moren hans.

Eksempelet forteller ikke hva som så skjer, men en sannsynlig utgang er at krangelen eskalerer til et punkt der en av partene trekke seg unna, går ut av rommet og fjerne seg fra situasjonen.

Time-out: en nødutgang

Når dere står fast og følelsene tar overhånd kan det være lurt å ta en time-out:

Time-out er en pauseregel for å bedre forstå og kontrollere følelsene våre slik at vi lettere kan komme ut av det vonde mønsteret. Ofte handler det om at det er sterke følelser i sving, og det kan være nødvendig med en time-out. Dette er en nødutgang fra en situasjon som er i ferd med å trappe seg opp.

Vi ber om en pause når en samtale går i feil retning. Pausen gir oss anledning til å roe ned hjernen og bli bedre i stand til å tenke igjen. Da kan vi snakke sammen på en mer konstruktiv måte, eller avtale en tid på et senere tidspunkt for å ta saken opp igjen. 

For at time-out-regelen skal være et nyttig hjelpemiddel, må begge være enige om å bruke den når en samtale begynner å ta av.

  • Paret må være enig om hvilket signal som skal brukes; rødt kort, «stopp», en håndbevegelse osv.
  • Regelen gir begge rett til å stanse en diskusjon umiddelbart ved å gi signal og be om time-out.
  • Den som ber om time-out, påtar seg hovedansvaret for å følge opp temaet innen rimelig tid, gjerne i løpet av en dag eller to.

En time-out krever ikke at vi må forlate hverandre rent fysisk. Time-out innebærer bare at vi legger bort et tema som blir for vanskelig der og da, men som blir fulgt opp med en tryggere måte å snakke sammen på.

Finn familievernkontor

Ønsker dere å snakke med noen? Se oversikt over Bufetats familievernkontorer og finn ditt lokale kontor.

Kommune

Landsdel

Se oversikt over alle familievernkontorene i landet
Publisert 26. februar 2019.
Oppdatert 27. juni 2019.