Eldstemann har følt på sjalusi helt siden yngstemann ble født. Nå krangler barna om alt og kan omtrent ikke være i samme rom uten at det ender med grining, kloring og slåing. Foreldrene føler de gjør alt de kan for at de skal være venner. Nå ber de familievernet om råd. 

Det er viktig at foreldre og andre nære personer barnet har rundt seg hjelper barnet til å forstå egne følelser og akseptere dem.

Dette er et tema som svært mange foreldre kan kjenne seg igjen i. I mange tilfeller kan det være såpass stor påkjenning at barna tilsynelatende krangler hele tiden at foreldrene gruer seg til fridager og ferier med barna fordi en vet at det blir så dårlig stemning. Vi voksne tenker ofte at det bare er våre barn som krangler så mye. Men slik er det ikke. Krangling og uenigheter er normalt. Likevel er det fint at du er opptatt av å få til en bedre stemning i familien.

Å få søsken er en stor overgang

Du skriver selv at du tenker at eldstemann har følt på sjalusi siden yngstemann ble født. Sjalusi er en grunnleggende følelse i oss alle og ikke noe som er spesielt for barn. Det er når vi kjenner på utrygghet- at vi er redde for å miste noen vi er glade i eller at ting skal forandre seg at sjalusien kommer snikende. Vi vet at det er en stor overgang for et barn som alene har hatt full oppmerksomhet fra alle rundt seg og vært «midtpunktet» for mammas og pappas fokus - til plutselig å skulle dele på dette med en ny verdensborger.

Barna kjenner på utrygghet - er mamma og pappa er like glad i meg som før? Vi vet da at mange barn reagerer med å regredere i utvikling en periode. F.eks. at de begynner å tisse på seg igjen, eller de kan begynne å snakke babyspråk. Det barnet gjør må sees i sammenheng med at det trenger foreldrenes oppmerksomhet og kjærlighet.

Anerkjenn barnas følelser

Det er viktig at foreldre og andre nære personer barnet har rundt seg hjelper barnet til å forstå egne følelser og akseptere dem. Samtidig må vi hjelpe barnet med hvilke måter det er lov å vise disse følelsene på. Det er f.eks. ikke lov til å slå, sparke, bite - men det er lov til å være sint og lei seg - gråte, trampe i gulvet og kanskje til og med slå døra hardt igjen? Det er viktig at foreldrene snakker med barnet og viser at det er lov å ha disse følelsene - og anerkjenner de. Forsøk å forstå hva barnet prøver å uttrykke og spør for eksempel “Nå ser jeg at det er noe som er vanskelig for deg. Hva er det som gjør at du føler sånn?” Lytt til svaret uten å avbryte, avlede eller bortforklare. Dersom dere voksne får til dette vil barnet føle seg forstått - ikke misforstått og alene.

Vær varsom med å dele ut skyld

Willy-Tore Mørch, professor, sier at en viktig grunn til at barn og unge krangler, er at de er emosjonsstyrte. Hjernen er ikke ferdig utviklet. Den delen av hjernen som demper følelsesutbrudd er ikke ferdig utviklet før de er rundt 20 år. Så det er fint om foreldre forstår hvorfor barna kan bli sinte. Det er begripelig, og det skjer med alle. Det er ikke slik at barna er gærne eller ondskapsfulle, sier han.

Stein Erik Ulvund, norsk professor i pedagogikk og forfatter, råder foreldre til å være varsomme med å dele ut skyld når barna krangler;

Dersom foreldre klarer å løse en konflikt ved å være nøytrale fredsmeklere, vil dette virke positivt på søskenforholdet over lenge tid, sier han. Fra barnas perspektiv kan det føles urettferdig om foreldre tar parti. De voksne har jo ikke alltid sett hva som hendte forut for en konflikt, understreker Ulvund.

Og husk at selv toåringer kan være ganske utspekulerte overfor eldre søsken. De vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å irritere. Derfor er det viktig å la de eldste få noen søskenpauser, for eksempel når de har venner på besøk, råder professoren.

Vis barna gode løsninger

Det er lett å miste tålmodigheten når ungene krangler. Erting som skaper ildsinte reaksjoner hos den ene mens den andre «godter seg» og gliser bredt. Høylytte diskusjoner om usynlige grenser i baksetet. Eller ordentlige slåsskamper. Det at den voksne da skriker til barna at de må slutte å krangle, har som regel veldig liten effekt. Tvert imot - da blir dette en måte å løse konflikter på som barna lærer seg av oss voksne - men som sjelden fører noe godt med seg i samspill med andre. Det er viktig at vi voksne prøver å holde oss rolige og vise barna gode løsninger.

Det er lett å miste tålmodigheten når ungene krangler. Likevel er det viktig at vi voksne prøver å holde oss rolige og viser barna gode løsninger.

Behov for oppmerksomhet?

Søskenkrangling kan også være en måte barna bruker (ubevisst eller bevisst) for å få oppmerksomhet fra foreldrene. En av grunnene til at søskenkrangling blir veldig sår og voldsom, kan være at ett av barna føler seg forskjellsbehandlet. Nesten alle barn anklager foreldrene sine for å ha «gullunger», uten at dette trenger å være tilfelle. Men dersom et barn gjentatte ganger gir uttrykk for at det føler seg forskjellsbehandlet, bør det lyse en varsellampe hos foreldrene. Da er det viktig å ta en prat om dette med barnet, ta på alvor følelsen barnet har og snakke sammen om hvordan denne vonde følelsen kan krympe. Kanskje litt alenetid med mamma eller pappa er et behov? Det er utrolig hvor stor forskjell en kort stund alene med en av de voksne kan gjøre for et barn.

Tilslutt en viktig påminning fra professor Ulvund: Jeg tror foreldre kunne fått det så mye bedre om de hadde godtatt at barn krangler. Det er normalt, og en trenger ikke å ha skyldfølelse. Husk at barna lærer å løse konflikter av søskenkranglingen! Det er en del av den sosiale læringen.

Lykke til med å være den trygge, rolige voksn som hjelper barna dine til å forstå egne følelser og finne akseptable måter å vise de på.