Heldigvis går det an å øve seg. Her er noen gode verktøy.

Av Anne Karin Arvola, psykologspesialist, Harstad og Narvik Familievernkontor - Bufetat, Region nord. Artikkelen har stått på trykk i Fremover.

Livsstilen i det 21. århundre preges av at vi forsøker å presse inn så mye som mulig i et døgn. Vi springer fra den ene til den andre oppgaven på jobb og hjemme mens oppmerksomheten hopper fra nyheter på radio og internett, TV, mobiltelefon, oppdateringer på Facebook-profilen til planer, gleder og bekymringer for barn, parforhold og jobb. Foreldrene haster fra jobb til barnehage og SFO for å rekke fotballtrening den ene dagen, svømming den andre og kulturskole den tredje.

Hvordan påvirkes familielivet av stress?

Dette kan gå rundt lenge, men kommer det til noen ekstra utfordringer, merkes det umiddelbart. Metaforen om at en strikk som er helt strammet, ryker lettere, passer her. For en travel og stresset forelder skal det ikke mer til enn at du har glemt matpakken til barnet hjemme, så kan stresset kjennes som sitringer, ilinger eller en lammende følelse i kroppen. Stresset tenker du på at du ikke rekker det viktige møtet på jobben i tide, og at du ikke har plass til noen ekstra hendelser i det stramme tidsskjemaet ditt.

Stressreaksjoner

Skulle du rammes av større kriser, som for eksempel at barnet ditt sliter på skolen, sykdom eller økonomiske problemer, kan det sette i gang ubehagelige tanker om katastrofene som kan komme, og mer vedvarende stressreaksjoner i kroppen. Etter slike belastninger kan angst og depresjon følge.

Tunnelsyn

En stresset person får tunnelsyn, på den måten at fokuset er på det som du tenker det haster med, og ser ikke helhetsbildet av situasjonen, og dermed kanskje ikke det som egentlig hadde vært viktig å fokusere på. Og når du har det slik, sier det vel seg selv at det er mange som opplever at de ikke blir ordentlig sett av deg.

Barn kan bli urolige

Barn vil nødvendigvis preges av å leve i et oppjaget familieliv der det er lite ro, og forventninger til at mye må rekkes og mestres for å være vellykket. De kan bli urolige selv. De får heller ikke foreldre som er helt tilstede når de er sammen med dem, og følgelig foreldrene som ikke er så gode veiledere for barnet som de kunne vært. Verken når det gjelder praktiske ferdigheter eller mestring av vanskelige følelser.

Stress på jobben blir gjerne med hjem og tankene går til jobben og hvordan ting kan løses. Det gjør noe med tilstedeværelsen hjemme. Du kan sitte i sofaen, og fysisk være der mens barna forteller om hva de er opptatt av akkurat nå. Men du får ikke med deg nyansene, og du får ikke gitt respons på den gode måten. For i tankene løser du noe på jobben som du på grunn av stress, tenker er langt viktigere.

Pass deg for negativ sirkel

Verst utfall av mangel på tilstedeværelse hjemme, er i travle situasjoner med barn. For eksempel på morgenen når morgenstell, frokost og matpakker skal håndteres på så kort tid at levering av barn i barnehage og skole rekkes før foreldrene må være på jobb. I slike situasjoner må foreldre greie å veilede barn konstruktivt og konfliktdempende. En stressa forelder som i tankene allerede er på jobb, kan lett feile her, og små feiltrinn i kommunikasjonen blir til krangling.

Det er ikke en god start på dagen å gå hjemmefra med ettersmaken av kjefting på dem du er glad i. Arbeidsdagen blir gjerne preget av det. Tankene på det dumme som ble sagt og gjort, tar oppmerksomheten fra arbeidsoppgavene, gjør deg mindre effektiv, mindre fokusert og dermed øker stresset.

Så går du i en negativ sirkel, der mangel på tilstedeværelse ødelegger for deg både på jobben og hjemme. Stresset og mangelen på tilstedeværelse blir med som nissen på lasset.

Øv på tilstedeværelse

Akkurat som muskler blir sterkere av å trene, blir vi bedre til å være tilstede ved å trene på det. Meditasjon og mindfulness har gode metoder for dette. Det finnes både bøker, cd-er og app til mobiltelefon som gir veiledning til slik trening.

Kjernen i mindfulness er: oppmerksom observasjon, bevissthet på pusten, en aksepterende holdning til det du føler og tenker, velg om du skal handle på det du tenker og føler på eller ikke, la det gå og bli klar for neste øyeblikk

I dagliglivet kan du øve på å være fullstendig tilstede med kroppen og alle dine sanser i det du gjør, enten du vasker opp eller snakker med barna. Det betyr at du ikke samtidig tenker på noe annet, eller leser, ser på TV eller hører på radio. Når du blir distrahert, registrer det med vennlighet og aksept, og ta oppmerksomheten tilbake til det du holder på med.

Haster det med det meste?

Har du stresset over tid, kan du få en vane der det haster med det meste. Da kan det være nyttig å gå roligere. Hold det tempoet du ville hatt om du skulle gått en tur i det landskapet du liker best, og du skulle få med deg alle sanseinntrykk underveis. Hold et slikt tempo gjennom dagen og vær tilstede med alle sansene dine. Det betyr kanskje at du må stå opp tidligere og ikke legge deg så sent.

Godt nok er godt nok!

Det er god stressredusering å planlegge i tide og innarbeide gode rutiner for travle faser i familielivet, som for eksempel morgensituasjonen. En kveldsøkt med matpakkesmøring og klargjøring av klær, vil kanskje løse mye for å få en god start på neste dag.
Så er det viktig å huske at vi rekker ikke alt vi kan ha lyst til. Tenk over hva som er det viktigste og prioriter. Og ikke minst: erstatt ønske om det perfekte med «godt nok»!
Familievernkontoret ønsker deg god tilstedeværelse i adventstiden!

Ordliste

Mindfulness
En metode for stressmestring, kalles ofte oppmerksom tilstedeværelse på norsk.
Men i 2500 år har mennesker gjort lignende mindfulnessøvelser for å oppnå harmoni og stabilitet.Det handler om å erfare vår sansing direkte i det nåværende øyeblikket, ikke fortid og ikke framtid. Det er det øyeblikket du kan gjøre noe med. Øvelser med oppmerksomheten på pust og kroppsscanning der du flytter oppmerksomheten fra kroppsdel til kroppsdel, er vanlige mindfulnessøvelser.

Mindfulness kan inndeles i fem faser. For å huske dem kan du memorere ordet OPAHL

  • O - Oppmerksomhet. Observer oppmerksomt hva som foregår inne i deg og rundt deg akkurat nå
  • P - Pusteanker. Bli oppmerksom på pusten som går av deg selv. Det er nyttig å finne et «pusteanker» det vil si et sted i kroppen du merker pusten. For eksempel nesa, halsen eller magen
  • A - Aksept. Ha en vennligsinnet og aksepterende holdning til det som foregår i dette øyeblikket. Om du har stressede tanker, smil til dem og vær aksepterende til at du tenker og føler slik som du gjør. Det samme gjelder hvordan du forholder deg til andre fenomener, som for eksempel smerte.
  • H- Handle. Vurder om du skal gjøre noe med det som skjer akkurat nå. I noen situasjoner er det mest hensiktsmessig å akseptere og så gi slipp på det som er inni deg i øyeblikket. Andre ganger er det best å iverksette handlinger for å håndtere eller endre det som skjer.
  • L - La gå. La det som var gli videre, som skyer på himmelen, slik at du kan vende oppmerksomheten til det som vil oppstå i neste øyeblikk.