Måten foreldrene håndterer det på er avgjørende.

Artikkelen er skrevet av Carina Falch Hope, spesialutdannet miljøterapeut / familie terapeut ved Harstad og Narvik Familievernkontor. Artikkelen har stått på trykk hos www.psykologisk.no.

Hver dag berøres norske barn av foreldres samlivsbrudd. Mens noen har forventet et slikt brudd, vil det for mange komme som en overraskelse. Samlivsbrudd trenger i seg selv ikke å være skadelig for barn. Måten foreldrene håndterer bruddet og foreldresamarbeidet på, har større betydning for hvor varig og omfattende belastningen blir for barna. Foreldre er ofte usikre på hva de skal si til barna sine og vegrer seg når de skal fortelle barna om bruddet. Men smerten og sorgen mange barn opplever gjennom foreldrenes brudd, kan de ikke skånes fra.

Hvis minst én av de voksne også er i krise på grunn av bruddet, kan det innebære en ekstra utfordring. I krise reduseres kapasiteten til å ivareta andre, og mange har mer enn nok med å mestre sitt eget liv. Dette medfører en økt sannsynlighet for at barnas behov ikke blir fullt ut ivaretatt når foreldrene går fra hverandre. Mange barn dras i større grad enn foreldrene ønsker inn i det som skjer i voksenverdenen. Likevel går det stort sett bra for disse barna.

Gjort er gjort og spist er spist. Man kan ikke endre på noe som allerede har skjedd. Og foreldrenes dårlige samvittighet gagner på ingen måte barna. Om man ikke klarer å ivareta barna godt nok i den første fasen etter bruddet, kan man kanskje etter en tid klare å gjenopprette stabilitet i barnas liv. Ingen foreldre får til et optimalt samarbeid om barna hele tiden. Men alle kan få til noe som er godt nok. Det handler i all hovedsak om å få til mest mulig i en vanskelig situasjon.

Nedenfor finner du åtte velmente råd til foreldre som går gjennom et samlivsbrudd. Rådene er gitt på bakgrunn av offentlige anbefalinger og forskning og erfaringer fra mitt arbeid som familieterapeut.

1. Forbered dere og bli enige om hva dere skal fortelle til barna når samlivsbruddet er et faktum.

Som foreldre er det nyttig å tenke gjennom og bli enige om hva og hvordan man ønsker å fortelle barna om bruddet. Har dere allerede kommet et stykke på vei i egen sorgprosess, er dette det beste da barna dermed blir spart fra å få usorterte følelser og ikke minst ulike historier om bruddet fra hver av foreldrene.

Det optimale er at begge foreldrene er til stede når barna skal få vite om bruddet. Dette kan gjøre at barna i større grad oppfatter at «dette er noe mamma og pappa står sammen om». Det skaper trygghet at «alle får høre det samme» samtidig.

I situasjoner hvor det er store konflikter foreldrene imellom under bruddet, er den generelle regelen at barna i minst mulig grad skal eksponeres for disse konfliktene. I slike situasjoner bør man i minst mulig grad legge opp til at begge foreldrene skal være sammen med barna samtidig, og det kan være bedre at den som best klarer å ivareta barna, informerer dem om bruddet alene.

2. Gi barna nok informasjon om bruddet i god tid før dere flytter fra hverandre.

Når foreldrene ikke er i konflikt, vil det være godt for barna å ha begge foreldrene rundt seg til å svare på spørsmål og ivareta eventuelle reaksjoner i tiden etter at de har fått vite om bruddet. I boka Fortsatt foreldre pekes det på at barn ikke blir sykmeldte etter foreldrenes brudd, og at det gjerne forventes at de skal gå på skolen og trening som om ingenting spesielt har skjedd. Ofte lurer barn på om de har skyld i bruddet. Tanker som «hadde jeg bare vært snillere, flinkere» og så videre er svært vanlige. Barn kan derfor slite med skyldfølelse etter bruddet og bruke mye krefter på å forsøke å få foreldrene til å bli sammen igjen.

Det er til hjelp for barna at foreldrene gir bruddet en mening, som for eksempel at mamma og pappa ikke er kjærester mer og ikke lenger vil de samme tingene, og at de derfor vil bo hver for seg.

3. Forbered barna best mulig på hvilke endringer samlivsbruddet vil medføre for dem, og forsøk å begrense antall endringer i hverdagen deres.

Det er fristende å snakke mest med barna om det som er enklest for oss som foreldre. Hvis man har for mye fokus på at det blir spennende å skulle få et nytt hjem og at de skal få være med på å innrede det nye rommet sitt, kan vi risikere at barna blir forvirret angående hva de skal føle. Skal de glede seg eller være lei seg? Det er ikke alltid så lett å være begge deler samtidig.

Barn trenger konkret, alderstilpasset informasjon om hva som kommer til å skje og hvilken relasjon barna og foreldrene skal ha etter bruddet. Ingunn Størksen peker på Paul R. Amatos forskning som viser at grad og kombinasjon av stressfaktorer påvirker barns tilpasning. Jo færre endringer barnet utsettes for, jo raskere kan stabilitet gjenopprettes. Det er bra for barna å kunne fortsette på samme skole, med samme fritidsaktiviteter og med like mye kontakt med venner og øvrig familie som før bruddet.

4. Velg en bostedsløsning som er best for barna og ikke mest rettferdig for foreldrene, og prøv ut midlertidige avtaler først.

Et samlivsbrudd er en ny situasjon for både store og små, hvor det vil ta tid å komme fram til gode avtaler om bosted og samvær. Barn trenger rammer for hvor de skal være når, slik at de ikke selv må velge hvor de skal sove hver natt. De skal ikke bære ansvaret for hvorvidt mamma eller pappa blir lei seg hvis de velger å dra til den andre.

Selv om mamma og pappa er like gode foreldre og barna er nært knyttet til begge, er det ikke automatisk det beste for barnet å bo like mye hos hver. Foreldre skal sørge for at barnas ønsker blir hørt ut i fra alder og modenhet, men det er foreldrenes ansvar å finne den beste bostedsløsningen. Start med midlertidige avtaler som kan endres etter hvert som det blir tydeligere hvilken ordning som fungerer best. I takt med at barns behov endrer seg, bør også bosteds- og samværsløsningen evalueres og tilpasses barnet.

5. Gi barna to trygge hjem etter bruddet.

De aller fleste barn som opplever at foreldrene går fra hverandre, vil komme til å ha to hjem. Unntakene er de som av ulike grunner i svært liten grad skal ha kontakt med en av foreldrene. For de fleste barn som har nær tilknytning til begge foreldrene sine, vil det oppleves kunstig å gå fra å bo med begge til å skulle «være på besøk hos en av foreldrene». Barn er ofte opptatte av at de etter bruddet skal ha to hjem, også om de bor mer av tiden hos en av foreldrene.

6. Dere skal fortsatt være foreldre 100 % av tiden – også når barna er hos den andre forelderen.

For barn er det viktig å være trygge på at begge foreldrene er der for dem uansett om de er hos mamma eller pappa. Forsøk å binde barnas verden sammen gjennom kommunikasjon både med hverandre og med barna også den tiden barna er hos den andre forelderen. Sørg for å utveksle informasjon mellom hverandre som foreldre. Dette vil hjelpe barna å skape en opplevelse av sammenheng mellom deres to verdener og unngå at de vokser opp i to ulike verdener.

7. Unngå i størst mulig grad at barna involveres i de voksnes konflikter.

Barna er oftest sterkt knyttet til begge foreldrene. De skal ikke måtte velge mellom mamma og pappa og bør få lov å ha en god relasjon til begge. Det kan være vanskelig å skjerme barna fra en negativ stemning mellom foreldrene, især der det er et høyt konfliktnivå, men barna bør likevel slippe å være sendebud mellom foreldrene, og de bør skånes fra negativ omtale om den andre forelderen. Hver av oss som foreldre har ansvar for egen atferd uavhengig av hvordan den andre oppfører seg.

8. Gi barna tid til å venne seg til den nye situasjonen i hvert av hjemmene før nye partnere introduseres for barna.

For barna er det en stor omstillingsprosess å venne seg til den nye situasjonen hvor de ikke lenger bor sammen med begge foreldrene sine. Barna trenger derfor at hver av foreldrene har fokus på dem og ivaretar dem godt. I denne perioden er det derfor ikke ideelt at barnet må konkurrere om fars eller mors oppmerksomhet med en ny kjæreste. Gjennom å gi barna tid i denne prosessen, øker sannsynligheten for at barna kan velge inn den nye voksne i livet sitt etter hvert.

Det finnes hjelp å få på nærmeste familievern-kontor.

Mange foreldre som opplever samlivsbrudd, erfarer at det kan være langt mellom liv og lære. Velmente råd kan iblant være uendelig vanskelige å etterleve. I Fortsatt foreldre pekes det på at foreldre samarbeider bedre når de er enige om bruddet, mens det ved uenighet om bruddet ofte er vanskelig å få til et godt samarbeid – i alle fall før det har gått en stund. Til en viss grad må man kanskje tåle at det tar tid å få til et godt nok foreldresamarbeid. Med tanke på at vedvarende foreldrekonflikter kan være svært skadelig for barna, er det likevel viktig ikke å gi opp foreldresamarbeidet selv om konfliktene tidvis oppleves som uhåndterlige.

Det kan være nyttig å vite at det finnes hjelp å få på nærmeste familievernkontor. Her tilbys blant annet råd og veiledning i foreldresamarbeidssaker, og barna får også tilbud om å bli hørt i mekling.