Her er en enkel veileder i fem steg som dere kan bruke når dere skal etablere et ungdomsråd.

Steg 1: Politisk forankring og rammevilkår

For at ungdomsrådet skal ha gjennomslagskraft, er det viktig med solid politisk forankring. Fra og med kommune- og fylkestingsvalget 2019 er kommunene og fylkeskommunene lovpålagt å ha et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Dette gir en politisk forankring på sentralt nivå.

Det er kommunestyret eller fylkestinget som bestemmer hvor mange medlemmer ungdomsrådet skal ha og som velger rådet. 

Kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide rammevilkårene for ungdomsrådene lokalt og regionalt. Det innebærer blant annet:

Vurdere eget budsjett

Kommunestyret eller fylkestinget kan gi ungdomsrådet delegert myndighet til å bevilge penger. Det kan dreie seg om å

  • bevilge egne midler til å gjennomføre egne prosjekter
  • fordele søknadsbaserte midler til prosjekter i kommunen/fylket

Om rådet selv får bestemme over et budsjett, gir det både handlefrihet og ansvar. Det bidrar til økt forståelse for økonomiske prioriteringer i et politisk system. 

Plassere det administrative ansvaret

Den enkelte kommune eller fylkeskommune må avgjøre hvor i administrasjonen de skal plassere ansvaret for å følge opp rådet, altså sekretariatshjelpen. Det kan være en fordel at den som har ansvar for oppfølging av ungdomsrådet, koordinatoren, har en sentral posisjon i administrasjonen. Da har vedkommende oversikt over det som foregår i kommunen, og kan bidra til at ungdomsrådet kommer tidlig inn i politiske beslutningsprosesser.

Kommunen eller fylkeskommunen må sikre at aktuelle saker sendes til ungdomsrådet. Dette skal gjøres i god tid, slik at ungdomsrådet har en reell mulighet til å påvirke utfallet av saken.

Avsette tilstrekkelig sekretariatshjelp

Skal man lykkes med et velfungerende ungdomsråd, er det nødvendig å avsette tilstrekkelig ressurser til at medlemmene får den opplæringen, støtten og oppfølgingen som kreves for at de skal bli trygge i rollene sine. Ungdommene må få den informasjonen og hjelpen de trenger for å kunne vurdere og følge opp ulike saker.

Forskriften til kommuneloven, om medvirkningsordninger, sier at ungdomsrådet skal få tilstrekkelig sekretariatshjelp (forskrift om medvirkningsordninger § 3). Hva det innebærer, er det opp til den enkelte kommune/fylkeskommune å vurdere.

Tilstrekkelig sekretariatshjelp betyr at omfanget av og innholdet i sekretariatshjelpen sikrer at rådet kan gjennomføre sine oppgaver som ungdomsråd på en god måte. Omfanget av hjelpen vil for eksempel kunne variere på grunn av antallet saker rådet behandler. I den første tiden etter at rådet er valgt, vil rådet i mange tilfeller kunne ha behov for mer bistand enn etter noe tid når rådet har blitt mer kjent med sine oppgaver.

 

Lage reglement

Kommunestyret og fylkestinget skal fastsette et reglement for ungdomsrådet (kommuneloven § 11-12). 

Reglementet skal inneholde

  • rådets virkeområde og eventuelle vedtaksmyndighet
  • tidsperioden rådet er opprettet for
  • eventuelle andre sentrale bestemmelser om rådets virksomhet

Eksempel på hva reglementet kan inneholde:

 

Navnet på rådet og eventuell forkortelse

Valg og sammensetning

  • Hvordan skal ungdomsrådets medlemmer velges? Det er kommunestyret/fylkestinget som vedtar sammensetningen av ungdomsrådet.
  • Antall medlemmer og varamedlemmer. Det er kommunestyret/fylkestinget som fastsetter hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha.
  • Virkeperiode (inntil to år)
  • Alderssammensetning. Medlemmene kan ikke ha fylt 19 år på valgtidspunktet.

Rutiner for involvering

  • Kommunestyret og fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådene har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Uttalelsene skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig.

Myndighet

  • Skal ungdomsrådet ha møte- og talerett i folkevalgte organer?
  • Skal ungdomsrådet få delegert myndighet til å bevilge midler?

Økonomi og administrasjon

  • Skal ungdomsrådet ha et eget budsjett?
  • Omfanget av sekretariatshjelp

Eventuelt annet

Kommuner med bydelsutvalg

Hvis kommunene har overført oppgavene som gjelder ungdom til et bydelsutvalg (kommunedelsutvalg), kan det etableres et ungdomsråd i alle bydelene (kommunedelene). Bydelsutvalget ivaretar da kommunestyrets rettigheter og plikter overfor rådene. Det kan også velges et sentralt ungdomsråd.

Dersom kommunen har overført oppgavene som gjelder ungdom til et bydelsutvalg/kommunedelsutvalg, men ikke oppretter et eget ungdomsråd for bydelen/kommunedelen, er det ungdomsrådet for kommunen som skal ha saker som behandles i bydels-/kommunedelsutvalget.

I større kommuner vil det være en klar fordel med ungdomsråd i hver bydel/kommunedel og et sentralt ungdomsråd i tillegg.

Steg 2: Rekruttere medlemmer

Rekruttering til ungdomsrådet varierer noe avhengig av om rådet er kommunalt eller fylkeskommunalt. Kommunale ungdomsråd rekrutterer gjerne medlemmer fra skolene, fritidsklubber og fra lokale ungdomsorganisasjoner. Fylkeskommunale råd rekrutterer gjerne fra kommunene og fra regionale ungdomsorganisasjoner.

Det viktig at ungdommene får nødvendig informasjon om ungdomsrådet og om valgprosessen i god tid. Informasjon bør omfatte

  • hva et ungdomsråd er og rollen til rådet
  • forventninger og krav til rådsmedlemmene
  • rådsmedlemmenes rettigheter og muligheter
  • valgprosessen
  • hvordan ungdommene kan komme i kontakt med det sittende ungdomsrådet og koordinatoren for rådet

Det kan også være lurt å oppfordre til bred rekruttering, slik at ungdomsrådets medlemmer representerer et størst mulig mangfold av ungdom i kommunen eller fylket. 

Involvering av ungdom

Det er kommunestyret eller fylkestinget som velger ungdomsrådet. Det er mulig å involvere ungdom i forkant av valget, slik at ungdommene selv kommer med foreslag til medlemmer til rådet. I så fall legges forslaget fram som en innstilling til kommunestyret/fylkestinget. Dette kan være viktig for å øke legitimiteten til ungdomsrådet i kommunen.

Eksempler på måter å involvere ungdom ved rekruttering til ungdomsrådet:

Ungdomshøring

På en ungdomshøring blir ungdom fra kommunen eller fylket invitert til å delta. Ungdommene som deltar får mulighet til å stille til valg som medlem til ungdomsrådet. 

Kandidater som er aktuelle til å bli foreslått til ungdomsrådet blir intervjuet av en valgkomité. Valgkomiteen må ha klare retningslinjer for sammensetning av rådet, og må legge frem en innstilling som vedtas av deltakerne på ungdomshøringen. Vedtaket fra høringen blir deretter lagt frem som innstilling til kommunestyret/fylkestinget.

Hvem kan inviteres til høringen?

I en kommune kan man invitere representanter fra skolene, fra fritidsklubbene og fra ulike ungdomsorganisasjoner. I en fylkeskommune kan man invitere representanter fra kommunene, fra de videregående skolene og fra regionale ungdomsorganisasjoner.

I tillegg kan man invitere ungdom uten tilknytning til en skole, klubb eller organisasjon til å delta, såkalte frie/åpne plasser.

Elektronisk valg

Valget av kandidater til ungdomsrådet kan gjennomføres elektronisk. Kandidatene må i så fall meldes inn på forhånd, og man må ha en plan for å innhente forslag til kandidatene.

Skolene, fritidsklubbene og organisasjoner som representerer ungdom, må få mulighet til å komme med forslag til kandidater. God informasjon om valget er viktig, slik at så mange ungdommer som mulig får med seg at de kan stemme på kandidater til ungdomsrådet. Husk hensynet til personvern ved elektronisk valg.

Allmøte på skolen

Allmøte på skolen kan brukes til å finne kandidater til kommunale ungdomsråd, men egner seg kanskje best i små kommuner, særlig i kommuner som kun har én ungdomsskole. Denne framgangsmåten avhenger av at man kan invitere ungdom fra andre skoler og organisasjoner, slik at alle har lik mulighet til å delta.

På allmøtet kan det sittende ungdomsrådet presentere seg og hva de jobber med, og invitere ungdommene til å stille til valg. Aktuelle kandidater kan presentere seg, og deretter gjennomføres det skriftlig valg. Resultatet av valget legges frem som innstilling til kommunestyret som velger rådsmedlemmene.

Elevrådene arrangerer valg

Ungdomsrådet kan ta kontakt med elevrådene i kommunen eller fylket, som arrangerer valg i klassene eller oppfordrer kandidater til å stille til valg. Elevrådet kan organisere valget på ulike måter. Det viktigste er å sikre at alle får tilstrekkelig informasjon, og at valget foregår på en demokratisk måte. Etter valget melder skolene inn sine forslag til kandidater som legges frem som innstilling til kommunestyret.

Husk at organisasjoner som representerer ungdom også har rett til å melde inn forslag til medlemmer i ungdomsrådet, og at det i så fall må foretas valg av kandidater også fra organisasjonene før innstillingen legges frem.

Involvere organisasjonene

Organisasjoner som representerer ungdom har rett til å melde inn forslag om medlemmer til ungdomsrådet. Derfor er det viktig at organisasjonene får informasjon om ungdomsrådet og hvordan de skal gå frem for å melde inn forslag.

Hvis man arrangerer en ungdomshøring, kan organisasjonene inviteres med på denne. Organisasjonenes kandidater kan stille til valg på plasser som er reservert organisasjonene.

Kommunen eller fylkeskommunen bør ha et opplegg for hvordan de skal velge ut medlemmer blant forslagene fra organisasjonene.

Krav til rådsmedlemmene

Utgangspunktet er at alle som er ungdom kan foreslås som medlem av rådet.

Men både de som foreslår medlemmer til ungdomsrådet og kommunestyret/fylkestinget som formelt skal velge rådsmedlemmene, må tenke over sammensetningen i rådet og hvilke ting de må eller ikke trenger å ta hensyn til.

Krav om alder

Kommuneloven sier at personene som velges skal representerer ungdom i kommunen eller fylke, og de kan ikke ha fylt 19 år på valgtidspunktet.

Krav om kjønnsbalanse

Som folkevalgt organ må ungdomsrådet også ta hensyn til kommunelovens krav om kjønnsbalanse. Begge kjønn skal være representert med minimum 40 prosent hvis rådet skal bestå av fire medlemmer eller flere. Hvis det bare er to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Dette kan det være lurt å ta hensyn til allerede når man sender ut informasjon/invitasjon.

Må ikke ha stemmerett

Det er ikke er krav om at man må ha stemmerett for å velges til å sitte i rådet (kommuneloven § 7-2). 

Trenger ikke bo i kommunen

Det er ikke er krav om å være folkeregistrert som bosatt i kommunen eller i en av kommunene i fylket for å sitte i ungdomsrådet. Dette innebærer blant annet at en person som bor i en kommune, men går på videregående skole i en annen kommune, kan velges til ungdomsrådet i kommunen hvor personen går på skole.

Bred sammensetning

Ungdomsrådet bør være bredt sammensatt og bestå av personer med ulik erfaring og bakgrunn. Eksempler på dette kan være ungdom med funksjonsnedsettelser eller minoritetsbakgrunn. I tillegg bør man ta hensyn til geografisk spredning. Dette gjelder spesielt for fylkeskommunale ungdomsråd og kommunale ungdomsråd i store fylker/kommuner.

Det stilles ikke krav om et bestemt antall medlemmer, men rådet må ha tilstrekkelig mange medlemmer til at de kan gjøre de oppgavene de har som rådgivende organ. Antall medlemmer i rådet vil variere noe fra kommune til kommune, der små kommuner kanskje har færre medlemmer, mens større kommuner har flere medlemmer i ungdomsrådet. Det er kommunestyret eller fylkestinget som avgjør hvor mange medlemmer rådet skal  ha.

Organisasjonene som fremmer forslag om medlemmer bør også foreslå hvor mange medlemmer som er ønskelig og hvorfor.

Andre verv og medlemskap

Det er verken en forutsetning eller noe i veien for at medlemmer i ungdomsrådet er/har vært medlemmer av interesse- eller ungdomspolitiske organisasjoner eller politiske partier. Det er imidlertid viktig at personen representerer alle ungdommer i kommunen eller fylket og ikke organisasjonen eller partiet.

Personer som allerede er folkevalgte i en kommune eller fylkeskommune, for eksempel medlemmer av kommunestyret, kan også velges inn i ungdomsrådet. Det samme gjelder personer som er ansatt i kommunen. I disse tilfellene må man imidlertid være oppmerksom på reglene om inhabilitet.

Personer som har vært valgt som rådsmedlem tidligere, kan velges til å sitte i rådet på nytt igjen. Det er ingen grense i kommuneloven for hvor mange ganger et medlem kan velges så lenge man ikke har fylt 19 år på valgtidspunktet.

Steg 3: Valg

Det er kommunestyret/fylkestinget som velger ungdomsrådets medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget tar utgangspunkt i de personene som er foreslått gjennom rekrutteringsprosessen, men kan også velge andre personer.

Steg 4: Ungdomsrådet konstituerer seg

Det nye rådet trer i funksjon så snart det er valgt formelt valgt av kommunestyret eller fylkestinget (kommuneloven § 7-1).

Ungdomsrådet konstituerer seg på første rådsmøte. Rådet velger selv leder og nestleder blant rådets medlemmer, og fordeler andre aktuelle roller. Dette kan for eksempel være medieansvarlig eller ansvarlig for ulike politikkområder.

Steg 5: Opplæring

For at ungdomsrådet skal være i stand til å gjøre en god jobb, er opplæring helt avgjørende. Opplæringen av medlemmene i ungdomsrådet bør skje så raskt som mulig. Det er fordi ungdomsrådet bare har en virkeperiode på inntil to år. Noen medlemmer er bare valgt for ett år.

Rådet bør få informasjon og opplæring, slik at medlemmene blir i stand til å ivareta oppgaven som rådsmedlem. Kommuneloven og forskriften om medvirkningsordningsordninger inneholder ikke bestemmelser som gir rådet rett til en bestemt opplæring. Hvilken opplæring rådet skal få, avgjøres dermed i den enkelte kommune.

Det er ofte behov for å gjenta opplæringen, og dessuten å gjennomføre opplæringen når ungdomsrådet har behov for det, gjerne i direkte sammenheng med konkrete saker.

Temaer som kan inngå i opplæringen

Informasjon om offentlig forvaltning:

  • Innføring i det politiske systemet. Hvordan henger ting sammen, hvordan behandles en politisk sak, hvem bestemmer hva?
  • Innføring i kommunens/fylkeskommunens saksområder. Hvilke saker kan ungdomsrådet ha direkte innvirkning på?
  • De ulike forvaltningsnivåene. Hvor tas avgjørelsene som ikke skjer i kommunen eller fylkeskommunen?

Ungdomsrådets rolle:

  • Et rådgivende organ. Hva innebærer det?
  • Muligheter for påvirkning

Møter med politikere og administrasjon:

  • Faste møter
  • Møter ved behov
  • Møte- og talerett i folkevalgte organer?

Forventninger og krav:

  • Hvordan stille forberedt på møtene
  • Følge opp avtalte oppgaver
  • Representere på en god måte – være bevisst sin rolle

Rettigheter:

  • Rett til fri fra skole/arbeid
  • Møtegodtgjørelse
  • Reise- og kostdekning

Steg 6: Utarbeide plan

Ungdomsrådet bør arbeider etter en plan som sier noe om hvilke arbeidsoppgaver rådet vil prioritere. Det er fint om det er mulig å involvere flere ungdommer når ungdomsrådet skal lage en slik plan. Da vil planen ha en bredere forankring, og rådet kan arbeide målrettet ut fra ønskene til ungdommene i kommunen eller fylket.

Rådet kan hente innspill til en slik plan for eksempel

  • på en ungdomshøring
  • via spørreundersøkelser
  • ved å invitere elevrådene på skolene og organisasjoner som representerer ungdom, til å komme med innspill

Det er ungdomsrådet selv som lager planen.

Det er lurt om ungdomsrådet rapporterer hva de har fått gjennomført av det som står i planen. Dette kan rådet gjøre i den årlige årsmeldingen de skal lage til kommunestyret eller fylkestinget. I tillegg bør rapporteringen gjøres tilgjengelig for ungdommene i kommunen eller fylket.

Hva bør planen inneholde

Planen bør ta utgangspunkt i hva som er kommunens eller fylkeskommunens myndighetsområder, slik at rådet har mulighet til å påvirke direkte. Planen kan også inneholde prioriteringer som ligger utenfor kommunens eller fylkeskommunens myndighetsområde. Da vil ungdomsrådets rolle være å lobbyere (drive påvirkningsarbeid) overfor andre aktører, som staten, organisasjoner eller private aktører.

Planen bør være så konkret som mulig, og det er lurt å ikke ha for mange prioriteringer for hver periode. Planen kan med fordel deles inn i tema eller fagområder som for eksempel helse, samferdsel, utdanning, kultur, fritid og næring.