Tiltak 8: Utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet til utsatte sped- og småbarn

Tiltak

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet til foreldre og barn, i samarbeid med alle berørte parter. Retningslinjene skal foreligge før lovendringen iverksettes. 

Spisskompetansemiljøet (SKM) for sped- og småbarn i risiko for omsorgssvikt (Region vest) har fått i oppdrag å utarbeide forslag til inntak og eksklusjonskriterier for det spesialiserte hjelpetiltaket familiesentre med sped- og småbarn. Spisskompetansemiljøet skal i 2019 komme med forslag til behandling og utredningsmetoder som skal benyttes på sentrene, og i tillegg se på alternativer for døgnopphold. Dette arbeidet danner grunnlaget for Bufdirs arbeid med å utvikle faglige retningslinjer.

Status

I rute.

Bufdir har levert to rapporter til BFD:

  • «Økonomiske konsekvenser ved ny innretning ved sentre for foreldre og barn»
  • «Beskrivelse av tjenestetilbudet ved sentre for foreldre og barn fra 2022.»

Leveransen for den faglige retningslinjen følger prosess for faglig normering og standardisert forløp. Faglig normering vil sees i sammenheng med det standardiserte forløpet. Målet er å ferdigstille forløp for familieutredning til første tertial og hjelpetiltak i andre tertial 2021. Faglig retningslinje skal være ferdig i sin helhet før Barnevernsreformen trer i kraft 2022

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 9: Utvide og videreføre «Familie for første gang»

Tiltak

Utprøvingen av «Familie for første gang» (Fase 2) pågår fram til 2021. Familie for første gang (NFP) er et program for førstegangsforeldre som trenger ekstra støtte. Familiene følges opp tett av familiesykepleiere gjennom ca 64 hjemmebesøk fra tidlig graviditet og inntil barnet fyller 2 år. Det samarbeides tett med øvrige kommunale tjenester for å bistå den enkelte familie. Målsetningen er å forebygge uheldig livsutvikling for barn og foreldre.

Status

I rute.

I 2020 er det gjort store forberedelser i tilknytning til utvidelsen av programmet i perioden 2021-2027. Det er innhentet interessebeskrivelser fra kommuner som ønsker å bli med i utvidelsen av programmet. Per 2020 er det totalt 249 deltakere med i programmet, hvorav 81 har gjennomført hele programmet, 87 er fortsatt aktive og 81 deltakere har avsluttet før tiden.

Bufdir samarbeider med HOD og Hdir om en fremtidig organisering av programmet, effektevaluering, automatisering av datainnsamling og hjemmelsgrunnlag for programmet.

Det er hensiktsmessig å se Familie for første gang i sammenheng med barnevernsreformen.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 10: Sikre foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet

Tiltak

Regjeringen har vedtatt at foreldreveiledning skal innføres som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. 

Status

Pågående – i rute.

IMDis har i 2020 tilbudt kurs i foreldreveiledning jf. tildelingsbrevet. Målet er å gi tilbud til kommuneansatte om opplæring i ICDP-foreldreveiledningskurs slik at kommunen kan tilby foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet. Det er gjennomført noe færre kurs enn opprinnelig planlagt på grunn av koronapandemien. Opplæringen er gjennomført digitalt, og antall kommuner som har mottatt tilbudet er færre enn de 50 planlagte. Veiledning digitalt krever mer tid, og interaksjonen blant kursinstruktører og kursdeltakere blir en annen. Den digitale plattformen for kurset administreres av Bufetat.

Kartlegging av kommunens tilbud om foreldreveiledning: Rambøll har laget en rapport om foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet på oppdrag fra IMDI.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 11: Gi bedre støtte til småbarnsfamilier - samarbeid barnehage barnevern

Tiltak

Direktoratene skal utvikle anbefalinger til hvordan barnevernstjenestene og barnehager kan samhandle for å oppdage utsatte barn på et tidlig tidspunkt, og sammen sørge for at foreldre får god veiledning og oppfølging.

Status

Ferdig.

Fire direktorater (Hdir, Udir, Bufdir og Politidir) har i samarbeidet om utvikling og ferdigstilling av Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Retningslinjen erstatter veilederen Fra bekymring til handling. Retningslinjen gir anbefalinger knyttet til kommunens ansvar i tidlig oppdagelse av barn og unge og deres foreldre og ansattes ansvar til å omsette kunnskap til handling i arbeidet med barn og unge og deres foreldre.

Målgruppen for retningslinjen er barn og unge mellom 0-18 år og deres foreldre, kommunens politiske og administrative ledelse ledere og ansatte i barnehage og skole, ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer, politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre samarbeidspartnere som jobber med barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet

Tiltak 12: Hjemmebesøk for gravide i risikogruppen skal vurderes

Tiltak

Helsedirektoratet oppdaterer retningslinjen for svangerskapsomsorgen og skal vurdere om det bør inkluderes en anbefaling om å gjennomføre et hjemmebesøk for gravide i risikogruppen. Det er viktig at et slikt eventuelt hjemmebesøk ikke utfordrer den nødvendige tilliten mellom helsepersonellet og den gravide.

Status

I rute.

Helsedirektoratet følger kommunehelsetjenestens implementering og etterlevelse av nasjonalfaglige anbefalinger som tidlig identifikasjon og intervensjon ved risiko. Det inkluderer tidlig livsstilsamtale og hjemmebesøk.

Under Covid-19 - pandemien har Helsedirektoratet jobbet aktivt for at kommunale tjenester til gravide- barselkvinner og nyfødte skal opprettholde normal drift. I løpet av pandemien er det gjennomført flere webinarer rettet mot opprettholdelse av drift i tråd med smittevernregler samtidig som tjenestene følger opp nasjonalfaglige retningslinjer.

Helsedirektoratet utarbeider et detaljert verktøy for helsestasjonstjenesten som skal bistå tjenesten i planlegging og beregning av et minimumsbehov for bemanning. Verktøyet vil gi tjenesten et estimat på behov for personell for å gjennomføre oppgavene som helsestasjonstjenesten er pålagt gjennom lov eller forskrift, samt etterlevelse av Nasjonal faglig retningslinjer. Verktøyet publiseres i 2021.

Det pågår et arbeid for å få flere kvalitetsindikatorer fra helsestasjonstjenesten i Kommunalt Pasient og Brukerregister. På sikt vil det gi mer data og statistikk fra tjenesten, og en bedre oversikt over utøvelse av praksis.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen "Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten". For å gi kommunen økte insentiver til å styrke bemanningen er det er foreslått å omgjøre tilskuddet fra 2021 til et rent lønnstilskudd til årsverk for tjenestens kjernekompetanse og øremerkede midler til jordmortjenesten med 60 mill. Det foreslås å gjøre tilskuddet treårig


Ansvarlig: Helsedepartementet

Tiltak 13: Foreldres egne oppveksterfaringer med vold i veiledere og retningslinjer

Tiltak

Helsedirektoratet skal ved revidering av relevante veiledere, rundskriv og retningslinjer vurdere, og eventuelt ta inn, hvordan personellet kan tematisere foreldres egne oppveksterfaringer med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Status

Ferdig.

Temaet «foreldres oppveksterfaringer med vold» er implementert i helsestasjon 0-5 år.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten del om helsestasjon 0-5 år, er det en anbefaling om foreldres psykiske helse og trivsel.

Temaet tas opp på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel, og er et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 14: Sørge for at Alternativ til vold (ATV) får et familiemandat

Tiltak

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har lang erfaring og høy kompetanse i å behandle voldsutøvere. Det er viktig å se tilbudet til voldsutøvere i sammenheng med tilbudet til voldsutsatte, inkludert barn som eksponeres for vold i familien. I føringene for statstilskuddet til ATV fremgår det at ATV skal yte et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier (partner og barn). Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke kapasiteten ved de fleste ATV-kontorer for å sikre oppfølgingen av et slikt familiemandat.

Tilskuddet til ATV styrkes i 2019, både for å sikre tilstrekkelig bemanning for å følge opp et familiemandat og for å etablere nye tilbud.

Status

I rute.

ATV har fått et familiemandat og skal tilby et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier (partner og barn). Tilskuddet til ATV i 2020 har gått til å virkeliggjøre familiemandatet ved flere ATV-kontor, og til etablering av nye kontor. I 2020 er det etablert et nytt ATV kontor i Alta med samisk kompetanse, og et nytt kontor i Trondheim. Med styrkingen av ATV de senere årene har alle kontorene nå forutsetninger for å kunne forvalte et familiemandat. Det statlige driftstilskuddet til ATV videreføres i forslag til budsjett for 2021.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak15: Etablere kommunale læringsnettverk

Tiltak

Fylkesmannen får i oppgave å etablere læringsnettverk som omfatter kommunene i fylket, samt forvalte stimuleringsmidler til lokale utviklingsprosjekter som skal gi bedre tjenester og tiltak for barn og familier i barnevernet. Andre tjenester som barnevernet samarbeider med bør tas med i utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjekter som omfatter flere kommuner skal prioriteres.

Status

I rute.

Læringsnettverk er etablert i alle fylker i Norge. Alle nettverk har igangsatt utviklingsprosjekter for å styrke lokale tjenester og tilbud rettet mot utsatte familier, samt å styrke samarbeid mellom tjenester. Det er fra ett til ti nettverk pr fylke. Eksempler på temaer nettverkene jobber med er: Traumebevisst omsorg, utredning, endring i hjemmet, voldarbeid, innsats i nyfødt- og spedbarns familier.

Læringsnettverk er ett av tiltakene i kompetansestrategien for kommunalt barnevern. Tiltakene i kompetansestrategien følgeevalueres. Av første statusrapport fremgår det at de fleste aktørene opplever at læringsnettverk er godt egnet til å styrke samarbeidet og fagfellesskapet på tvers av tjenestene.

Det er fra BFDs side åpnet for overføring av stimuleringsmidler utover det som er angitt i gjeldende regelverk. Situasjonen med Covid19 har medført usikkerhet for noen av embetene med tanke på full utnyttelse av midlene. Anledningen til å overføre midler virket stabiliserende for de av embetene som opplevde usikkerhet.

Det har ikke kommet nye rapporter for tiltaket fra følgeevalueringen, neste rapport vil foreligge sommeren 2021.

Tiltaket vil videreutvikles i forbindelse med barnevernsreformen, særlig med tanke på å imøtekomme kravene til barneverntjenester. Blant annet vil direktoratet se på mulighetene for å styrke kompetanseoverføringen mellom Bufetat og nettverkene på fosterhjemsområdet, og i arbeidet med revisjon av retningslinjene vil potensialet i læringsnettverk kunne styrke kommunenes helhetlige arbeid på oppvekstområde

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 16: Følge opp foreldre til barn i fosterhjem og i barnevernsinstitusjoner

Tiltak

Foreldre som opplever at barna deres må flytte i fosterhjem eller institusjon skal få bedre oppfølging.

Det er foreslått endringer i barnevernloven for å presisere barnevernstjenestens ansvar for å følge opp foreldre til barn som er i barnevernstiltak utenfor hjemmet. 

Det skal videre utarbeides faglige anbefalinger for hvordan kommunene kan ivareta og følge opp foreldre ved akuttplasseringer av barn.

Status

I rute.

Spisskompetansemiljøet for foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse har i 2020 fortsatt sitt arbeid for å styrke tilbudet til foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. På oppdrag fra Bufdir har SKM beskrevet modeller for intensivert oppfølging av foreldrene, og utviklet forslag til et standardisert samtaleforløp for foreldre og oppfølging av dem etter barnevernets omsorgsovertakelse av barna. Det vil bygges videre på arbeidene i utviklingen av et helhetlig tilbud for foreldregruppen.

På oppdrag fra Bufdir publiserte NTNU og NORCE en forskningsrapport om barneverntjenestens akuttarbeid høsten 2020. Studien bidrar til kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av et faglig normerende produkt om hvordan barnevernstjenestene skal arbeide på akuttfeltet, herunder hvordan ivareta og følge opp foreldre ved akuttplasseringer av barn.

Bufdir planlegger å revidere og videreutvikle «Veileder for oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon». Arbeidet skal sees i sammenheng med utvikling av faglige anbefalinger i Kvalitetssystemet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 17: Utarbeide retningslinje for spesialiserte hjelpetiltak i barnevernet

Tiltak 

Det er lovfestet at staten skal ha et tilbud om spesialiserte hjelpetiltak for barn og familier. Dette vil gjelde saker der det er høy risiko for at barn må flytte i fosterhjem eller institusjon.

Bufdir skal utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet. Retningslinjene skal foreligge før lovendringen iverksettes.

Status

I rute.

Det arbeides med utvikling av tjenestekataloger, som skal beskrive tjenestetilbudet for hjelpetiltak i barnevernet, herunder de statlige hjelpetiltakene. Nødvendige prosedyrer, herunder henvisningsskjema til bruk for det kommunale barnevernet videreutvikles og vil være klart til barnevernsreformens iverksettelse 1.1.2022

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 18: Videreutvikle foreldreveiledning til bekymrede ungdomsforeldre

Tiltak

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har prøvd ut foreldreveiledningsprogrammet ICDP for foreldre som har en bekymring for sine barn knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Bufdir vil arbeide videre med å øke bruken av den bredere tilnærmingen til ungdomsforeldre.

Status

I rute.

SKM foreldrestøtte og forebygging har i 2020 gjennomført en metaanalyse av evidensbaserte universelle tiltak for foreldre til ungdommer. ICDP Norge har vært involvert i arbeidet. SKM har identifisert og engasjert erfarne ledere i ICDP-miljøet og foretatt semistrukturerte intervju for å kartlegge akseptabilitet, hensiktsmessighet og tilpasningstudie for gruppeveiledningsvarianten. SKM har identifisert tilretteleggere og barrierer for implementering av ny praksis i kommunene, i familievernet og i ICDP fagmiljøet. Opplegget som er utviklet vil bli prøvd ut i.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 19: Videreutvikle «Pappa i fengsel»

Tiltak

Pappa i fengsel bygger på foreldreveiledningsprogrammet ICDP og er et gruppetilbud til fedre i fengsel. Programmet skal bli vurdert videreutviklet med mål om tilpasning til mødre i fengsel.

Status

Påbegynt - i rute.

Pappaprogrammet gis til mannlige innsatte i fengsel, men er nå også tilpasset til mødre i fengsel. Pappa/mammaprogrammet er et program for domfelte/innsatte foreldre som har et ønske om å opprettholde eller bedre relasjonen til sine barn. Gode relasjoner mellom familiemedlemmer kan minske risikoen for tilbakefall når innsatte skal reintegreres i samfunnet.

Mødre har ulik grad av omsorgsansvar for barn før de kommer i fengsel. Noen har liten eller ingen kontakt med barna, og det er ulike avtaler om besøksordninger. I fengslingsperioden vil omfanget av omsorgsansvaret variere med hensyn til hvor mye kontakt den enkelte mor har med barna. For noen barn vil barnevernstiltak være løsningen, mens andre barn kan fortsette å bo sammen med far eller annen familie under soningen. Mammaprogrammet utvikles i samarbeid med Kirkens bymisjon – Myrsnipa i Oslo, og vil videreutvikles i 2021.


Ansvarlig: Justisdepartementet