Tiltak 8: Utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet til utsatte sped- og småbarn

Tiltak

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet til foreldre og barn, i samarbeid med alle berørte parter. Retningslinjene skal foreligge før lovendringen iverksettes. 

Spisskompetansemiljøet (SKM) for sped- og småbarn i risiko for omsorgssvikt (Region vest) har fått i oppdrag å utarbeide forslag til inntak og eksklusjonskriterier for det spesialiserte hjelpetiltaket familiesentre med sped- og småbarn. Spisskompetansemiljøet skal i 2019 komme med forslag til behandling og utredningsmetoder som skal benyttes på sentrene, og i tillegg se på alternativer for døgnopphold. Dette arbeidet danner grunnlaget for Bufdirs arbeid med å utvikle faglige retningslinjer.

Status

Påbegynt – forsinket.

Arbeidet med oppdraget er påbegynt i 2019 men er forsinket. Det er utarbeidet et forslag for det spesialiserte tilbudet på senter for foreldre og barn, men som pr 1. desember 2019 ikke er formelt besluttet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 9: Utvide og videreføre «Familie for første gang»

Tiltak

Utprøvingen av «Familie for første gang» (Fase 2) pågår fram til 2021. Familie for første gang (NFP) er et program for førstegangsforeldre som trenger ekstra støtte. Familiene følges opp tett av familiesykepleiere gjennom ca 64 hjemmebesøk fra tidlig graviditet og inntil barnet fyller 2 år. Det samarbeides tett med øvrige kommunale tjenester for å bistå den enkelte familie. Målsetningen er å forebygge uheldig livsutvikling for barn og foreldre.

Status

Pågående – i rute.

Det var ved utgangen av 2019 rekruttert 197 deltakere inkludert i programmet, hvorav 43 familier har fullført hele programmet. Målsetningen var opprinnelig at det skulle rekrutteres 150 deltakere, men dette har senere blitt utvidet i påvente av avklaring fra departementet om en videreføring av programmet og for å opprettholde samarbeidet med andre henvisende tjenester. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) har ledet arbeidet og forbereder nå en prosess at hvor familiesykepleierne skal overføres til kommunalt nivå.

Programmet er følgeevaluert av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet (AFI) og delrapport 2 av 3 ble ferdigstilt i november 2018, mens del 3 sluttrapporten kom i november 2019. Sluttrapporten viser til gode resultater og det vises til at programmet er blitt positivt mottatt av deltakende familier og samarbeidspartnere. Tiltaket anses å fange opp en målgruppe som det ellers har vært vanskelig å fange opp og å hjelpe på en god måte. Funnene indikerer at Familie for første gang i stor grad er implementert som planlagt i Norge, og tilpasninger i rekruttering, målgruppe og samspillsverktøy virker å være vellykket. Sluttrapporten konkluderer med at programmet ikke overlapper med andre tiltak og dekker et udekket behov i Norge. Bufdir har anbefalt BFD at tiltaket videreføres og utvides som et foreldrestøttende og forebyggende barnevernstiltak for familier med kjente risikofaktorer eller risikoadferd. Videre at det gjøres forskning på programmets effekt i norsk sammenheng i henhold til lisensforpliktelsene for programmet (Fase 3).

Les mer om resultatene i sluttrapporten.

 

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 10: Sikre foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet

Tiltak

Regjeringen har vedtatt at foreldreveiledning skal innføres som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. 

Status

Pågående – i rute.

Kompetanse Norge utvikler i samarbeid med IMDi, standardiserte elementer til bruk i introduksjonsprogrammet. Foreldreveiledning er ett av dem. Foreldreveiledningselementet er utviklet av IMDi i samarbeid med eksterne fagpersoner, deriblant spisskompetansemiljøet foreldrestøtte og forebygging. Rambøll har laget en rapport om foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet på oppdrag fra IMDI.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 11: Gi bedre støtte til småbarnsfamilier - samarbeid barnehage barnevern

Tiltak

Direktoratene skal utvikle anbefalinger til hvordan barnevernstjenestene og barnehager kan samhandle for å oppdage utsatte barn på et tidlig tidspunkt, og sammen sørge for at foreldre får god veiledning og oppfølging.

Status

Ferdig.

Fire direktorater (Hdir, Udir, Bufdir og Politidir) har i samarbeidet om utvikling og ferdigstilling av Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Retningslinjen erstatter veilederen Fra bekymring til handling. Retningslinjen gir anbefalinger knyttet til kommunens ansvar i tidlig oppdagelse av barn og unge og deres foreldre og ansattes ansvar til å omsette kunnskap til handling i arbeidet med barn og unge og deres foreldre.

Målgruppen for retningslinjen er barn og unge mellom 0-18 år og deres foreldre, kommunens politiske og administrative ledelse ledere og ansatte i barnehage og skole, ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer, politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre samarbeidspartnere som jobber med barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet

Tiltak 12: Hjemmebesøk for gravide i risikogruppen skal vurderes

Tiltak

Helsedirektoratet oppdaterer retningslinjen for svangerskapsomsorgen og skal vurdere om det bør inkluderes en anbefaling om å gjennomføre et hjemmebesøk for gravide i risikogruppen. Det er viktig at et slikt eventuelt hjemmebesøk ikke utfordrer den nødvendige tilliten mellom helsepersonellet og den gravide.

Status

I rute.

Helsedirektoratet vurderer anbefaling av hjemmebesøk for gravide i risikogruppen gjennom å se på hvordan svangerskapsretningslinjen og barselomsorgs-retningslinjen følges opp.

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorg fra 2014 gir en sterk anbefaling om tidlig hjemmebesøk av jordmor til alle fødende 1-3 døgn etter hjemkomst fra sykehus. Retningslinjen legger vekt på individuelt tilpasset, intensiv og fleksibel støtte. Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon skal få utvidet tilbud. I tillegg legger den digitale Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorg fra 2018 stor vekt på livsendringer, forebygging og tidlig intervensjon. Det anbefales tidlig kontakt med den gravide og hennes familie for kartlegging av individuelle behov inklusiv samtale om sunne livsendringer, vold, psykisk helse og rus. Den gravide skal få tilbud om konsultasjon senest en uke etter at hun tar kontakt med tjenesten.

Tall fra SSB og Kostra viser at det mangler årsverk i kommunehelsetjenesten for å kunne etterleve nasjonale normeringer. Det er i dag kun 34 prosent av kommunene som tilbyr hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Noen kommuner mangler fortsatt tilgang til jordmortjenester under svangerskap.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten på 426 mill. kroner. Helsedirektoratet har i 2019 utviklet et verktøy som skal være til hjelp for å vurdere bemanning i helsestasjonstjenesten for å kunne ivareta nasjonale normeringer. Jordmortjenesten inkluderes i 2020.

Helsedirektoratet vurderer at de nye/ forsterkede anbefalingene om tidlig samtale med alle gravide om livssituasjon og levevaner, samt tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødsel må implementeres før det vil være mulig og hensiktsmessig å innføre nye/flere hjemmebesøk. 


Ansvarlig: Helsedepartementet

Tiltak 13: Foreldres egne oppveksterfaringer med vold i veiledere og retningslinjer

Tiltak

Helsedirektoratet skal ved revidering av relevante veiledere, rundskriv og retningslinjer vurdere, og eventuelt ta inn, hvordan personellet kan tematisere foreldres egne oppveksterfaringer med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Status

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten del om helsestasjon 0-5 år, er det en sterk anbefaling om at helsepersonell skal spørre foreldre om egen psykisk helse, trivsel, barn og foreldrerollen på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel. Helsestasjonen er spesielt oppmerksom på foreldre som viser stor usikkerhet i foreldrerollen. Foreldre som viser symptomer på depresjon, angst, traumer eller annet risikofylt emosjonelt stress. Familier som utsettes for mange belastninger. Familier som har barn med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelse og tegn på rus og/eller vold i familien.

Jordmor følger opp gravide og helsesykepleier følger opp barn og ungdom for å sikre dem en trygg barndom. Aktuelle tema i samtaler med foreldre er opplevelser de har fra egen barndom, spørsmål om vold og holdninger til bruk av rusmidler. Helsepersonell vil oppfordre foreldre til å ta kontakt med fastlege, psykolog, familievernkontor, mv. hvis det i samtalen eller ved observasjon kommer frem at de har slike erfaringer, ruserfaring og/eller psykiske vansker. Hvis helsepersonell har bekymring for barnet har de meldeplikt til barnevernet og kan melde via nasjonal portal for bekymringsmeldinger.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 14: Sørge for at Alternativ til vold (ATV) får et familiemandat

Tiltak

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har lang erfaring og høy kompetanse i å behandle voldsutøvere. Det er viktig å se tilbudet til voldsutøvere i sammenheng med tilbudet til voldsutsatte, inkludert barn som eksponeres for vold i familien. I føringene for statstilskuddet til ATV fremgår det at ATV skal yte et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier (partner og barn). Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke kapasiteten ved de fleste ATV-kontorer for å sikre oppfølgingen av et slikt familiemandat.

Tilskuddet til ATV styrkes i 2019, både for å sikre tilstrekkelig bemanning for å følge opp et familiemandat og for å etablere nye tilbud.

Status

Påbegynt - i rute.

ATV har fått et familiemandat og skal yte et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier (partner og barn). Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke kapasiteten. Tilskuddet til ATV går til å virkeliggjøre familiemandatet ved flere ATV-kontor og etablering av nye kontor. ATV arbeider nå med å etablere et nytt kontor i Alta som også skal ha en utekontor-funksjon i noen flerekommuner i Finnmark. Regjeringen styrker ATV ytterligere i 2020 for å sikre helårsdrift av kontoret i Alta og for å styrke eksisterende tilbud.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak15: Etablere kommunale læringsnettverk

Tiltak

Fylkesmannen får i oppgave å etablere læringsnettverk som omfatter kommunene i fylket, samt forvalte stimuleringsmidler til lokale utviklingsprosjekter som skal gi bedre tjenester og tiltak for barn og familier i barnevernet. Andre tjenester som barnevernet samarbeider med bør tas med i utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjekter som omfatter flere kommuner skal prioriteres.

Status

I rute.

Læringsnettverk er ett av tiltakene i kompetansestrategien for kommunalt barnevern. Tiltakene i kompetansestrategien følgeevalueres. Av første statusrapport fremgår det at de fleste aktørene opplever at læringsnettverk er godt egnet til å styrke samarbeidet og fagfellesskapet på tvers av tjenestene.

Læringsnettverk er etablert i alle fylker i Norge. Alle nettverk har igangsatt utviklingsprosjekter for å styrke lokale tjenester og tilbud rettet mot utsatte familier, samt å styrke samarbeid mellom tjenester. Det er fra ett til 10 nettverk pr fylke. Eksempler på temaer nettverkene jobber med er: Traumebevisst omsorg, utredning, endring i hjemmet, voldarbeid, innsats i nyfødt- og spedbarns familier.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 16: Følge opp foreldre til barn i fosterhjem og i barnevernsinstitusjoner

Tiltak

Foreldre som opplever at barna deres må flytte i fosterhjem eller institusjon skal få bedre oppfølging.

Det er foreslått endringer i barnevernloven for å presisere barnevernstjenestens ansvar for å følge opp foreldre til barn som er i barnevernstiltak utenfor hjemmet. 

Det skal videre utarbeides faglige anbefalinger for hvordan kommunene kan ivareta og følge opp foreldre ved akuttplasseringer av barn.

Status

Pågående.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lanserte i 2018 en digital veileder for hvordan barnevernet og familievernet kan samarbeide om oppfølgingen av foreldre. Kommunalt barnevern har den formelle oppfølgingsplikten av foreldre med barn i fosterhjem og institusjon, etter en omsorgsovertakelse, og tilbyr foreldreveiledning og støtte til foreldre. Familievernet har etablert et frivillig, klinisk tilbud om oppfølging av foreldre. I 2018 publiserte Bufdir en ny Veileder for oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon som veileder kommunalt barnevern og i statlig i arbeidet med å følge opp foreldrene. I tillegg styrket alle Bufetats regionskontorer, med ansvar for omsorgsinstitusjoner for ungdom, samarbeidet med foreldrene.

NTNU gjennomfører på oppdrag fra Bufdir FoU-oppdrag om barneverntjenestens akuttarbeid i kommunene som avsluttes i august 2020. Studien danner kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige anbefalinger for hvordan kommunene kan ivareta og følge opp foreldre ved akuttplasseringer av barn.

Gjennom å bygge ut tilbudet om foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse, ønsker Bufdir å styrke foreldrenes mulighet til å få tilbake omsorgen for sine barn.

Alle landets familievernkontorer kunne tilby individuelle samtaler eller parsamtaler til foreldre som har barn plassert i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i 2019. Tilbudet er gratis, foreldrene må bestille time selv, og de blir prioritert ved en eventuell venteliste. Noen familievernkontor tilbyr også gruppeveiledning. Det er utpekt kontaktpersoner ved hvert familievernkontor som har et særskilt ansvar for arbeidet med foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse. Terapeuter med ansvar for oppfølging av foreldre med barn i barnevernet mottar regelmessig veiledning og kurs av regionale ressursmiljø. Ressursmiljøene får opplæring og veiledning av spisskompetansemiljøet i Bufetat for familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon – sør Rogaland.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 17: Utarbeide retningslinje for spesialiserte hjelpetiltak i barnevernet

Tiltak 

Det er lovfestet at staten skal ha et tilbud om spesialiserte hjelpetiltak for barn og familier. Dette vil gjelde saker der det er høy risiko for at barn må flytte i fosterhjem eller institusjon.

Bufdir skal utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet. Retningslinjene skal foreligge før lovendringen iverksettes.

Status

Påbegynt i rute.

Arbeidet med retningslinjene tilpasses arbeidet med barnevernsreformen og ny barnevernslov, slik at kommunene vet når og hvor

Det er planlagt en prosess for hvordan retningslinjene skal utformes i 2020 se også tiltak 8 i foreldrestøttestrategien.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 18: Videreutvikle foreldreveiledning til bekymrede ungdomsforeldre

Tiltak

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har prøvd ut foreldreveiledningsprogrammet ICDP for foreldre som har en bekymring for sine barn knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Bufdir vil arbeide videre med å øke bruken av den bredere tilnærmingen til ungdomsforeldre.

Status

Pågående.

Spisskompetansemiljøet foreldrestøtte og forebygging (SKM) har i 2019 gjennomført en workshop med kommuner som har lang erfaring med foreldreveiledning rettet inn mot foreldre til ungdommer: Oslo bydel Søndre Nordstrand, Kristiansand, Tromsø og Bærum. Workshopen var et ledd i å hente ut erfaringer med foreldreveiledningsprogrammene ICDP og Tuning into teens. Parallelt har SKM foreldrestøtte etablerte et samarbeid med programutvikler for Tuning into kids/teens Sophie Havighurst, ved Universitetet i Oslo om forbedring av ICDP for foreldre til ungdommer. SKM har utarbeidet et prosjektforslag med en praksismodell basert på Fafo rapporten It takes a village (2018), erfaringer fra Workshop’en med kommuner samt samarbeidet med Sophie Havighurst.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 19: Videreutvikle «Pappa i fengsel»

Tiltak

«Pappa i fengsel» bygger på foreldreveiledningsprogrammet ICDP og er et gruppetilbud til fedre i fengsel. Programmet skal bli vurdert videreutviklet med mål om tilpasning til mødre i fengsel.

Status

Påbegynt - i rute.

Pappaprogrammet som gis til mannlige innsatte er nå tilpasset mødre i fengsel. Programmets målgruppe er domfelte/innsatte fedre/mødre som har et ønske om å opprettholde og/eller bedre relasjonen til sine barn. Gode relasjoner mellom familiemedlemmer kan minske risikoen for tilbakefall når mannlige og kvinnelige innsatte skal reintegreres i samfunnet.

Mødres relasjoner til barn når de er i fengsel forskjellig. Noen mødre har ikke omsorgsansvaret for barna før de kommer i fengsel, mens andre har omsorgen for barna. Noen har liten eller ingen kontakt med barna og det er ulike avtaler om besøksordninger. I fengslingsperioden vil omfanget av omsorgsansvaret og hvor mye kontakt den enkelte mor har med barna, også være ulikt. For noen vil barnevernstiltak være løsningen, mens andre barn kan fortsette å bo sammen med far eller annen familie under soningen. Programmet utvikles i samarbeid med Kirkens bymisjon – Myrsnipa i Oslo.

Arbeidet videreutvikles i 2020.


Ansvarlig: Justisdepartementet