Tiltak 24: Foreldreundersøkelsen

Tiltak

Gjennomføre en befolkningsundersøkelse blant foreldre med vekt på fedre.

Status

Ferdig.

Bufdir har gjennomført en undersøkelse blant foreldre for å kartlegge likheter og forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder deres foreldreskap, omsorgspraksis og vurdering av mors og fars rolle i familien. Det er kartlagt hvilke behov foreldre har for støtte og veiledning, hvor de foretrekker å søke veiledning og hvordan de ønsker å motta den.

I tillegg har Bufdir kartlagt hvordan foreldre i dag oppfatter sin rolle og sitt ansvar, og hvilket behov de selv anser å ha for informasjon.

Les befolkningsundersøkelsen blant foreldre.

Tabellvedlegg til undersøkelsen.

Tabellvedlegg - foreldre med innvandrerbakgrunn.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 25: Kartlegge foreldrestøtte i barnehager

Tiltak

Barnehagene er ikke pålagt å gi foreldrestøtte, men det er i praksis en del tilbud som kanaliseres gjennom barnehager. Det finnes imidlertid lite systematisert kunnskap om i hvilken grad og hvordan barnehager samarbeider med andre tjenester om foreldrestøttende tiltak, eller i hvor stor grad barnehagene selv, på eget initiativ, gir foreldreveiledning.

Det skal derfor kartlegges om og i hvilken grad og hvordan barnehager samarbeider med andre tjenester om foreldrestøttende tiltak, eller i hvor stor grad barnehagene selv tilbyr foreldreveiledning

Status

Påbegynt- i rute

Barnehagene er ikke pålagt å gi foreldrestøtte, men det er i praksis en del tilbud som kanaliseres gjennom barnehager. Spørsmål om barnehage og foreldreveiledning ble stilt til barnehageeiere og barnehageledere i Utdanningsdirektoratets faste undersøkelse til barnehage-Norge 2019. Resultatet vil foreligge i 2020.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 26: Kartlegge foreldrestøtte i skoler

Tiltak

Det skal kartlegges i hvilken grad skoler har foreldrestøttende tilbud til foreldre og hva dette omfatter (foreldreskole, informasjonsmøter med særskilt tema eller andre tilbud). Dette vil være et grunnlag for å kunne spre gode erfaringer.

Status

Påbegynt- i rute.

Utdanningsdirektoratet stiller spørsmål om foreldreveiledning på skolen til skoleeiere og skoleledere i den faste undersøkelsen «Spørsmål til skole-Norge». Resultatet vil foreligge i 2020.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 27: Kartlegge foreldrestøtte i pedagogisk-psykologisk tjeneste

Tiltak

Mandatet til PPT er å hjelpe det enkelte barn i barnehage og skole, og tjenesten tilbyr i ulik grad støtte til, og involvering av, foreldre. Flere PPT tilbyr foreldreveiledning. I hvilken grad og til hvilke grupper slik veiledning tilbys, er imidlertid ikke kartlagt.

Det skal kartlegges i hvilken grad og til hvilke grupper PPT tilbyr foreldreveiledning.

Status

Påbegynt- i rute

PPT hjelper det enkelte barn i barnehage og skole, og tjenesten tilbyr i ulik grad støtte til, og involvering av, foreldre. Flere PPT tilbyr foreldreveiledning. I hvilken grad og til hvilke grupper slik veiledning tilbys, er imidlertid ikke kartlagt. Utdanningsdirektoratet stiller spørsmål om foreldreveiledning i PPT til skoleeiere og skoleledere i den faste undersøkelsen "Spørsmål til skole-Norge". Resultatet vil foreligge i 2020.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 28: Utrede sosial mobilitet – barn i lavinntektsfamilier

Tiltak

Langvarig anstrengt økonomi er en belastning for familiene, noe som over tid også kan både gå utover relasjonen mellom foreldrene, og relasjonen til barna. Regjeringen har lyst ut et forskningsoppdrag som skal kartlegge kunnskap om muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. Foreldrerollen og forhold i familien vil være en del av arbeidet.

Status

Ferdig.

Rapport nr 11/18 Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering, NOVA.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 29: Øke bruk av familieråd i familievernet

Tiltak

Det er gjennomført et prøveprosjekt med økt bruk av familieråd som metode i Familievernet, etter modell fra barnevernet. Familieråd er en metode der familien selv, i en utvidet familiesetting, bestemmer hvilke tiltak som skal settes inn for barnet, og i stor grad utfører dette selv.

Prosjektet har lovende resultater og videre bruk av familieråd som metode skal vurderes.

Status

Det ble gjennomført et pilotprosjekt 2014-2016 med en evaluering av utprøvingen av familieråd i regi av VID vitenskapelige høgskole (2016). Fire familievernkontor fra region nord og øst deltok i pilotstudien. Utprøvingen dreide seg om hvorvidt familieråd er en egnet metode for å gi barn økt innflytelse i høykonfliktsaker. Evalueringen viser at barn som deltok anbefalte andre barn å prøve ut familieråd og de fleste mente at familierådet hadde resultert i en bedre hverdag og positive endringer i relasjon til foreldrene og andre familiemedlemmer. Det ligger til rette for å bygge videre på arbeidet som ble gjort i 2016, men det er foreløpig ikke påbegynt.

Det ligger til rette for å bygge videre på arbeidet som ble gjort fram til 2016 og kompetansen som er opparbeidet i regionene. Det er mulig å spre metoden gjennom å gi oppdrag til familievernet i disponeringsskriv f.eks ved at regionene øst og nord skal videreføre arbeidet med implementering av familieråd i familievernet med utgangspunkt i utprøvingen som er evaluert (VID 2016). Det mangler ressurser til arbeidet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 30: Videreutvikle spisskompetansemiljøet for foreldrestøtte

Tiltak

Det ble i 2017 etablert et spisskompetansemiljø for familieverntjenestens tilbud til familier som har behov for veiledning og støtte i sin oppgave som foreldre.

Spisskompetansemiljøet skal utvikle erfaringsbasert kunnskap, samt bidra til å sikre kunnskapsbasert praksisutvikling på feltet. De har også et særskilt ansvar for forvaltningen av International Child Development Programme (ICDP).

Spisskompetansemiljøet skal bistå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i utviklingen av faglige retningslinjer til familievernkontorene, og har et særlig ansvar for den erfaringsbaserte kunnskapen i fagutviklingen.

Status

Løpende.

Bufdir har fulgt opp spisskompetansemiljøet foreldrestøtte og forebygging gjennom oppdrag i disponeringsbrev 2019. Se årsrapport for Bufdir 2019 for nærmere beskrivelser.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 31: Heve kompetansen i utrednings- og hjelpetiltaksarbeid i barnevernet

Tiltak

Regjeringen la høsten 2017 frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien er en del av barnevernsreformen, og skal gjelde frem til 2024. Strategien inneholder en stor satsing på videre- og etterutdanning for barnevernsansatte. Viktige fagområder er kunnskap om barn med traumer, barns medvirkning og hvordan samarbeide med barn og familier i utrednings- og tiltaksarbeid.

Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet skal bidra til økt kompetanse i tjenestene om utrednings- og hjelpetiltaksarbeid og samarbeid med barn og familier. Dette er blant annet hovedtemaet i Tjenestestøtteprogrammet, som er et opplæringsprogram for barnevernstjenestene. Programmet tilbys av de regionale kunnskapssentrene for barn og unge, RVTS sør og RBUP Øst og Sør.

Målet er at alle kommuner skal få tilbud om å delta i løpet av strategiperioden. Det etableres også et nytt tilbud om videreutdanning i relasjonskompetanse, med oppstart høsten 2018.

Status

I rute.

Regjeringen la høsten 2017 frem en kompetansestrategi (2024) for det kommunale barnevernet. Strategien er en del av barnevernsreformen og inneholder en stor satsing på videre- og etterutdanning for barnevernsansatte. I 2019 har tiltakene i kompetansestrategien hatt fokus både på videreføring / ordinær drift og videreutvikling. Viktige fagområder for videre og etterutdanningen er barn med traumer, barns medvirkning og hvordan samarbeide med barn og familier i utrednings- og tiltaksarbeid. Strategien/ kompetansehevingen skal bidra barnevernet skal bidra til økt kompetanse i tjenestene om utrednings- og hjelpetiltaksarbeid og samarbeid med barn og familier.

Dette gjøres i praksis gjennom «Tjenestestøtte-programmet», et opplæringsprogram for barnevernstjenestene som tilbys av de regionale kunnskapssentrene for barn og unge, RVTS Sør og RBUP Øst og Sør. Målet er at alle kommuner skal få tilbud om å delta i løpet av strategiperioden.

420 ansatte fordelt på 30 barneverntjenester i 8 fylker har deltatt i Tjenestestøtteprogrammet i 2019.

Første statusrapport fra følgeevalueringen av kompetansestrategien tyder på at programmet treffer stadig bedre med både innhold, ledelse og informasjon om tilbudet. Fylkesmannsembetene, som nominerer deltakere til programmet, mottar stadig flere henvendelser fra barneverntjenester som ønsker å delta.

Høsten 2019 startet en pilot med utprøving av tjenestestøtteprogrammet for større barneverntjenester opp i Tromsø. Piloten vil fullføres våren 2020, og sanker allerede nyttig erfaring både om programmets nytteverdi for store barneverntjenester og om hvordan programmet kan videreutvikles for alle deltakere. Det er gitt tilbud om videreutdanning i relasjonskompetanse siden høsten 2018.»

Bufdir finansierer seks videreutdanninger rettet mot arbeid i den kommunale barnevernstjenesten. 250 studenter har fullført og 264 studenter har startet opp på videreutdanningene i 2019. Følgeevalueringen viser at det er langt flere søkere til studiene enn det er plasser, at læringsutbytte, faglig nivå og undervisningsopplegg i hovedsak er bra og at tiltaket bidrar til økt kompetanseheving hos studentene. Høsten 2019 fikk Bufdir i oppdrag å utvide antall studieplasser med om lag 50 studieplasser fra og med høsten 2020.

DigiBarnevern et barnevernfaglig kvalitetssystem som skal gi ansatte i tjenesten digitalisert faglig støtte til saksbehandling i alle faser av en barnevernssak (mottak og vurdering av melding, utredning og hjelpetiltaksarbeid).

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 32: Utvikle nasjonal plan for hjelpetiltak i barnevernet

Tiltak

Mange kommuner uttrykker at barneverntjenesten mangler de hjelpetiltakene som trengs for å møte behovene til utsatte barn og familier. Foreldrestøtte er en viktig del av barnevernets hjelpetiltaksarbeid.

Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre retter seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilke tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte familie. Slike tiltak kan eksempelvis være foreldreveiledning i gruppe eller individuelt, støttekontakt, barnehageplass, avlastningshjem etc.

Status

Påbegynt - noe forsinket.

Bufdir har i 2019 planlagt innholdet i en grunnmodell. Innretningen for tiltaket er gjort i dialog med departement, eksterne eksperter, relevante fagmiljøer, kommuner og Bufdirs brukerråd for barnevern. Utviklingsarbeidet krysser en rekke parallelle prosesser og oppdrag i Bufdir. Samordning og erfaringsdeling er viktig for å sikre merverdi og synergieffekter. Det utvikles grunnmodell for aldersgruppene 4-12 og 18-23. Hovedinnholdet i grunnmodellen handler om å strukturere det faglige arbeidet for de seks første månedene av en hjelpetiltakssak med fokus på struktur og arbeidsprosesser knyttet til allianse, kartlegging/rekartlegging, risiko/trygghetsvurderinger, tilpasning av tiltak, tiltaksplan, evaluering, nye vedtak, oppfølging mm., samt å sette i system bruk av kunnskapsbasert familieveiledningsintervensjon og støttende, nettverkmobiliserende og samarbeidende tiltak. Selve piloteringen av grunnmodellen vil skje i 10 barnevernstjenester fra høsten 2020.

Se tilskudd til utprøving av grunnmodellen i kommunene.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 33: Øke bruken av ICDP i krisesentre

Tiltak

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal videreføre arbeidet med å spre ICDP på krisesentrene.

Status

Pågående - rute.

For å spre bruken av ICDP på krisesenter jobber Bufetats spisskompetansemiljø for foreldrestøtte på to måter. Den første er en årlig veilederopplæring i ICDP for ansatte på krisesenter. I løpet av våren 2020 har totalt 25 av landets krisesentere gjennomført eller i ferd med å utdanne ICDP-veiledere. Årets veilederopplæring starter i desember 2019 og fullføres i løpet av våren 2020. For det andre etablerer SKM et samarbeid med de regionale kompetansesentrene om vold og traumatisk stress (RVTS) i hver region. SKM foreldrestøtte arrangerte i februar 2019 en referansegruppe med RVTS-ene, for å etablere samarbeid om videre implementering av ICDP på krisesenter. Videre har SKM foreldrestøtte invitert til lokale forankringsmøter med ledere på krisesentre i regionene sammen med RVTS'ene. I 2019 er det avholdt forankringsmøter i regionene.

Bufdir har tilpasset og prøvd ut foreldreveiledningsprogrammet ICDP på utvalgte krisesentre. En evaluering av tiltaket viser positive resultater. Det er lagd en plan for økt bruk av ICDP ved krisesentrene, og spisskompetansemiljøet forebygging og foreldrestøtte i Bufetat fikk i 2018 ansvar for implementering av planen. RVTS-ene har en viktig rolle når det gjelder informasjon om programmet på regionale samlinger for krisesentrene.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 34: Øke tilbud om “Bryt voldsarven” (ATV)

Tiltak

Bryt voldsarven er kurs for vordende foreldre, hvor man lærer metoder for å forebygge vold i nære relasjoner. Kursene retter seg mot voksne som selv har vokst opp med vold i egen barndom, og som er opptatt av at egne barn ikke skal oppleve det samme. Kurset tilbys ved enkelte ATV-sentre.

Departementet vil bidra til at programmet spres og gjøres tilgjengelig for ulike yrkesgrupper.

Status

Bryt voldsarven er kurs for vordende foreldre og kursledere, hvor man lærer metoder for å forebygge vold i nære relasjoner. Kursene retter seg mot voksne som selv har vokst opp med vold i egen barndom, og som er opptatt av at egne barn ikke skal oppleve det samme. Kurset tilbys ved enkelte ATV-kontor. Det er et mål å bidra til nasjonal spredning og implementering av "Bryt voldsarven». I 2019 har ATV utarbeidet en plan for nasjonal spredning og implementering som går over fire år. Regjeringen forslår i budsjettet for 2020 at det bevilges 1 mill. kroner til ATV til arbeid med å spre informasjon om og utvide bruken av kurset. Midlene skal blant annet gå til opplæring og oppfølging av nye kursledere.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet