Hvordan lage en lokal handlingsplan?

En handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier kan være et verktøy for økt innsats og samhandling over tid som kan bidra til varig endring. Handlingsplanen kan bidra til å se innsats innenfor ulike sektorer i sammenheng, og dermed sørge for en helhetlig oppfølging av en sammensatt samfunnsutfordring.

En handlingsplan kan være et verktøy for å følge opp utfordringer som har blitt identifisert gjennom kartlegging av lokale forhold.

Lokale handlingsplaner bør være forankret i kommunens overordnede planstrategier. Handlingsplanen kan benyttes til å konkretisere hvordan man ønsker å jobbe for å nå målsetninger identifisert gjennom kommunens planprosesser.

Viktige elementer i utviklingen av en handlingsplan

En handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier må tilpasses det lokale situasjonsbildet. Handlingsplanens rammer bør defineres med utgangspunkt i den enkelte kommunes forutsetninger, ressurser og behov for tiltak.

Kommunens demografi, geografiske utstrekning og størrelse, samt hvordan kommunens tjenester er organisert og hvilken type kompetanse som foreligger, vil påvirke valg av strategier og innretningen av tiltak.

For eksempel vil en høy andel av innvandrergrupper eller en høy aldersspesifikk befolkningsgruppe, som en stor barnebefolkning, påvirke utformingen av planverket.

Ved utvikling av en handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier, bør både planprosessen og resultatet av denne (handlingsplanen) ha som overordnet mål å legge til rette for:

Både forankring og implementering av handlingsplanen vil kunne bli mindre ressurskrevende dersom kommunen legger ned tilstrekkelige ressurser til utviklingen av handlingsplanen, og når arbeidet gis tydelige rammebetingelser.

Slik lager dere en handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier

En god prosess vil legge til rette for en helhetlig tilnærming, hvor nødvendige aktører trekkes inn i arbeidet i både etablering av et solid kunnskapsgrunnlag og i skisseringen av tiltak.

På denne måten starter også deler av implementeringsarbeidet under utviklingsarbeidet; involverte aktører og tjenester får kjennskap til et felles kunnskapsgrunnlag, og må aktivt forholde seg til temaets kompleksitet gjennom de ulike fasene.

En faseinndeling vil også legge til rette for både delbeslutninger underveis og gi en god oversikt over fremdrift og ressursbruk.