Det er neppe romantiske turer for to til Paris, eller kostbare presanger, som avgjør om du og din partner klarer dere godt i hverdagen. Klart det kan være kjempemorsomt å reise på tur sammen, det å ha noe å glede seg til skal en ikke undervurdere kraften av, - den tror jeg også på! Men likevel holder jeg en knapp på at det er de hektiske hverdagene, og hvordan vi som par «står oss» gjennom dem, som til syvende og sist, er det som betyr mest.

Mennesker er forskjellige, ingen er like, og ingen er i tvil om det! Likevel er det interessant som terapeut å stadig oppdage at vi kan miste litt av syne det faktum at partneren min kan være ganske så ulik meg. Han eller hun er jo oppvokst med en annen hverdag, med andre verdier, andre behov, og en annerledes måte å uttrykke sine følelser og meninger på.

De beste intensjoner

Vi kan også være litt vel raske med å tillegge partneren vår intensjoner som ikke alltid stemmer overens med det din kjære mente å si, eller gjøre. Vi feiltolker hverandre og trekker konklusjoner kun basert på det vi ser. Et illustrerende eksempel på slike misforståelser kan være følgende scenario: Han kommer hjem etter en lang arbeidsdag, kjenner seg sliten. På vei hjem i bilen har han sett frem til en aldri så liten mikrohvil på den myke sofaen. Middag har han jo planlagt å hjelpe med, - og så tenkte han jo på at han skal klippe den plenen, som han ikke rakk i går, han skal bare ta en ørliten strekk på sofaen først.

Vel hjemme møtes han av sin kjære, som også er trøtt, som nettopp har vært på butikken og handlet tunge poser med matvarer for hele uka, samtidig som minstemann har vært i med i butikken og slått seg helt vrang, fordi han ikke fikk godteri. Hun har faktisk forventninger om at han skal hjelpe henne med varene og deretter middagslaging. Kanskje kan han til og med ta ungene med ut en tur? Hun ser så, at han kommer inn døra, og hun synes han virker trett. Han legger seg rett på sofaen. Hennes påfølgende oppgitte sukk vekker umiddelbart hans dårlige samvittighet, og han forsvarer seg med en spiss kommentar. Hennes frustrasjon økes av kommentaren, fordi hun tolker det dithen at han ikke bryr seg. Begge føler seg nå såret, skuffet og misforstått.  På et øyeblikk, er to mennesker, som i utgangspunktet hadde de beste intensjoner om å hjelpe hverandre, på full fart inn i konflikt.

Snakk sammen i "fredstid"

Slike «hverdagsepisoder» skjer i de tusen hjem, hver eneste dag, og det finnes ingen enkle løsninger eller oppskrifter på å unngå dem. På Familievernkontoret møter vi par som strever med ulike utfordringer. Noen har kjørt seg fast i konfliktmønstre som tapper dem for krefter.  Terapeuten og paret utforsker da sammen hva som er grunnlaget for hvorfor konfliktene oppstår. Og, ikke minst, hvordan partene fremstår for hverandre, når de «reagerer» ut og protesterer på følelsen av å ikke kjenne seg anerkjent, på det som er viktig.

Et tips til å «overleve» de mindre alvorlige konfliktene i hverdagen, kan være å minne deg selv på at den du lever med faktisk har andre ideer, verdisyn og følelsesuttrykk enn det du har. Og her kommer noe vesentlig: Bruk litt tid på å snakke om akkurat det i fredstid.

Hva er vi to forskjellige på, hjemme hos oss? Hva er jeg vant med fra min oppvekst? Hvilke verdier er viktige for meg, og hvorfor?

Behold drømmen

Det er en kunst å bygge bro mellom forskjeller, og broen må faktisk bygges av dere begge! Brosteinene som legges blir tryggere for dere å stå på i hverdagen, dersom fundamentet er bygget på en forståelse for og annerkjennelse av at vi er forskjellige individer, med ulike behov, verdisyn og følelser. Og, bare så det er sagt: Fortsett for all del å drømme om romantiske Paris, eller en langhelg for to på en hytte, i telt, på spahotell, hva enn det måtte være som økonomien og livssituasjonen gir mulighet for. Drømmer må vi også ha, de gjør livet vårt mer spennende, og energi til hverdagene, der vi alle har vårt å stri med...

Tekst: Sandre Elizabeth Furset, leder ved Familievernkontoret i Vest-Agder