Den tause samiske mannen

Hva kan være grunnen til at mange samiske og nordnorske menn har vansker med å snakke om følelser? Her er en historie fra Troms og Finnmark om hvordan familievernkontoret kan hjelpe. 

Skrevet av Ole Martin, terapeut.

Jeg fikk inn en meklingsak hvor en samisk mann og en kvinne fra en annen kultur hadde bestemt seg å gå fra hverandre. De hadde et felles barn under 16 år, og måtte derfor til mekling. Den første obligatoriske meklingstimen førte ingen vei, på grunn kulturforskjeller og kommunikasjonsutfordringer mellom foreldrene.

Men paret ble heldigvis enige om å fortsette med meklingssamtaler, og fortsette med både felles og individuelle samtaler.

I denne prosessen ble det klart at begge foreldre ønsker det samme; de ønsket det aller beste for sitt felles barn som innebar å finne gode bostedsløsninger og skape trygge, forutsigbare rammer for barnet. Begge foreldre bidro og kom med forskjellige forslag til løsninger, og forsøkte å være fleksible overfor hverandre.

Ole Martin er terapeut ved Indre-Finnmark familievernkontor. 

Det samiske årshjulet

Ved Indre Finnmark familievernkontor bruker vi verktøy og metoder for å ivareta samiske barn, unge og familier i lys av det kulturelle perspektivet og demografiske forhold. Et av disse verktøyene er årshjulet, som tar høyde for hvordan et år i samisk kontekst forløper seg.

Dette årshjulet ble oppfattet som veldig nyttig for foreldrene. Her ble viktige hendelser satt inn som barnet skulle få kjennskap til, eksempelvis ble vårflytting med rein og merking av rein satt inn. Dette var viktige kulturelle innslag som var viktig for far at barnet skulle få kjennskap til. Mor hadde andre kulturelle hendelser som hun synes var viktig å sette inn i årshjulet. Etter en meklingsprosess ble de enig om en foreldresamarbeidsavtale.

Far tar kontakt igjen

Etter noen uker tar far kontakt med familievernkontoret. Han sier han har tenkt mye på det som ble sagt i meklingen, og spesielt dette med kommunikasjon. Han har tenkt på hvordan han selv kommuniserer med sine barn. Han beskriver at han ofte hever stemmen overfor barna. At han lett blir små sint og frustrert på dem. Han opplever at det å ta kontakt med barna er vanskelig, og ofte oppleves som taus. Etter den individuelle samtalen i mekling ble han positivt overrasket at det var så lett å prate med en fagperson. Vi blir enige om at han skal få timer til sinnemestring og kommunikasjon.

(Saken fortsetter under bildet)

Illustrasjonsfoto

Enkel og effektiv aggresjonskontroll

Etter en kort kartlegging avtalte vi å starte opp med noe vi kaller EEA, enkel og effektiv aggresjonskontroll. Dette er et individuelt kurs over minimum 6 timer, hvor man følger noen enkle trinn for å få kontroll over sinnet/aggresjon. Dette kurset kan også par/familien delta på. Etter å ha arbeidet flere uker med dette kom det opp andre utfordringer i samtalene.

Han beskriver at under hans oppvekst så skulle man ikke fortelle, eller snakke, om følelser.

Dette førte igjen til at under samtalene hadde han vanskeligheter med å forklare og sette ord på dette. Dette førte igjen til at etter trinnene i EEA er fulgt opp, hadde han et stort ønske å prate mer om dette med følelser.

Han forteller at både i arbeidslivet og på privaten påvirkes han av at å snakke om følelser er vanskelig. Han ser en sammenheng mellom alt dette. 

Vi blir enige om at det å snakke om følelser mest sannsynlig vil fungere best når han får snakket på sitt morsmål, så dermed blir han tildelt en samisktalende terapeut som skal hjelpe han videre.

Uvurderlig hjelp

Den samiske mannen uttrykker avslutningsvis i behandlingsforløpet at hjelpen han har mottatt ved familievernkontoret har vært uvurderlig. Alt fra meklingen til sinnemestring, og til slutt individuell terapi har virkelig hjulpet han. Han forteller at han nå også kan snakke med sin mor og far om vanskelige tema, og har anbefalt sine foreldre til å ta den samme reisen. Det at dette er et lavterskeltilbud og ikke koster noe oppleves av han som fantastisk, og nå skjønner han ikke at flere mennesker vet, eller oppsøker denne hjelpen.

Mannsidealet

Min klients historie er ikke særegen. Dette er noe vi ser igjen hos mange samer og nordnorske menn som er oppdratt i en kultur hvor en skal være sterk og selvstendig, håndtere hardt arbeid og tøffe naturforhold, skal like å være alene, håndtere problemene sine selv og ikke være avhengig av andre. Dersom en er vokst opp med et slikt mannsideal, vil det å dele følelser, ta imot hjelp og stole på andre, kanskje oppleves som en interessekonflikt.

Det er derfor vesentlig for oss å ha kjennskap til kulturelle og kontekstuelle forhold i forbindelse med mekling og behandling i familievernet. Indre Finnmark familievernkontor har også ansvar for det regionale samiske kompetansesenteret, som nå også skal bli et nasjonalt tilbud.

Var noe av dette gjenkjennbart for deg og er noe som påvirker ditt familieliv, så må du gjerne ta kontakt med oss.

Derfor er det vanskelig for samiske og nordnorske menn å snakke om følelser