For mange er dette en periode som krever litt ekstra av de voksne i familien.

Ungdommer kunne med fordel hatt et skilt i panna der det sto: “Den vanlige inngangen er stengt på grunn av ombygging og åpningstidene er endret”. Det hadde gjort det lettere for foreldre å huske at man ikke kan forvente et like smidig samspill i en periode fremover - og at utfordringene er midlertidige. Dette innebærer nødvendigvis noe «ombygging» også hos foreldre for å tilpasse seg et barn i endring. Tenåringen skal også «overleve» foreldre som kanskje strever med å skulle tilpasse seg barnas endringer.

Store endringer

Utfordringene i ungdomstiden står i kø. Fordi forandringene skjer både i kropp, psyke og sosialt kalles slike sammensatte utfordringer for «bio-psyko-sosiale». Kroppen er i forandring fra barn til voksen på kort tid. Det er noe å venne seg til at utseende forandres så fort! Og det i ei tid da kjønnshormoner flommer, og hjernen har blitt i stand til å tenke i store perspektiver om livet, døden og kjærligheten. Mens der mange voksne ser livet for det meste gjennom gråtoner, kan ungdommer ha et større spekter av fargenyanser og «sterke farger», - opplevd gjennom voldsom begeistring og eller dyp fortvilelse. Dette vil gjerne gjenspeile seg i språket og kan gi utfordringer i enkelte samhandlingssituasjoner mellom foreldre og ungdommen hvor ulike språk møtes.

Ungdomstiden gir tilganger til nye arenaer med sex, alkohol, utdanningsvalg, bilkjøring, osv. Forventinger og krav om selvstendige valg er ikke alltid så enkle å håndtere som «nybegynner». En utfordres med all usikkerhet som er knyttet til om de andre ungdommene synes en er bra nok.

Jobben som ungdomsforeldre

Så hvordan være forelder til ungdommen som bruker så mye av sin energi på «selvberging», når de strever med å få oversikt og mestre alt det nye i deres liv? For bivirkningene er ofte kort lunte, rotete rom, lite takknemlighet for tjenestene du som foreldre gjør, og kanskje en framtoning med utseende og oppførsel, som ikke er i samsvar med dine ønsker for ditt avkom.

Forskning og erfaring viser oss at det er veldig viktig å være der som trygge og stødige foreldre for ungdommer. Så selv om du skulle tenke at nå får ungdommen bare seile sin egen sjø, så må du heller slakke på lina, men fortsatt holde den. Foreldrenes oppgave i denne perioden er ikke så vesensforskjellig fra småbarnsforeldre: Det handler om å gi anerkjennelse for det positive som bor i ungdommen, utfordre passelig mye slik at de mestrer nye ting, og gi retningslinjer for hva som er god og dårlig oppførsel, gode og dårlige valg for dem selv.

Pass på at din egen atferd gjenspeiler det du forventer av ungdommen.  Vær der som en samtalepartner når ungdommen trenger hjelp til å forstå egne følelsesreaksjoner, og å hjelpe dem å gjenfinne en ro når de blir opprørt.  Det er lurt å slippe litt opp på dine regler for tid og sted for å snakke med ungdommen, men heller ha gode møtepunkter på ungdommens premisser. Kanskje det er på ungdomsrommet eller i bilen, garasjen eller på kjøkkenet en sen kveld? Og det er veldig viktig å formidle det som er positivt med ungdommen også, i tillegg til forbedringsområdene. Selvfølelsen er veldig skjør og ikke ferdigbygget i denne livsfasen og foreldre kan representere «stillaset» eller «forskalingen» i denne byggefasen.

Vanlig å bli lei

Foreldre går av og til lei. Av og til kan kanskje ungdommen til og med oppleves som en fiende, en som motarbeider hele familieprosjektet. En slik innstilling tjener verken til at du som foreldre får det bra, eller til at ungdommen bygger en god selvfølelse.

Forsøk heller å holde fast i noe som er godt i samspillet med ungdommen og hva ungdommen er og gjør som er positivt, og fortell at du setter pris på det til ungdommen selv. Gled deg sammen med ungdommen. Det er viktig å være tydelig til det du mener er uakseptabel oppførsel, og begrunne det, så sette grenser i samsvar med det.
Ungdommer er på noen områder ikke modne for å ta veloverveide valg på alle områder.

Pass på dette hvis du vil oppleve å bli hørt:

Ungdommer/barn er oftest gode observatører. De avslører ofte motsigelser i foreldres væremåter og utfordrer dette. Det må man jobbe med å tåle og erkjenne!

Oppskrift for «å holde ut»

Se for deg din sønn eller datter, slik du håper han eller hun skal utvikle seg.For eksempel vennlig, høflig, omsorgsfull, ha pågangsmot, være utholdende sett opp mot å nå mål, ha egne meninger og dele gleder med andre.

Det du skal tenke over er altså ikke hvordan du vil at ungdommen skal realisere ønsker du har for deg selv, men det positive du ser bor i din ungdom, i evner og personlighet, samt viktige verdier.

Skriv ned tegn på det positive og ha en gjennomgang av dette. For eksempel kan du legge merke til et «takk for maten» som tegn på høflighet, at ungdommen holder de en avtale med noen som et tegn på pålitelighet. Sier eller gjør de noe som tyder på at de har omsorg for andre i familien eller venner? Har du hørt noe fra deres venner eller lærere som er positivt?

Er det vanskelige faser, er det viktig å legge merke til og notere seg det som for andre vil være selvsagt. Som at ungdommen gikk på skolen, gjorde lekser, spiste middag sammen med familien.

Det er lett å glemme gode tanker om ungdommen i perioder med mye krangling, eller om ungdommen har fjernet seg mye fra resten av familien. Da er det skrevne nyttig og godt å lese. Se over det du har skrevet ned av positive tanker om din ungdoms talenter og personlighet, og tenk gjennom dagen. Kanskje blir til og med nattesøvnen din bedre av det.

Mist ikke motet!

Artikkelen er skrevet av Familievernkontoret i Mosjøen