I iveren etter å få mest mulig tid med barnet er det fort gjort å sette sine egne interesser først.

Barn er ofte flinkere enn voksne til å sette sine egne behov til side, slik at foreldrene skal enes eller ikke bli skuffet. Barn kan også sette egne ønsker til side for å unngå at foreldre kommer i mer konflikt, eller for å forebygge ytterligere krise når familien er i oppløsning. Mange kan derfor ende opp med en løsning som ikke er optimalt for barnet, siden enkelte foreldre synes det er vanskelig å skulle involvere barnet og bli enig om hvor og hvordan barnet skal bo. Spørsmålet om hvor barnet skal bo kan også bli påvirket av situasjonen vi alle er preget av nå med Covid-19.

«De ble enige om en avtale, og spurte aldri meg. Nå må jeg gå på familievernkontoret, for jeg er så vanskelig». Gutt 14 år, i samtale med barneombudet på telefon.

Veiledning til foreldre.

Vanlig samvær

Når foreldre går fra hverandre, snakker de ofte med familie og venner og søker informasjon på Internett om samvær og samværsavtaler. I barneloven § 43 heter det at «vanlig samværsrett» er en ettermiddag i uke og annen hver helg. De fleste foreldrene ønsker at barnet skal bo fast hos dem eller like mange dager. For mange blir vanlig samvær og delt fast bosted alternativet i en tid hvor mye er nytt og usikkert, og voksnes fokus og perspektiv er et annet enn barnets. Hvordan tenker foreldre om fast bosted i forhold til Covid-19 - som også er noe nytt og skremmende, har det betydning? Tenker foreldre på hva barnets ønsker er her?

Rettferdig løsning?

Mange foreldre er enige om hvilken løsning de ønsker for barn(a) når de møter til mekling. Noen tenker at de har en avtale som er det beste for barnet, mens andre er lettet over at de ble enige om en løsning.

Ofte tenker vi at det er åpenbart hva rettferdighet er, og at det finnes en rettferdig løsning på det meste. I samlivsbrudd  skal mye deles; hus, økonomi, inventar og kjøretøy. Mange blir egoistiske og fokuserer på mitt og ditt, og fortsetter å tenke på samme måte når de skal samarbeide om samvær. Vår ryggmargsrefleks er å tenke på rettferdighet, fordeling og argumentere ut fra det.

For barnet kan det være lite som minner om en rettferdig løsning i et samlivsbrudd. Det er kanskje ikke så fruktbart å tenke fordelingsrettferdighet når det skal skrives gode avtaler. Det kan være lurt å tenke gjennom punktene nedenfor før dere skriver avtalen:

  • Hva ønsker barnet?
  • Mitt behov og barnets behov?
  • Hvordan bygge gode sterke bånd mellom oss  og barnet?
  • Hvordan ivareta at barnet kan ha gode relasjoner til venner (antakelig flere ulike vennegjenger), besteforeldre, tanter og onkler?
  • Hvordan ivareta barnets trygghet fra begge sine foreldre i forhold til Covid-19?

Ferier

Ferier er jo noe som de fleste ser frem til. Ofte er det hensiktsmessig å lage en avtale om hvordan man lager avtaler om ferier, istedenfor tidspunkt for ferie. Slik får gode, årlig prosesser, som forutsigbarhet for både foreldre som barn. Kanskje finnes det ikke en rettferdig løsning, men rekke løsninger. Og en rettferdig løsning er ikke nødvendigvis en løsning der barnet fordeler tiden likt mellom foreldrene. Barn trenger at foreldre tåler avvik fra avtalen.

Barnets ønsker

Barn lærer i dag om sine rettigheter til å bli hørt. Utfordringen kan være å få de voksne til å lytte, og spesielt når barnet ønsker noe annet enn foreldrene. Barneombudet får mange henvendelser fra barn som ikke er fornøyde med hvordan ting ble i praksis, eller som etter en tid ønsker endring. Eldre barn er mindre fleksible og har ofte ønske om å ikke veksle så ofte mellom foreldrene.

Når foreldre går fra hverandre skal barna skjermes fra konflikter, men barna skal ikke skjermes fra spørsmål. Barn har spørsmål og ønsker som preget livet her og nå slik som venner, Covid-19, skolen fremover, likeså spørmål om fremtiden om hvordan den vil fortone seg. Det er viktig å ivareta barns rett til å bli hørt.

Artikkelen er skrevet av Harstad og Narvik Familievernkontor - Bufetat, region nord.