Jakten på det perfekte kan gå i veien for en god jul.

Artikkelen er skrevet av psykologspesialist Anne Karin Arvola og klinisk sosionom Torgeir Finsås ved Harstad og Narvik Familievernkontor - Bufetat, Region nord. Artikkelen har stått på trykk i Fremover.

Folk er forskjellige og det finnes ikke en fasit på hvordan en vellykket julefeiring skal være. Det blir ikke lettere å finne det ut når vi bombarderes av «må ha» og «må gjøre» i lunsjpausene, sosiale media og i reklamen som strømmer på i disse dager. Og selv har vi med oss forventninger ut i fra familietradisjoner.  På ei tid av året der folk ikke har så mye overskudd igjen etter sommeren, kan vi lett bli revet med slik at jula blir mer stress enn kos.

Hva er viktigst for deg i jula?

Det kan være nyttig å stoppe opp og tenke over hva som er det viktigste for at du skal ha ei god julefeiring i år, med de livsbetingelser du og dine har nå.

Er det viktigst at huset skal være tipp-topp og pyntet inni og utenpå? I så fall går det på bekostning av sosialt samvær og hyggelige stunder før jul. Det vil kreve energi, og mange ganger skape stress.

Er det viktigst at du skal få intense festopplevelser? I så fall kan det hende at for stort rusbruk er nærliggende, og at den rusede utgaven av deg selv heller bidrar til ulykke enn lykke hos dine nærmeste. Særlig trist kan det bli for barn.

Eller er målet ditt at du skal være opplagt og tilstedeværende. At du skal kose deg med gode stunder med familie og venner, og være en trygg og forutsigbar forelder om du har barn. I så fall må du kanskje velge bort noen tradisjoner som kan skape stress, og tenke mer i retning av det småkoselige enn den «perfekte festligheten».

Jag etter det perfekte

Dersom du overvurderer din arbeidskapasitet eller prioriterer å ha alt på stell til jul, kan du bli fryktelig sliten og stresset. Mange reagerer med «kort lunte» når de er i slikt modus, bli irritabel, ja til og med høyrøstet og urettferdig. Hjemmet kan fylles med konflikt i stedet for den fredelige lykken, -som du heller kunne tenkt deg. Med stresset får du tunnel-syn der gjøremålene er i fokus, og risikoen er stor for at du ikke ser verken andres behov eller andres vennlighet.

Men kanskje du er blant de som takler bra ha det travelt? Etter jul kan du likevel sitte igjen med en følelse av å ha feilprioritert. Det du egentlig ønsket deg var tid og overskudd til felles aktiviteter med dine barn, eller trengte du litt rom for deg selv. For å ha fått til dette, måtte noe annet blitt prioritert bort. Slik er det bare.

Jul etter samlivsbrudd

Fordi jula tradisjonelt sett er barnas høytid, kan det komme sterke følelser av å ha mislyktes når mor og far ikke greier å leve sammen. Det som er viktigst for barn, er å slippe å oppleve at alt blir feil, enten for den ene eller for den andre forelderen.  Vær enige overfor deres barn om hvor de skal feire juledagene, og vis dem at du både er glad for å være sammen med dem, og at du godt kan tåle å være alene.

Når det gjelder fordeling av juledagene, kan foreldre ha så store forventninger til julefeiringen og alle tradisjonene, at barna må fly i skytteltrafikk hit og dit. Åpne gaver hos mamma, hilse på farfar og farmor, hjem til pappa for å feire der, mormor og morfar på første juledag – puh! La barna (og deg selv) få litt ro i jula. Husk at juletradisjoner ikke skal være et stress og en tvangstrøye. Det er trolig gode muligheter til å lage hyggelige familietradisjoner og sammenkomster ellers i året også. 

Tenk framover

Jula er noen dager midtvinters. Gud skje lov, sier noen, og tenker på lyset, den religiøse høytiden, musikken, julepakkene eller mat. Mens for andre er det skrekk og gru. Uansett hvordan forventningene er, ha i mente at i løpet av året kommer mange andre anledninger til å ha det sosialt og hyggelig også. Og hvordan du som voksen planlegger og oppfører deg i jula, virker inn på ditt forhold til barn og andre familiemedlemmer eller venner framover.