«Hei! Vi er en familie med to barn på fire og sju. Vi har bestilt oss sydentur i sommer, og da vi var på besøk hos svigermor og svigerfar forrige helg uttrykte de et sterkt ønske om å reise sammen med oss. Det er hyggelig nok, men to uker sammen synes jeg blir i drøyeste laget av forskjellige grunner. Svigermor er blant annet ganske flink til å ‘blande’ seg opp i barneoppdragelsen. Mannen min virker likegyldig til om de blir med eller ikke, mens jeg er sterkt imot. Hvordan legger jeg fram dette uten at familieforholdene ødelegges?», hilsen mor.

To sandaler som ligger på stranden

Svaret er skrevet av Birgith Røe, familieterapeut ved Familievernkontoret Øvre Romerike Glåmdal - Bufetat, Region øst.

Ja, nå er det snart ferietid, og dette dilemmaet som du beskriver er det nok flere som gjenkjenner. Det kan være svigerforeldre, andre venner eller familie som ønsker eller ikke ønsker å tilbringe dyrekjøpte fridager sammen, og det kan være vanskelig å gjøre alle til lags, samt unngå å såre noen.

Gamle familietradisjoner

Nå synes du kanskje det kommer et litt annet svar enn du hadde tenkt deg, men la meg begynne med å si noe om gamle dager. Før i tiden var det nok mer vanlig at familiene gjorde ting sammen, både med tanke på arbeid og fritid. Gamle og unge hjalp hverandre, de eldre passet på de små mens de voksne jobbet, osv. I dag er det ofte like vanlig at besteforeldre ikke har tid, eller bruker mer tid på selvrealisering enn å være mye tilgjengelige for barnebarna.

I noen familier er det mange som bor tett i nærheten av hverandre, og som er vant til at mange ting nettopp gjøres sammen. Onkler, tanter, besteforeldre og barnebarn har felles middager og aktiviteter. Andre familier bor langt fra hverandre, og det er ikke naturlig å dele tid og gjøremål sammen. Noen går godt sammen med alle det meste av tiden, mens det i andre familier er opplest og vedtatt at det er best å holde litt avstand. Nå vet jeg jo ikke hva som er vanlig i din familiesituasjon, men du sier i alle fall at mannen din virker likegyldig. Ja, han er kanskje det, eller så har han kanskje ikke tenkt så mye på det?

Hva er best for alle?

Du har i alle fall kjent etter, og for deg er ikke dette greit. Da har du kommet et stykke på vei, tenker jeg. Å tørre å kjenne etter, samt være ærlig og sette ord på dette er en god start. Om du ikke er komfortabel med ferieløsningen vil dette trolig også få innvirkning på resten av gjengen. En ferie er jo i utgangspunktet en mulighet til å få et pusterom, samt gjøre noe som man har lyst til. Slik jeg forstår det, så er det kjernefamilien som har bestilt tur, det vil si dere fire. Da er det fire forskjellige behov som skal dekkes.

Det er dere voksne som bestemmer, men dere kjenner barna, og vet noe om hvordan de best kan ivaretas og trives. Vil de få det bedre eller dårligere om farfar og farmor er med hele tiden? Hva med deg og mannen din? Vil det bli en avlastning for dere som foreldre, slik at dere av og til kan gjøre egne ting, eller blir du mer stresset av at svigermor driver egen oppdragerpraksis? Kanskje du også gjør lurt i å tenke igjennom hvor mye påvirkning svigermors barneoppdragelse i en slik ferie vil telle i det store og hele. Det er jo du og mannen din som har resten av året? Det vil selvfølgelig utgjøre en forskjell om svigermors påvirkning med tanke på barna stadig skjer, eller om dette er unntakene.

Ta praten

Jeg tenker at det kan være mange tema som du og mannen din kan gjøre lurt i å snakke om rundt denne ferien uansett hva dere bestemmer dere for. Du kan for eksempel starte med å be om en prat med mannen din før videre beslutninger tas angående denne turen. Start med å si at du har tenkt litt på denne turen, og hvordan den kan bli best mulig for alle. Dette er viktig for deg, og la ham forstå at det er nødvendig å snakke om det, uten at dette skal føles som et ultimatum. Om ikke alle trives, blir det ingen god ferie.

Begynn med deg selv som eksempel, og tenk over og fortell ham hva dine behov og forventninger til denne ferien er, og spør så mannen din om det samme.  Hvordan kan dere legge til rette for både barna og dere selv innenfor disse ønskene? Kan dere dele dere opp, slik at begge får noe egentid om det er et ønske, eller viser det seg at det heller er et ønske at begge to skal få tid til samlivet på ferie som kjærester?

Om det er det ene eller det andre, kan dere da bruke besteforeldrene som en hjelp til å innfri noen av disse forventningene. Om det blir til at de skal være med, så behøver de kanskje ikke være med under hele perioden? Det er også forskjell på om dere synes det er greit å ha svigers tett innpå, eller med noe avstand. Alt dette er det jo best at dere to først snakker om, og så presenterer noe sammen, som dere begge føler at dere kan gå for når dere gir en tilbakemelding til svigerforeldrene.

Våre menneskelige behov

I denne samtalen med mannen din kan du gå litt pedagogisk til verks, og snakke om hvordan dekke de forskjellige behovene alle mennesker har, uansett alder og kjønn:

Vi har de fysiologiske behovene som mat, vann tak over hodet, fysisk utfoldelse og søvn. Får vi ikke nok av dette, er ingen av oss heller motiverte for å få tilfredsstilt andre behov. Hvem som legger seg når? Blir vi enige om på restaurantbesøket?

Så har vi behovet for trygghet, hvor følelsen av sikkerhet, beskyttelse, stabilitet og orden ligger iboende i oss alle. Hvem tar ansvaret for de små ved bassenget? Hvordan beskytte hverandre for overbelastning av ansvar og oppgaver?

Videre har vi alle våre sosiale behov, som omhandler behovet for kjærlighet, vennskap og fellesskap. Dette med å høre til, eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Føler vi oss for eksempel akseptert av familie, venner og naboer, så vil dette styrke oss som individer. Er det en eller noen som sier de er glade i meg på denne ferien, gjør vennetjenester og tar ansvar for familiegruppen?

Respekt og anseelse, er også viktige begreper for de fleste av oss. Har vi status i gruppa eller familien? Blir vi anerkjent for den vi er og det vi gjør, så vil dette gi oss både selvtillit og selvrespekt. Er det noen som ser at jeg nå la til rette, og at det nå er min tur til å bestemme?

Så har vi behovet for selvrealisering, som kan innebære å gjøre noe vi drømmer om, få delta i opplevelser eller utfordringer som gjør oss kreative og glade. Skal vi la pappa få en dag på motorsykkel rundt øya alene, eller la mamma få synge karaoke uansett utfall?

Dette var bare ment som noen konkrete tips med tanke på den samtalen dere to nok bør ta før dere snakker med svigerforeldrene til mannen din. Om dere blir enige om at de kan være med helt eller delvis, så kan det jo hende at de overrasker dere med sine ønsker, tanker og forventninger angående ferien de også.

Blir disse tankene lagt frem på en måte som gjør at alle føler seg sett og hørt, så vil jeg også tro at det blir respektert uten såre følelser at dere fire drar alene, om det blir utfallet. Lykke til og god ferie!